Rt-1982-1787
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1982-10-07 |
| Publisert: | Rt-1982-1787 (434-82) |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 358K/1982 |
| Parter: | Institutt for Energiteknikk (advokat Tallag Andersen) mot Jan Engelsen (høyesterettsadvokat Karl Wahl-Larsen) |
| Forfatter: | Blom, Sandene, Christiansen |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §66, Arbeidsmiljøloven (1977) §61 |
Dommerne Blom, Sandene og Christiansen.
Jan Engelsen anla sak ved Oslo byrett 2. april 1982 med påstand om at oppsigelsen av ham skulle kjennes ugyldig. Forhandlingsmøte var holdt 15. februar 1982.
Ved kjennelse av 3. mai 1982 avviste Oslo byrett saken under henvisning til vernetingsreglene. Engelsen anla deretter ved stevning av 10. mai 1982 sak ved Asker og Bærum herredsrett.
Institutt for Energiteknikk påsto saken avvist som for sent innkommet. I kjennelse av 11. juni 1982 forkastet herredsretten avvisningspåstanden, og Eidsivating lagmannsrett forkastet 17. august 1982 instituttets kjæremål.
Institutt for Energiteknikk påkjærte til Høyesteretts kjæremålsutvalg, idet det ble hevdet at lagmannsretten hadde fortolket arbeidsmiljøloven §61 og tvistemålsloven §66 uriktig. Det ble vist til at saken ved Asker og Bærum herredsrett ble anlagt etter at søksmålsfristen i arbeidsmiljøloven §61 nr. 3 var utløpt, og saken måtte da etter den kjærende parts mening avvises, idet tvistemålsloven §66 ble antatt ikke å gjelde denne frist. Det ble hevdet at fristbestemmelsen i arbeidsmiljøloven var en særregel og måtte antas å være en absolutt regel. Selv om tvistemålsloven §66 gjaldt, så kunne denne bestemmelse ikke avhjelpe oversittelse av søksmålsfristen, fordi dette å oversitte søksmålsfristen ikke medførte en slik sivilrettslig virkning som omhandlet i denne bestemmelse. Det ble vist til Rt-1979-827.
Kjæremålsutvalget bemerket:
«Høyesteretts kjæremålsutvalg er enig i lagmannsrettens lovtolking og kan i det vesentlige tiltre dens og herredsrettens begrunnelse. Utvalget tilføyer:
Etter lovendring 5. juni 1981 nr. 46 bestemmer arbeidsmiljøloven i §61 nr. 1 uttrykkelig at tvistemålsloven regler får anvendelse i saker om usaklig oppsigelse «men med de særregler som går fram av paragrafen her og §61A, §61B og §61C». Utvalget finner det klart at ingen av de særregler som nevnes utelukker anvendelsen av tvistemålsloven §66 i oppsigelsessaker. Utvalgets kjennelse i Rt-1979-827 får således ikke betydning for avgjørelsen av nærværende tolkingsspørsmål.
Hva angår tolkingen av tvistemålsloven §66 annet ledd må bestemmelsen både etter sin ordlyd og ut fra reale hensyn tolkes slik at den kan få anvendelse også på fristoversittelse av den art det her gjelder.
Kjæremålet kan da ikke føre frem og den kjærende part må betale saksomkostningene for utvalget. Disse settes til kr. 500,-.
Kjennelsen er enstemmig.»