Rt-1978-1306

Instans:	Høyesterett - Kjennelse
Dato:	1978-11-10
Publisert:	Rt-1978-1306
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	L.nr. 166B/1978
Parter:	Statsadvokat Ragnar Roaldset, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Hans Stenberg-Nilsen).
Forfatter:	Lorentzen, Skåre, Elstad, Tønseth, Andreas Endresen
Lovhenvisninger:	Straffeloven (1902) §45, Veitrafikkloven (1965) §22, §44, §31, §3

Dommer Lorentzen: Politimesteren i Hordaland reiste 21. desember 1977 tiltale mot A for forseelse mot vegtrafikklovens §31 første og annet ledd, jfr. §22 første ledd og mot lovens §31 første ledd, jfr. §3. Grunnlaget for tiltalen var at A natt til 23. oktober 1977 kjørte bil mens han var påvirket av alkohol, og at han kjørte utfor vegen fordi han ikke var tilstrekkelig aktpågivende og varsom.

Midhordland herredsrett avsa 20. juli 1978 dom med denne domsslutning:

«Tiltalte A frifinnes.»

Om saksforholdet viser jeg til herredsrettens domsgrunner.

Politimesteren i Hordaland har påanket dommen til Høyesterett. Anken gjelder i første rekke saksbehandlingen, idet det blir hevdet at domsgrunnene er uklare og utilstrekkelige. Av referatet av den sakkyndiges muntlige forklaring fremgår det ikke om den atypiske rus førte til bevisstløshet eller bare til nedsatt bevissthet. Retten synes ikke å ha vurdert om hukommelsestapet fra midnatt skyldtes den etterfølgende hjernerystelse. Videre er det en feil at herredsretten ikke har tatt standpunkt til om det forelå beruselse før hukommelsestapet inntrådte. Det burde ha vært innhentet sakkyndig uttalelse om det som ble drukket før midnatt kunne ha ført til så høyt alkoholinnhold i blodet som 0,5 %..

Anken gjelder også lovanvendelsen, idet det blir hevdet at herredsretten har stilt for små krav til aktsomheten. A burde ha regnet med at alkoholinntaket ville svekke hans dømmekraft, og at han kunne komme til å miste herredømmet over seg selv.

Jeg er kommet til at anken må forkastes.

Jeg forstår domsgrunnene slik at herredsretten har funnet bevist

Side:1307

at det forelå et tilfelle av atypisk rus, og at A var bevisstløs fra ca. kl. 2400. Det kunne nok ha vært ønskelig at den sakkyndiges muntlige forklaring, som retten synes å ha bygget på, hadde vært referert i større bredde. Det kan imidlertid ikke anses som en saksbehandlingsfeil at forklaringen ikke er mer utførlig gjengitt.

Spørsmålet om tiltaltes beruselse var selvforskyldt, jfr. straffelovens §45, avhenger i det foreliggende tilfelle av om hans alkoholinntak før bevisstløsheten inntrådte, var slik at han burde regne med at han kunne miste kontrollen over seg selv. Herredsretten har lagt til grunn at A drakk en cocktail like etter at han ankom til selskapet ved 20.30-tiden, at han drakk en halvflaske pils til maten, og at han tok en vanlig pjolter senere på kvelden. Retten uttaler ellers blant annet: «Tiltalte hadde aldri før reagert a-typisk på alkohol og hadde aldri hatt hukommelsestap som følge av alkoholbruk. Han visste ikke om hjerneskadene før han ble undersøkt av dosent Strandjord etter ulykken». Under disse omstendigheter finner jeg det klart at det moderate alkoholinntak i tiden fra kl. 2030 til midnatt ikke kan bebreides tiltalte som uaktsomt. Den fortsatte drikking etter at bevisstløsheten var inntrådt, kan da ikke anses som selvforskyldt.

I forbindelse med omtalen av tiltaltes alkoholinntak før midnatt uttaler herredsretten: «Dette kvantum var selvforskyldt, men det kan være tvilsomt om alene dette alkoholkonsum kunne ha ført til en høyere promille enn 0,5 da kjøringen fant sted kl. 0100». Det er noe uklart hvilken betydning retten tillegger promillegrensen i denne sammenheng. Da denne uklarhet ikke kan ha hatt noen betydning for domsresultatet, finner jeg ikke grunn til å gå nærmere inn på dette.

Jeg stemmer for denne

kjennelse:

Anken forkastes.

Dommer Skåre: Jeg er enig med førstvoterende.

