Rt-1979-878
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1979-08-23 |
| Publisert: | Rt-1979-878 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 98 B/1979 |
| Parter: | Førstestatsadvokat Elg Elgesem, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Hans Stenberg-Nilsen). |
| Forfatter: | Schweigaard Selmer, Røstad, Hellesylt, Løchen, Bølviken |
| Lovhenvisninger: | Merverdiavgiftsloven (1969) §72, Akkordloven (1899) §31, Straffeloven (1902) §52, §33, §34 |
Dommer Schweigaard Selmer: I offentlig straffesak mot A, født xx.xx.1927, avsa Trondheim byrett 1. juni 1979 dom med slik domsslutning:
«A dømmes for overtredelse av lov om merverdiavgift av 19.6.69 nr. 66 §72 annet ledd, jfr. §34 og §33 til en straff av fengsel i 120 - etthundreogtjue - dager.
For 60 dagers vedkommende gjøres straffen ubetinget mens fullbyrdelsen av de øvrige av 60 dagers fengsel utsettes med en prøvetid av 2 - to - år uten tilsyn i.h.t. straffelovens §52 nr. 1 og nr. 3.
A betaler kr. 200,- - tohundrekroner - i saksomkostninger til statskassen.»
Side:879
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av domsgrunnene.
Domfelte har påanket dommen. Han mener straffutmålingen er for streng og at hele straffen burde vært gjort betinget.
Jeg er kommet til at anken delvis bør tas til følge, men finner ikke at det er grunnlag for å utsette fullbyrdelsen av hele straffen.
Domfelte er dømt for å ha unnlatt å betale merverdiavgift av mottatt vederlag med i alt kr. 197.269,- for tiden 5. termin 1975 til og med 4. termin 1976.
Jeg viser til de formildende omstendigheter som byretten har fremhevet. For øvrig har jeg - som byretten - lagt vekt på at domfelte nå driver en teppeforretning sammen med sin hustru, og at lengre soning vesentlig vil vanskeliggjøre fortsatt drift. Under noen tvil er jeg etter dette blitt stående ved at den ubetingede del av straffen bør settes til 30 dager og den betingede del til 90 dager.
Jeg stemmer for denne
dom:
I byrettens dom giøres den endring at den ubetingede del av straffen settes til fengsel i 30 - tretti - dager og den betingede del av straffen til fengsel i 90 - nitti - dager.
Dommer Røstad: Jeg er enig med førstvoterende.
Dommerne Hellesylt, Løchen og Bølviken: Likeså.
Av byrettens dom (byrettsdommer Bernt Aug. Jensen med domsmenn):
Tiltalte, A, født xx.xx.1927, og bor - - -. Han har selvforsørget hustru, men en sønn på 14 år å forsørge. Han er uformuende og oppgir sin inntekt siste år til ca. kr. 50.000,-. Han er tidligere domfelt den 21.1.74 ved Trondheim byrett for overtredelse av lov om betaling og innkreving av skatt av 21.11.52 nr. 2 §51 til 45 dagers betinget fengsel med 2 års prøvetid. Han har en liten veitrafikkbot i 1970. - - -
Retten finner bevist følgende forhold:
Tiltalte som har handelsgym. opprettet i 1958 firmaet - - -som er et engros og detaljfirma i bygningsbransjen, særlig med omsetning av tapeter og gulvbelegg. Firmaet ble registrert i firmaregistret i Trondheim 24.5.58 som et personlig ansvarlig firma og med tiltalte som eier. Som medeier var oppført navnet til en bror av tiltalte, men reell eier har senere bare tiltalte vært. Tiltaltes far, som var født i 1903 var frem til april 1976 firmaets regnskapsfører, mens tiltalte sto for kjøp og salg. Det ser ut til at firmaet frem til utgangen av 1974 har klart seg tålelig bra og hadde på dette tidspunkt nærmere 20 ansatte. Formentlig som følge av øket konkurranse med nyetablering i Trondheim-distriktet av større landsomfattende bedrifter, gikk så salget ned og det er etterpå ettervist at tiltaltes firma for regnskapsåret 1975 skal ha hatt et regnskapsmessig underskudd på kr. 750.000,- og tilsvarende betydelig tap det neste år.
