Rt-1985-58
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1985-01-18 |
| Publisert: | Rt-1985-58 (16-85) |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Kjennelse 18. januar 1985 i l.nr. 15/1985 |
| Parter: | Statsadvokat Lars Frønsdal, aktor mot 1. A, 2. B, 3. C (forsvarer høyesterettsadvokat Hans Stenberg-Nilsen). |
| Forfatter: | Løchen, Halvorsen, Backer, Langvand, Blom |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §350 |
Dommer Løchen: Uttrøndelag politikammer utferdiget 5. juli 1984 likelydende forelegg mot A, født xx.xx.1965, B, født xx.xx.1965, og C, født xx.xx.1965, for overtredelse av straffeloven §350 første ledd, som lyder:
«Med Bøder eller med Fængsel indtil 2 Maaneder straffes den, som ved Slagsmaal, Skrig, fornærmelig Opførsel eller anden utilbørlig Adfærd forstyrrer den almindelige Fred og Orden eller den lovlige Færdsel, eller som medvirker hertil.»
Grunnlaget for foreleggene var:
«mandag 30. april 1984, i tidsrommet 04.00/09.00 i X-fjorden, å ha seilt med et ubåtlignende fartøy, som de selv hadde bygget, i den hensikt å få befolkningen ved fjorden til å melde fra til offentlig myndighet om ubåtobservasjon, noe som førte til at flere personer meldte fra om dette til politiet, som foretok utrykning med båt og helikopter, eller medvirket hertil».
De siktede ble forelagt en bot på kr. 1000, subsidiært fengsel i 5 dager dersom boten ikke ble betalt.
Da foreleggene ikke ble vedtatt, oversendte Uttrøndelag politikammer saken til Fosen herredsrett til pådømmelse under henvisning til straffeprosessloven §377 fjerde ledd.
Ved herredsrettens dom av 16. oktober 1984 ble de tiltalte frifunnet.
Saksforholdet og de tiltaltes personlige forhold fremgår av dommen.
Uttrøndelag politikammer har påanket dommen på grunn av feil ved saksbehandlingen og lovanvendelsen. Anken over saksbehandlingen er frafalt under ankeforhandlingen. Når det gjelder lovanvendelsen, anføres det at herredsretten har tolket uttrykket «utilbørlig atferd» i straffeloven §350 første ledd for snevert. Uttrykket må ramme også annet enn bråk og larm. Det anføres videre at herredsretten har tolket uttrykket «forstyrrer den alminnelige fred og orden» uriktig. Det er heller ikke noe vilkår for anvendelsen av §350 at flere personer forstyrres.
Jeg er kommet til at anken må tas til følge.
Jeg peker først på de alvorlige virkninger falske ubåtalarmer kan ha. Det fremgår av en uttalelse fra Sjøforsvaret at enhver melding om ubåtlignende gjenstand alarmerer alle sjøfartsenheter opp til den operative ledelse. Tiltak fra forsvaret mot fremmede ubåter krever ressurser som må prioriteres, og kan hende fra andre viktige oppgaver. I dette tilfelle førte de tiltaltes opptreden til alarm av politiet og forsvaret og flyging med et redningshelikopter.
Jeg er enig med herredsretten i at de tiltaltes handling ikke omfattes av noen av de gjerningsbeskrivelser som er direkte oppregnet i §350 første ledd, og at den i tilfelle må falle inn under uttrykket «annen utilbørlig atferd». Derimot mener jeg det er uriktig lovanvendelse når herredsretten uttaler at «annen utilbørlig atferd» må ha en likhet med de oppregnede handlinger, og at det er et ufravikelig fellestrekk ved rettspraksis at det bare er bråk og larm som er blitt straffet. Jeg viser til Rt-1980-1488, hvor steinkasting mot politiet ble straffet etter §350. Uttrykket dekker språklig alle former for utilbørlige handlinger, og jeg finner ikke grunnlag for å tolke det innskrenkende.
Jeg er enig med påtalemyndigheten i at det heller ikke er noe vilkår for å anvende §350 at et større antall personer forstyrres, jfr. Rt-1983-647.
Jeg mener i motsetning til herredsretten at det må anses som en utilbørlig atferd som forstyrrer den alminnelige fred og orden, å rigge til og seile med en ubåtlignende farkost med den virkning at politiet og forsvaret alarmeres. Jeg peker på at handlingen skjedde i forbindelse med en ubåtsøking ved Trøndelagskysten i dagene før. Den omstendighet at det her dreier seg om en spøk i forbindelse med den forestående russefeiring kan ikke frata handlingen dens utilbørlige karakter.
Da herredsretten har bygd på en uriktig lovanvendelse, må dommen oppheves.