Dommerne Elstad, Tønseth og Andreas Endresen: Likeså.

Av herredsrettens dom (sorenskriver Arne Heldal med domsmenn): - - -

Tiltalte er født xx.xx.44 og er gartner. - - -

På grunnlag av det som fremkom under hovedforhandlingen, finner retten bevist:

Tiltalte var den 22.10.77 invitert i selskap hos B på - - -og ankom dit i egen bil SN 64084 ca. kl. 20.30. Det var hans hensikt å la bilen stå der om natten og ta drosje hjem og så hente bilen den neste dag. Ved ankomsten drakk tiltalte ett glass cocktail og under middagen en halv flaske pils og senere før midnatt ett glass vodka med mineralvann. Det var et selskap på i alt 16 personer. Tiltalte erindrer at han danset en god del, men hevder at han intet kan huske fra litt over midnatt. Retten legger til grunn at tiltalte uten å vite det må ha drukket en betydelig mengde alkohol etter at hukommelsestapet inntråtte. Det er på det rene at tiltalte - antagelig ca. kl. 01.00 den 23.10.77 - forlot selskapet uten sko, frakk og jakke på tross av regnvær og

Side:1308

satte seg inn i SN 64084 og kjørte i retning av sitt hjem på X som ligger i en avstand av ca. 3,5 km. Ca. 800 meter nord for krysset rv. 555/Møvikvegen ble tiltalte for sent oppmerksom på at han kjørte inn i en kurve. Bilen skar utfor kjørebanen slik at tiltalte mistet herredømmet over den. Den kjørte inn i et tre og ble totalskadd. Det kom folk til som tilkalte lensmannsbetjent Arild Brubakk som fikk tiltalte ut av bilen og først til lensmannskontoret og deretter til lege på Bildøy, hvor det kl. 02.45 ble tatt blodprøve av tiltalte med resultat 2,00 promille som middelverdi. Tiltalte pådro seg hjernerystelse og kutt og skrubbsår i ansiktet og på armene. Tiltalte hevder og retten legger til grunn at han intet husker fra ca. midnatt og til neste morgen.

Den oppnevnte nevrologiske sakkyndige, dosent Strandjord, uttalte for retten som sin konklusjon at det er rimelig å anta at det her foreligger et tilfelle av a-typisk rus på grunn av tidligere ervervede hjerneskader som dosent Strandjord hadde konstatert ved undersøkelse etter biluhellet. Aktor var enig i at det her dreier seg om et tilfelle av a-typisk rus.

Tiltalte har i retten forklart at han aldri har hatt liknende hukommelsestap til tross for like store, eller større inntak av alkohol. Retten finner ikke grunn til å dra dette utsagn i tvil. Tiltalte må ha drukket vesentlig mere alkohol enn han husker for å oppnå en promille på 2.00 kl. 02.45. Retten legger til grunn at disse alkoholkvanta ble satt til livs etter at hukommelsestapet oppsto.

Avgjørende for om tiltalte skal kunne straffedømmes må etter rettens oppfatning være om rusen var selvforskylt, jfr. strl. §45. Retten viser her til dom i Rt-1967-688, særlig 689 nederst og 690 øverst.

Tiltalte hadde da hukommelsestapet (bevisstløsheten) inntrådte i løpet av 3 1/2 time drukket en cocktail, 1/2 flaske pils og en vanlig pjolter. Dette kvantum var selvforskyldt, men det kan være tvilsomt om alene dette alkoholkonsum kunne ha ført til en høyere promille enn 0,5 da kjøringen fant sted kl. 01.00. Det kvantum som tiltalte drakk etter midnatt var ikke selvforskylt, og det var det som gjorde at han fikk den høye alkoholkonsentrasjon i blodet og som fikk ham til umotivert å forlate selskapet og kjøre bil. Tiltalte hadde aldri før reagert a-typisk på alkohol og hadde aldri hatt hukommelsestap som følge av alkoholbruk. Han visste ikke om hjerneskadene før han ble undersøkt av dosent Strandjord etter ulykken. Han hadde derfor ingen grunn til å anta at det forholdsvis beskjedne konsum han inntok frem til midnatt skulle medføre bevisstløshet. På dette grunnlag er retten kommet til at strl. §45 ikke er anvendelig i dette tilfelle. Tiltaltes bevisstløshet var ikke selvforskylt og han kan derfor ikke straffedømmes, jfr. strl. §44.

Bevisstløsheten refererer seg til begge tiltalens punkter som tiltalte følgelig frifinnes for.

Dommen er enstemmig.