Rt-1983-647
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1983-05-20 |
| Publisert: | Rt-1983-647 (132-83) |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Kjennelse 20. mai 1983 i l.nr. 69 B/1983 |
| Parter: | Statsadvokat Tor-Aksel Busch, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Johan Hjort). |
| Forfatter: | Bugge, Skåre, Holmøy, Endresen, Blom |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §350, §351, §418, Laksefiske- og innlandsfiskeloven (1964) §62, §86 |
Dommer Bugge: Nordfjord herredsrett avsa 15. november 1982 dom med slik domsslutning:
«A, født xx.xx.1942, dømmes for forseelse mot straffeloven §350 første ledd til en bot til statskassen stor kr. 200,- - kronertohundre 00/100 - eller om boten ikke betales fengsel i 2 - to - dager.
Han frifinnes for tiltalebeslutningens post I og II.
Han ilegges videre saksomkostninger til det offentlige kr. 300,- - kronertrehundre 00/100 -.»
Til grunn for dommen lå et forelegg utferdiget av Fjordane politikammer 23. september 1982, hvorved domfelte foruten etter straffeloven §350, første ledd var siktet også etter straffeloven §351 nr. 1 og §418 nr. 3. Han var forelagt en bot på kr. 500. Herredsretten frifant ham for overtredelse av de to sistnevnte bestemmelser, i domsslutningen betegnet som «tiltalebeslutningens post I og II».
Om saksforholdet og domfeltes personlige forhold viser jeg til domsgrunnene.
Domfelte har anket over herredsrettens lovanvendelse. Han mener han skulle vært frifunnet også for overtredelse av straffeloven §350, første ledd. Hans handlemåte slik den er beskrevet av herredsretten er ikke, hevder han, noen utilbørlig atferd som rammes av denne bestemmelse. Når han gikk inn i Kåsavika med båten denne natten, var det for å drive makrellfiske, ikke for å forstyrre noen. Herredsretten gjengir hans forklaring om dette, men har ikke tatt standpunkt til den. I stedet har retten, uten at det har noe med saken å gjøre, lagt vekt på uttalelser han tidligere hadde kommet med om at han var misfornøyd med at det oppholdt seg utenlandske turister på X. Domfelte bestrider videre at han ved sin kjøring med båten forstyrret den alminnelige fred og orden eller den lovlige ferdsel på stedet. Den eneste som våknet som følge av domfeltes kjøring i vika var, etter hva herredsretten har funnet bevist, rorbuas eier Kristi Myklebust. De øvrige gjestene i bua var det hun selv som vekket. Etter domfeltes mening kan det da ikke være tale om noen forstyrrelse av «den alminnelige fred og orden».
Subsidiært har domfeltes forsvarer for Høyesterett påstått den fellende del av dommen opphevet fordi domsgrunnene iallfall er utilstrekkelige til at lovanvendelsen kan prøves.
Jeg er kommet til at anken ikke kan føre frem. Herredsrettens domsgrunner er knappe, men de er etter min mening tilstrekkelige til å kunne fastslå at domfelte med rette er dømt for overtredelse av straffeloven §350, første ledd.
Herredsretten har lagt til grunn at domfelte ved 3-4-tiden om natten gikk inn i Kåsavika med sin 35 fots fiskesjark, som gjør ca 8 mils fart. Her drev han i 15-20 minutter på med sirkelkjøring utenfor Kristi Myklebusts rorbu, som huset blant andre 6 tyske turister. En gang styrte han med stor fart rett mot båtene som lå fortøyet nedenfor rorbua, men fikk bakket opp og stanset i tide. Retten har videre funnet det godtgjort at Kristi Myklebust våknet av domfeltes manøvrering, og at hun - slik leser jeg domsgrunnene - fant det nødvendig å vekke de tyske turistene. På dette grunnlag fastslår retten «at tiltalte har forstyrret eier av rorbua og gjestene ved sin handlemåte. Det legges vekt på at tiltalte tidligere skal ha uttalt at han ville gjøre alt han kunne for å få turistene bort, at han ikke hadde noen grunn til å nekte at han hadde vært ute på sjøen om han hadde vært ute for å fiske. Videre har vitnene Holvik og Myklebust karakterisert kjøringen som «grassat kjøring» som medførte mye bråk».
Jeg må forstå dette slik at herredsretten ikke har godtatt domfeltes forklaring om at han var ute for å drive fiske i Kåsavika, men har bygd på at meningen med kjøringen var at han ville gjøre alvor av sine utsagn om å skulle få turistene bort fra stedet. Jeg finner det klart at den handlemåte retten her har beskrevet, må anses som «utilbørlig adferd» i loven forstand.
Ved denne handlemåte, konstaterer retten videre, har domfelte forstyrret rorbuas eier og dens øvrige beboere. Etter min mening foreligger det da en forstyrrelse av «den alminnelige fred og orden». Kjøringen fant sted på sjøen ved kysten. Jeg viser her til den avgjørelse som er referert i Rt-1952-989, hvor det om uttrykket «alminnelig» i denne sammenheng er uttalt at det sikter til «stedet der forstyrrelseshandlingen foregår eller virker». Det ligger heller ikke i ordlyden i straffeloven §350, første ledd, noe krav om at et større antall personer skal være blitt forstyrret. Om dette viser jeg til Kjerschows kommentar til bestemmelsen, side 832.
