Rt-1967-688
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1967-05-27 |
| Publisert: | Rt-1967-688 |
| Stikkord: | (Atypisk rus-dommen), Strafferett, Drap, Atypisk rus, Straffutmåling, Særdeles formildende omstendigheter |
| Sammendrag: | Saken gjaldt spørsmål om straffutmåling for drap i et tilfelle der en drapshandling var begått under rus som hadde medført bevisstløshet og rusen hadde vært atypisk. Spørsmålet var om drapshandlingen hadde skjedd under særdeles formildende omstendigheter. |
| Saksgang: | Agder lagmannsrett 10.03.1967 - Høyesterett L.nr. 59/1967 |
| Parter: | Påtalemyndigheten (riksadvokatfullmektig Håkon Wiker) mot A (høyesterettsadvokat Knut Blom) |
| Forfatter: | Endresen, Bahr, Nygaard, Stabel, Berger |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §45, §56, §233, §326, §392, §39, §49, §62, Straffeprosessloven (1887) §346 |
Dommer Endresen: I straffesak mot Øyvind Andersen som er født xx.xx.1947, avsa Agder lagmannsrett 10. mars 1967 dom med denne domsslutning:
«A dømmes for forbrytelser mot straffelovens §233 første ledd samt §233 første ledd jfr. §49 - sammenholdt med §62 - til fengsel i 5 - fem - år med fradrag av 145 dager for varetektsfengsel. Han frifinnes for tiltalen for forbrytelse mot straffelovens §233 første ledd jfr. §49 for så vidt B angår.
Påtalemyndigheten bemyndiges til for et tidsrom av inntil 5 - fem - år å anvende sikringsmidler som angitt i straffelovens §39 nr. 1 a-f.
Saksomkostninger ilegges ikke.»
Saksforholdet fremgår av lagmannsrettens domsgrunner.
Domfelte har med tilslutning av sin far som verge påanket dommen til Høyesterett. Anken gjelder lovanvendelsen og straffutmålingen.
Side:689
Når det gjelder anken over lovanvendelsen, anføres det i ankeerklæringen for det første at domfelte var utilregnelig i gjerningsøyeblikket på grunn av bevisstløshet; han kan da ikke subjektivt belastes for de handlinger han har foretatt. Jeg går ikke nærmere inn på dette, idet det uttrykkelig bestemmes i straffelovens §45 at bevisstløshet som er en følge av selvforskyldt rus, ikke utelukker straff.
Domfelte gjør videre gjeldende at lagmannsretten har lagt til grunn en uriktig oppfatning av begrepet «selvforskyldt rus». Han viser i denne forbindelse til følgende avsnitt av lagmannens rettsbelæring som etter begjæring fra forsvareren for lagmannsretten ble protokollert: «At rusen er selvforskyldt er ikke det samme som at tiltalte bevisst har beruset seg. At rusen er selvforskyldt vil nærmest si at han har opptrådt uaktsomt. Spørsmålet blir om det kan legges tiltalte til last at han tok til seg et så stort kvantum alkohol at han måtte regne med muligheten av å miste kontrollen over seg selv. Det er nok at rusen kan bebreides ham, det kreves ikke at han kunne regne med at han skulle bli bevisstløs. Hovedregelen vil være at en alkoholrus vil være selvforskyldt, det skal særlige omstendigheter til for å anta det motsatte. For øvrig vil det i grensetilfellene bli en skjønnssak om beruselsen er selvforskyldt.»
Domfeldtes forsvarer for Høyesterett har gjort gjeldende at denne rettsbelæring dels gir uriktig, dels utilstrekkelig veiledning. Det er riktig at kravet til at rusen skal være selvforskyldt nærmest innebærer at det skal være uaktsomt ikke å regne med at det fortærte alkoholkvantum kunne medføre beruselse, men rettsbelæringen sier intet om hvilken grad av påvirkning som etter straffelovens §45 må være til stede for at beruselse skal foreligge. Selv når beskjedne alkoholmengder inntas, vil vedkommendes sinnstilstand uvegerlig påvirkes uten at dette er ensbetydende med at det foreligger beruselse; toleransegrensen kan også være hevet gjennom tilvenning. I det foreliggende tilfelle var domfeltes handlinger en følge av patologisk rus og lå utenfor hva han kunne tenke seg muligheten av, idet det ikke fra tidligere forelå noe som varslet om at han kunne reagere atypisk på alkohol. Det er videre - hevdes det - uriktig når det i rettsbelæringen rent generelt anføres at alkoholrus som en hovedregel vil være selvforskylt, en slik presumpsjon kan nemlig ikke gjelde for atypisk rus.