Side:880
Som disponent og daglig leder undertegnet og innsendte tiltalte hver annen måned omsetningsoppgaver til fylkeskattesjefen i Sør-Trøndelag over merverdiavgift. Oppgavene er praktisk talt alle inngitt i rett tid og er i samsvar med firmaets regnskaper. Det har imidlertid av fylkeskattesjefens revisjon fremkommet opplysninger som har medført korrigering av beregningen av merverdi for 6. termin 1975, hvor merverdiavgiftsbeløpet er blitt forhøyet fra kr. 94.948,- i tiltaltes oppgave til 126.330,-. Bakgrunnen for dette skal være at tiltaltes far som regnskapsfører hadde unnlatt å beregne merverdiavgiften av utestående fordringer straks fakturaer ble utsendt og i stedet anført disse beløp som del av varebeholdningen.
Ellers er det på det rene at beløpet i tiltalebeslutningen er korrekt. Det er enn videre på det rene at av totalbeløpet i tiltalen på kr. 197.269,- er kun senere - men da først den 26.3.76, og dermed etter lovens frist på 1 måned og 20 dager. kr. 3.417,- innbetalt. Skattemyndighetene har således ikke fått innbetalt i det hele tatt kr. 193.852,- av skyldig merverdiavgift for de 12 måneder tiltalen gjelder. Årsaken til dette er å finne i at tiltalte - etter først i april 1976 forgjeves å ha prøvet frivillig akkord og en åpning av offentlig akkord den 12.11.76 ikke førte fram, fikk sitt og firmaets bo under konkursbehandling fra 30.1.77 med en hjemmel i akkordlovens §31. Konkursboet er sluttet uten at det var dekning for annet enn massekrav og et krav fra Statens arbeidstilsyn i klasse I som gikk foran dette skattekrav.
Ved straffutmålingen gjelder i skjerpende retning at det dreier seg om et meget betydelig beløp som er unndratt.
I skjerpende retning gjelder også at han tidligere, og så sent som i 1974 er straffedømt for ikke å ha foretatt skattetrekk (skatteinnbetalingslovens §51). I formildende retning legger retten vekt på at tiltalte har søkt den hele tid å inngi korrekte oppgaver til skattemyndighetene over beregnet omsetningsavgift. At oppgaven har måttet korrigeres kan tilskrives at tiltalte ikke sto for regnskapene, som var overlatt til hans aldrende, og etter opplysning fra forskjellige vitner - temmelig selvrådige far. Ved at faren førte fakturerte regninger istedet til inntekt for varebeholdning oppsto det uventede merverdiavgiftsposter som ytterligere har forverret firmaets stilling når skatterevisjonen medførte økede krav på merverdiavgift og investeringsavgift på disse beløp. Likeledes kommer i formildende retning at tiltalte har vist vilje til å betale ned merverdiavgiftsgjelden og herunder bl.a. har innbetalt kr. 12.000,- pr. 6. termin 1974 etter avdragsordning med skattemyndighetene samt kr. 7.705,-pluss renter den 26.3.76.
Videre vil det ved straffutmålingen bli å ta hensyn til at selv om tiltaltes kone og datter står som formelle eiere og han selv som ekspeditør - formentlig som følge av karantenebestemmelsen ved konkurs - så vil soning av lang fengselsstraff formentlig kunne virke ødeleggende på det nyetablerte familieselskap.
Etter Høyesteretts praksis i saker hvor merverdiavgiftsbeløpet er omtrent tilsvarende størrelsesorden, se Rt-1972-692, Rt-1973-72 og Rt-1977-977 antar retten at en del av den fengselsstraff som ilegges må gjøres ubetinget. - - -
Side:881