Rt-1979-829
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1979-05-07 |
| Publisert: | Rt-1979-829 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 156K/1979 |
| Parter: | A (advokat Tor Eggesvik) mot Oslo kommune (kommuneadvokat Audvar Os). |
| Forfatter: | Mellbye, Løchen, Skåre |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §54, §404 |
Dommerne Mellbye, Løchen og Skåre.
A reiste i 1977 sak mot Oslo kommune med påstand om at tvangsinnleggelse av ham på Gaustad Sykehus i tiden 14. juli - 8. august 1960 skullle kjennes uberettiget. Kommunen påsto søksmålet avvist under henvisning til tvistemålslovens §54.
Oslo byrett avsa kjennelse for at saken skulle fremmes, og lagmannsretten stadfestet denne kjennelse. Etter kjæremål opphevet Høyesteretts kjæremålsutvalg lagmannsrettens kjennelse og hjemviste saken til lagmannsretten til fortsatt behandling. Om den tidligere behandling av saken vises det til Rt-1978-1571.
Ved den nye behandling kom lagmannsretten til at saken måtte avvises fra byretten. A påkjærte denne avgjørelse til kjæremålsutvalget.
Side:830
Som grunnlag for kjæremålet viste han til vanskeligheter med å få visum til USA, at han ble utsatt for særbehandling i foreningslivet, at han møtte vanskeligheter ved søknad om arbeid m.v. Endelig viste han til at lagmannsretten ikke hadde behandlet det forhold at Ullevål Sykehus hadde nektet å utlevere journaler angående tvangsinnleggelsen.
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerket:
«Kjæremålet gjelder lagmannsrettens avgjørelse av et kjæremål. Kjæremålsutvalgets kompetanse er da etter tvistemålslovens §404 begrenset til å gjelde lagmannsrettens tolking av tvistemålslovens §54, mens derimot lagmannsrettens bevisbedømmelse vedrørende det faktiske grunnlag for avgjørelsen og lagmannsrettens konkrete lovanvendelse ikke kan prøves. Kjæremålserklæringen støtter seg imidlertid nettopp på uenighet i lagmannsrettens bevisbedømmelse. Kjæremålet må derfor avvises.
Når det gjelder det som fra den kjærende parts side er anført om sykejournalene peker kjæremålsutvalget på at dette spørsmål ikke har vært fremme for lagmannsretten. Det er da ingen feil at lagmannsretten ikke har uttalt seg herom.
Etter omstendighetene tilkjennes ikke saksomkostninger.»