Jeg finner at anken over lovanvendelsen ikke kan føre frem. Det fremgår av dommen at lagmannsretten har funnet at de handlinger domfellelsen gjelder, er begått under en rus som har medført bevisstløshet, og at denne rus har vært av patologisk eller atypisk karakter. Jeg må gå ut fra at det samme har vært fremhevet i rettsbelæringen og er lagt til grunn av lagretten. Det er etter rettspraksis på det rene at den omstendighet at rusen har vært atypisk ikke utelukker at bestemmelsen i straffelovens §45 får anvendelse, jfr. Høyesteretts dom i Rt-1963-46 flg. Jeg kan for mitt vedkommende ikke finne at den protokollerte rettsbelæring er vill-ledende eller utilstrekkelig. Dersom det fortærte alkoholkvantum hadde vært beskjedent, kunne det ha vært grunn
Side:690
til mer konkret å gå nærmere inn på om det her forelå særlige omstendigheter som kunne medføre at rusen ikke kunne betegnes som selvforskyldt. I dette tilfelle er det imidlertid på det rene at blodprøven viste en alkoholkonsentrasjon på 1,64 promille, hvortil kommer den alkoholmengde som ble forbrent i tiden mellom gjerningsøyeblikket og blodprøvetakingen; i brev av 20. mai 1967 fra Laboratoriet for blodalkoholanalyser regnes med en alkoholkonsentrasjon i gjerningsøyeblikket på 2 promille. I lagmannsrettens dom anføres at domfelte i hvert fall hadde drukket 7 halvflasker eksportøl, i brevet fra Laboratoriet for blodalkoholanalyser regnes med 8-9 flasker. Det er på denne bakgrunn - som jeg må gå ut fra har vært fremhevet av lagmannen i ikke-protokollerte deler av rettsbelæringen - at det protokollerte avsnitt må ses. Det må etter min mening være riktig at det avgjørende blir om det kan legges domfelte til last at han tok til seg et så stort kvantum alkohol at han måtte regne med muligheten av å miste kontrollen over seg selv, og dette må lagretten ha ment at det kunne. At det dreiet seg om atypisk rus, kan ikke utelukke at rusen anses selvforskyldt, og det uansett om domfelte ikke hadde erfaring for atypisk rus fra tidligere.
Anken over straffutmålingen går ut på at lagmannsretten har utmålt straffen for strengt, særlig burde betinget straff vært anvendt for den gjenstående del av straffetiden. I ankeerklæringen anføres bl.a.: «Jeg peker i den forbindelse på det som er sagt foran, at jeg aldri tidligere har merket at jeg ikke hadde herredømme over meg selv når jeg har drukket noe, og på den fullstendige mangel for motiv for mine handlinger. Det er rene og uforklarlige impulshandlinger fra min side det har vært tale om. Dertil kommer at jeg var nokså nøyaktig 19 år da handlingen skjedde og har nå sittet 1/2 år i fengsel. Jeg tilføyet meg selv et skudd i hodet ved anledningen, er fortsatt delvis lammet i den ene siden etter dette, og det er usikkert om jeg noen gang får den fulle førlighet igjen. - Jeg vil ikke ha noen vanskeligheter ved å holde meg fra alkohol når jeg kommer ut igjen - det har aldri vært noe problem for meg - og jeg kommer aldri til å ta hånd i noe skytevåpen igjen. - Jeg tilføyer for øvrig at jeg i alle fall gjerne vil komme over på sikring snarest mulig og uansett resultatet av denne anken.»
Når bevisstløshet som er følge av atypisk rus, ikke utelukker straff, er det ut fra generalpreventive hensyn. Det ville også være i strid med lovgivernes intensjoner om forøveren av straffbare handlinger av en så alvorlig karakter som denne sak gjelder, skulle bli behandlet lemfeldig. På den annen side har lagretten svart bekreftende på spørsmålet om det foreligger særdeles formildende omstendigheter, og lagmannsretten har funnet at vilkårene for å anvende straffelovens §56 nr. 2 er til stede. Jeg er enig i dette og antar at det kan være grunn til å gå ytterligere under minstestraffen i straffelovens §233. Det dreier seg om meningsløse og uforståelige handlinger som domfelte aldri ville ha foretatt uten i atypisk rus. Jeg er blitt stående ved en straff av fengsel i 4 år som passende, idet jeg også ser hen til at
Side:691
Justisdepartementet etter straffelovens §39 nr. 5 vil kunne treffe bestemmelse om at en del av straffen skal bortfalle dersom domfelte blir overført til sikring. Etter sakens art finner jeg ikke grunnlag for å gjøre reststraffen betinget.
Domfelte har etter lagmannsrettens dom sittet ytterligere 78 dager i varetektsfengsel som han må få fradrag for.
Jeg stemmer for denne
I lagmannsrettens dom gjøres den endring at straffen settes til fengsel i 4 - fire - år med fradrag av 223 - to hundre og tjuetre - dager for varetektsfengsel.