Jeg tilføyer at overtredelse av §350 krever forsett. De tiltalte har i herredsretten forklart at de håpet å kunne gi folk som bodde langs X-fjorden en liten støkk på morgenkvisten når de så den gjenstand som fløt på sjøen i og med at det i dagene forut hadde vært søk etter en fremmed ubåt på kysten i Æ. De var imidlertid overbevist om at når folk fant fram en kikkert og så på gjenstanden, ville de straks se at det ikke var en ubåt, slik at de regnet ikke med at politiet ville bli varslet. Jeg nevner at herredsretten ikke synes å ha tatt standpunkt til om forsett foreligger. Dette var det heller ikke nødvendig for retten å gjøre i og med at den fant at de tiltaltes handlinger ikke falt inn under uttrykket «annen utilbørlig atferd». Ved en eventuell ny behandling av saken må imidlertid dette spørsmål vurderes. Særlig med tanke på om de tiltalte forstod at deres atferd kunne utløse alarmering av politi og forsvarsenheter.
Jeg stemmer for denne kjennelse:
Herredsrettens dom med hovedforhandling oppheves.
Dommer Halvorsen: Jeg er enig med førstvoterende.
Kst. dommer Backer, dommerne Langvand og Blom: Likeså.
Av herredsrettens dom (sorenskriver Morten Gunnes med domsmenn): - - -
Retten finner bevist at følgende hendelsesforløp har funnet sted:
Tidlig på morgenen den 30. april 1984 seilte de tre tiltalte ut fra Y i en liten robåt. Robåten ble drevet av en liten påhengsmotor. På en flåte av korkplater rundt robåten hadde de av listeverk trukket med svart jordbruksplast laget et byggverk som skulle ligne et ubåttårn. De tre som satt i båten kunne bare se ut igjennom en åpning i plasten og var selv ikke synlig utenfra inne i byggverket. Utenpå plasten var ikke festet noen kjennetegn eller noe som lignet antenner. De gikk ut fra Y havn ved 4-tida i grålysninga.
De tre tiltalte var på denne tida alle elever ved - - - videregående skole i X. De var alle medlemmer av årets russestyre idet tiltalte nr. 1 var russepresident, tiltalte nr. 2 var blestsjef i russestyret og tiltalte nr. 3 var redaktør for russeavisa. Byggingen av det ubåttårnlignende byggverk var planlagt og utført i løpet av uka forut. De nødvendige materialer hadde kostet ca kr. 600,- og var blitt dekket av russekassa. Byggverket ble frakta til Y på en traktortilhenger. De observerte ikke at noen ble vekket idet de kjørte ned til Y havn.
De tre tiltalte opplyste i retten at hensikten med å lage byggverket og seile ut var at de ønsket å skape blest om årets Z-russ. Tanken var å få et godt innslag i årets russeavis samt å få pressedekning i lokalavisa - - - - Folket. De hadde på forhånd også kontakta N.R.K. s lokale korrespondent på Æ. Han var bedt om å møte på Y kai kl. 10.00 da de hadde beregnet å komme inn igjen. Han hadde imidlertid avslått idet han hadde annet arbeid fore. De tiltalte forklarte videre at de håpet å kunne gi folk som bodde langs X-fjorden en liten støkk på morgenkvisten når de så den gjenstand som fløt på sjøen i og med at det i dagene forut hadde vært søk etter en fremmed ubåt på kysten i Æ. De var imidlertid overbevist om at når folk fant fram en kikkert og så på gjenstanden ville de straks se at det ikke var en ubåt slik at de regnet ikke med at politiet ville bli varslet. De håpet imidlertid at folk ville sende melding til - - - - Folket slik at en journalist derfra møtte dem på kaia når de kom inn igjen. De hadde dessuten satt igjen en fjerdemann på kaia som hadde til oppgave å passe på at hjelp ble tilkalt dersom det skjedde en ulykkke og å melde fra til - - - - Folket dersom andre ikke gjorde det.