Man kunne nok reise spørsmål om ikke domfeltes handlemåte, slik herredsretten beskriver den, like gjerne kunne ha vært subsumert under et annet ledd i §350, som blant annet rammer den som ved sin adferd «uten skjellig grunn forstyrrer omgivelsenes nattero». Etter det jeg har sagt om forståelsen av bestemmelsen i første ledd, har jeg ikke foranledning til å gå nærmere inn på dette spørsmål.
Jeg stemmer for denne kjennelse:
Anken forkastes.
Dommer Skåre: Jeg er enig med førstvoterende.
Dommerne Holmøy, Endresen og Blom: Likeså.
Av herredsrettens dom (dommerfullmektig Ståle Hovden med domsmenn):
Tiltalte A er født xx.xx.1942 - - -, fisker, bor Y, ikke gift, forsørger 2 barn, formue kr. 5000,-, inntekt siste år ca kr. 20000,-, er ikke tidligere straffedømt, botlagt 21. februar 1979 for overtredelse av lakseloven §86, jfr. §62. Boten kr. 300,- er betalt.
Ved forelegg utferdiget av politimesteren i Fjordane den 23. september 1982 er tiltalte forelagt en bot på kr. 500,- subs. 5 dager fengsel for overtredelse av
I. Straffeloven §351 nr. 1 - for ved uvøren kjørsel eller seiling å ha voldt fare for ferdselen på offentlig sted,
ved 16. mai 1982 i Y som fører av fiskesjark «- - -» med fiskerimerket SF-220-V, å ha kjørt med stor fart i ring rundt andre fortøyde båter ved rorbu i Kåsavika, slik at det var fare for at småbåtene som lå ved rorbua kunne bli påført skade, - - -
III. Straffeloven §350 første ledd -
for ved utilbørlig adferd å ha forstyrret den alminnelige fred og orden eller den lovlige ferdsel,
ved til tid og sted som nevnt i post I, og ved natters tider kl. 03.00-04.00 å forholde seg som der nærmere beskrevet, bl.a. ved i stor fart og ved ringkjøring flere ganger tett opp til rorbu hvor 6 mennesker lå og sov, forstyrret den alminnelige fred og orden, - - -
Retten legger følgende saksforhold til grunn:
Natt til 16. mai 1982 var tiltalte på sjøen i sin båt «- - -» med fiskerimerke SF-220-V. Båten er en Saga 35 fot fiskesjark. Den har en 72 hk. Purkins dieselmotor og kan gjøre ca 8 mils fart.
Han gikk med båten inn i Kåsavika. Der gikk han flere ganger i ring. En gang gikk han også med stor fart rett mot båten som lå ved kai nedenfor en rorbu. Et stykke rett før båtene klarte han å stoppe idet han bakket opp. Ved disse manøvrene ble det bølger som førte til at båtene lå og slo mot hverandre.
Ved brygga lå en «Mørebas». Denne lå med siden langs kaia fortøyd fremme i en blåse og bak i kaia. Den var bevegelsesfri fra kaia. Utenfor denne lå to lettbåter med påhengsmotor. De lå med baugen mot hverandre og langs siden av Mørebasen. De var begge fortøyd i Mørebasen. Det var og en lettbåt lenger fremme som lå for seg selv.
Da tiltalte var i båten i Kåsavika, våknet Kristi Myklebust - eieren av rorbua. Hun hadde ligget og halvsovet. Hun vekket Kjell Holvik. Han lå i rorbua, men lengst vekk fra vika. De iakttok begge tiltaltes manøver. Det var videre 6 tyske turister i rorbua og disse ble også vekket. Kjell Holvik ringte lensmannsbetjent Vatten kl. 04.20.
Tiltalte holdt på med sirkelkjøring i ca 15-20 minutter. Det var helt stille på sjøen.
Da lensmannsbetjent Vatten kom tilstede benektet tiltalte å ha vært ute i båten. Han sto sammen med en person med bredbremmet svart hatt, men opplyste at han ikke hadde noe med saken å gjøre. Kristi Myklebust så samme person framme på båten da denne var i Kåsavika. Ellers opplyste han da han ble foreholdt hva det gjaldt, at det ble ikke påført skader.
Det er strid mellom eieren av rorbua og tiltalte, idet tiltalte ikke vil ha turister på stedet.
Tiltalte har hevdet at han var på fiske etter makrell og at det i alle år har vært drevet fiske i Kåsavika. På grunn av at makrellen er vanskelig å få tak i gikk han i ring flere ganger. Han hevder at han må kunne få drive fiske selv om det er turister i rorbua og at turister må finne seg i dette.
Retten skal bemerke: - - -
Tiltalte blir å frifinne for post I og II.
Retten har imidlertid kommet til at tiltalte må bli å dømme etter tiltalens post III. En finner det bevist at tiltalte har forstyrret eier av rorbua og gjestene ved sin handlemåte. Det legges vekt på at tiltalte tidligere skal ha uttalt at han ville gjøre alt han kunne for å få turistene bort, at han ikke hadde noen grunn for å nekte at han hadde vært ute på sjøen om han hadde vært ute for å fiske. Videre har vitnene Holvik og Myklebust karakterisert kjøringen som «grassat kjøring» som medførte mye bråk. - - -