Dommer Bahr: Jeg er enig med førstvoterende.
Dommerne >Nygaard, Stabel og Berger: Likeså.
Av lagmannsrettens dom (lagdommerne Harald Loe og sorenskriverne Paul Johnsrud og Kaare Hageler):
Lagretten er forelagt 3 hovedspørsmål, det første om tiltalte er skyldig i drap på C og de 2 øvrige om han er skyldig i drapsforsøk overfor D og B. Ved lagrettens kjennelse som retten har lagt til grunn er tiltalte kjent skyldig i drap på C og drapsforsøk på D mens lagretten har svart benektende på spørsmål om han er skyldig i drapsforsøk på B. Tiltalte blir etter dette å dømme for forbrytelse mot strl. §233 første ledd samt §233, 1. ledd jfr. §49 alt sammenholdt med §62.
A har etter endt skolegang vært visergutt og i lære som viklemontør inntil han i 1963 var en kort tid til sjøs. Etter hjemkomsten arbeidet han en kortere tid på en trevarefabrikk og har i de siste par år påny vært i lære som viklemontør. Han er ugift og uformuende og bosatt hos sine foreldre i Kristiansand. Han er tidligere ustraffet men botlagt den 14.1.1966 av politimesteren i Kristiansand for forseelse mot straffel. §392 første ledd og §326 nr. 1.
Ved straffeutmålingen har retten lagt dette hendelsesforløp til grunn:
Lørdag 15. oktober 1966 møttes tiltalte og hans jevnårige kamerater C, D og E i middagstiden. De kjøpte tilsammen 45 flasker eksportøl, hvorav tiltalte 15 flasker. De dro opp i Baneheia og begynte å drikke ca. kl. 16. Hit kom også B. Ca. kl. 18.30 dro samtlige til tiltaltes hjem i Henrik Wergelandsgt. 22 og gikk inn på hans værelse. Da foreldrene gikk ut ved 19 tiden gikk de inn i stuen. De drakk noe her også. Her inne ble det noe småkrangel mellom C og E, og tiltalte er tydeligvis blitt irritert. Han hadde inntil da drukket ihvertfall 7 flasker eksportøl. Tiltalte gikk ut av stuen og har hentet sin lugerpistol som han ladet på soveværelset. Han tok den med seg inn i stuen og satte seg i en stol. Han skjøt så et skudd i gulvet. De andre har reagert med å prøve å få våpenet fra ham. Tiltalte skjøt så C i hodet så han falt. Så har han skutt 3 skudd som samtlige traff D. I alt har han skutt 6 eller 7 skudd. Et skudd som sannsynligvis
Side:692
har gått først gjennom Ds kne traff B. Det siste skudd rettet tiltalte mot seg selv og ble rammet av streifskudd i hodet og falt om.
Ved straffeutmålingen er i skjerpende retning ikke noe spesielt å bemerke. I samsvar med straffepr.l. §346 er lagretten forelagt spørsmålet om de straffbare handlinger tiltalte er kjent skyldig i er begått under særdeles formildende omstendigheter, og lagretten har besvart dette spørsmål bekreftende. De psykiatrisk sakkyndige, avdelingslæge Kjell Noreik og reservelæge Hans Jakob Stang, har uttalt at tiltalte var bevisstløs som følge av patologisk rus i gjerningsøyeblikket. Retten finner at vilkårene for å gå under minstestraffen for drap er tilstede, jfr. strl. §56, nr. 2 idet det har foreligget bevisstløshet som følge av selvforskyldt rus og tiltalte ikke har beruset seg med det forsett å utføre handlingene. Det dreier seg om impulshandlinger og som er begått av en ganske ung gutt.
Straffen finnes passende å burde settes til fengsel i 5 - fem - år. Herfra går 145 dager for utholdt varetektsfengsel. Man kan ikke finne at det er grunnlag for å gjøre straffen betinget.
I anledning av begjæringen om sikring, har de psykiatrisk sakkyndige uttalt at tiltalte på tidspunktet for de straffbare handlinger var bevisstløs som følge av patologisk rus og at det som følge av slik tilstand er fare for gjentagelse av straffbare handlinger. Lagretten har fått seg forelagt disse spørsmål:
«Er handlingen i de med ja besvarte spørsmål begått i bevisstløshet som skyldes selvforskyldt rus eller under en forbigående nedsettelse av bevisstheten?
Er det fare for at tiltalte A på grunn av sådan tilstand atter vil foreta straffbar handling?»
Lagretten har besvart begge spørsmål bekreftende. Retten er enig med lagretten. Man finner at påtalemyndigheten for et tidsrom av inntil 5 - fem - år bør bemyndiges til å anvende sikringsmidler som angitt i strl. §39 nr. 1 a-f. - - -