Vitnet nr. 1 observerte imidlertid ca kl. 04.55 det ubåtlignende byggverk i fjorden. Hun så på det i kikkert, hennes mann og en leieboer i huset så også på det og de ble enige om at det måtte være en ubåt i overflatestilling. De ringte vakthavende lensmannsbetjent ved Ørland lensmannskontor. Han ankom til Y kl. 05.15. I retten forklarte han at han kunne se en svart gjenstand som fløt i fjorden på den andre sida oppunder land ved Ø. Med blotte øye kunne han se at det liknet en ubåt. Han så på den med kikkert og ble overbevist om at det måtte være en ubåt. Han så ikke noen kjennetegn og så heller ikke noen antenner. Han varslet lensmannen over telefonen og vakthavende embetsmann ved Uttrøndelag Politikammer. Videre kontaktet han Ørland Flystasjon for å høre om fly var på vingene eller om de kunne ta av med redningshelikopteret. Etter at dette var gjort var han igjen ned til havna og så på nytt på gjenstanden. Først kunne han ikke se den fordi den hadde flyttet seg, men etter å ha kontaktet vitne nr. 1 igjen ble han opplyst at gjenstanden var lenger inne i fjorden og der så han den. Den hadde nå snudd på seg slik at han så den fra en annen kant. Den så ut som en firkantet kasse og var ikke særlig lik et ubåttårn. Han var imidlertid fortsatt overbevist om at det var en ubåt ettersom den hadde gått innover fjorden i mot vindretninga. Etter dette kjørte han til Ørland flystasjon. Redningshelikopteret tok av ca kl. 06.00. I dette var lensmannsbetjenten, lensmannen og to offiserer fra flystasjonen med. Idet de passerte Y trodde de fortsatt det var en ubåt i fjorden, men da de kom nærmere så de straks at det ikke kunne være det. De så det var et byggverk overtrukket med svart plast, det glinset i plasten og den blafret i vinden. De så også folk inne i dette byggverket. Politiaksjonen ble straks avblåst. - - -
Retten finner det klart at de tiltaltes handling på morgenen den 30. april 1984 ikke faller inn under noen av de gjerningsbeskrivelser som er direkte oppregnet i straffeloven §350 første ledd. Hvorvidt deres gjerning faller inn under uttrykket «annen utilbørlig handling» må avgjøres ved en tolkning av hva denne «oppsamlingsformulering» i bestemmelsen er ment å skulle ramme.
Ved tolkingen av uttrykket finner retten det riktig å ta utgangspunkt i den øvrige oppregning av handlinger som er straffbare etter bestemmelsen. Det er naturlig å forstå loven slik at de handlinger som skal kunne straffes fordi de faller inn under uttrykket «annen utilbørlig handling» må ha en likhet med de øvrige handlinger som er oppregnet slik at det blir sammenheng i gjerningsinnholdene i straffebudet. Innholdet i de straffbare handlinger som er oppregnet må også ses i sammenheng med de øvrige vilkår for straff i straffebudet. Det vil si hvilke rettsgoder som straffebudet tar sikte på å verne. De øvrige vilkår i bestemmelsen viser at den er ment å skulle ramme slagsmål, skrik og fornærmelig opptreden slik at en ved den form for oppførsel ikke skal forstyrre den alminnelige fred og orden eller den lovlige ferdsel. Når disse øvrige vilkår i bestemmelsen ses i sammenheng viser de at det tas sikte på å straffe fredsforstyrrelse med bråk og larm. Retten viser i denne forbindelse til «Den norske strafferett bind II av Jon Skeie §73, 150. I den boka blir straffeloven §350 behandlet under overskrifta «Skrik og larm m.v.».
Aktor har i forbindelse med anførsel om at det ikke er nødvendig at flere personer blir forstyrra, vist til boka «Straffeloven» av P. Kjerschow 832 hvor han har sitert følgende:
«Utkastet går ut fra, at sådan adferd bør kunne straffes som forstyrrelse av den alminnelige fred og orden, også om fredsforstyrreren oppholder seg på helt privat grunn, når dog skrålet og spetaklet høres videre.»
Det framgår også av dette sitatet at det er skrål og spetakkel som skal rammes og være straffbart.
I nyere strafferettsliteratur er det ikke funnet holdepunkter for tolkning av straffeloven §350 første ledd.
Ved gjennomgåelse av tidligere avsagte dommer i Høyesterett inntatt i Norsk Retstidende hvor straffeloven §350 er kommet til anvendelse, er det et ufravikelig fellestrekk at det er bråk og larm som er blitt straffet. Det foreligger mange dommer, men retten viser spesielt til Rt-1979-1686, Rt-1980-1488 og Rt-1983-647.
Retten er etter dette kommet til at de tiltaltes handling den 30. april 1984 som bestod i å seile ut på X-fjorden tidlig på morgenen, uten å vekke noen opp fra nattesøvnen ved utseilingen og deretter legge seg til langt ute på fjorden hvor ingen kunne høre dem, ikke faller inn under uttrykket «annen utilbørlig handling» i straffeloven §350 første ledd. De tiltaltes handling kan ikke sammenlignes med og faller ikke inn under samme kategori handlinger som for øvrig er oppregnet i straffebudet. Deres handling har heller ingen tilknytning til de handlinger som i følge juridisk teori og tidligere rettspraksis er funnet å være straffbare etter bestemmelsen.