Rt-1979-827
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1979-04-19 |
| Publisert: | Rt-1979-827 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 124K/1979 A mot Staten ved Kirke- og |
| Parter: | undervisningsdepartementet (regjeringsadvokaten v/advokat Frode Grotmol). |
| Forfatter: | Mellbye, Tønseth, Skåre |
| Lovhenvisninger: | Statstjenestemannsloven (1977) §15, Forvaltningsloven (1967) §27, Arbeidsmiljøloven (1977) §57 |
Dommerne Mellbye, Tønseth og Skåre.
Tom Vernang anla sak mot staten ved Kirke- og undervisningsdepartementet angående oppsigelse i arbeidsforhold, etterbetaling av lønn og erstatning. Arbeidsretten avviste saken ved kjennelse av 22. januar 1979.
Tom Vernang påkjærte arbeidsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Han fremholdt bl.a. at Universitetet i Oslo ikke ga noen opplysninger i oppsigelsen om søksmålsfrister, jfr. forvaltningslovens §27 og arbeidsmiljølovens §57 nr. 2 annet ledd. Han anførte videre at han anla søksmål innen fristen, men for Oslo byrett som var uriktig domstol. Han hevdet at dette skyldtes manglende opplysninger fra arbeidsgiveren og de domstoler han henvendte seg til.
Kjæremålsutvalget bemerket:
«Høyesteretts kjæremålsutvalg er kommet til at kjæremålet må forkastes.
Utvalget er enig med Arbeidsretten i at lov 10. juni 1977 nr. 65 om statens tjenestemenn §15 tredje ledd er bestemmende for adgangen til å få oppsigelsen rettslig prøvet. Denne bestemmelse sier ikke selv noe om adgangen til å gi oppreisning for oversittelse av den søksmålsfrist som her fastsettes. Ved oversittelse av en slik frist gjelder ikke domstollovens regler om oppreisning, og det finnes heller ikke andre generelle skrevne eller uskrevne rettsregler som gir domstolene myndighet til å bestemme at fristoversittelsen ikke skal få betydning.
På det tidspunkt den nye tjenestemannsloven trådte i kraft (1. juli 1977) gjaldt det ingen regler som påla vedkommende forvaltningsorgan å opplyse om søksmålsfristen. Arbeidsmiljølovens §57 nr. 2 annet ledd gjelder ikke offentlige tjenestemenn, og forvaltningsloven fikk ikke bestemmelse om dette før ved endringsloven 27. mai 1977 nr. 40, som først trådte i kraft 1. januar 1978, se nå §27 tredje ledd.
På denne bakgrunn var det lite heldig at tjenestemannsloven ble satt i kraft uten at det ble gitt bestemmelser om informasjonsplikt som kunne gjelde i hvert fall inntil endringene i forvaltningsloven ble iverksatt. Den manglende informasjon kan imidlertid ikke ha som virkning at fristbestemmelsen i tjenestemannslovens §15 tredje ledd ikke kommer til anvendelse, eller at det kan gis oppreisning etter en konkret vurdering.
Side:828
Utvalget vil tilføye, at selv om fristen er ute vil søksmål kunne reises med statens samtykke. Spørsmålet om å gi slikt samtykke kan ikke ses å ha vært vurdert.
Arbeidsrettens avgjørelse var av slik karakter at den kjærende part har hatt fyllestgjørende grunn for kjæremålet. Saksomkostninger blir av denne grunn ikke pålagt.»