Rt-1984-676
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1984-05-24 |
| Publisert: | Rt-1984-676 (166-84) |
| Stikkord: | Lovanvendelse, Saksbehandling |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Kjennelse 24. mai 1984 i l.nr. 84 B/1984 |
| Parter: | Statsadvokat Erling O. Lyngtveit, aktor mot A (forsvarer h.r.advokat Ole Jakob Bae). |
| Forfatter: | Michelsen, Endresen, Bugge, Skåre, Tønseth |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §229, §232, Straffeprosessloven (1887) §21, Straffeloven (1902) |
Dommer Michelsen: Ved beslutning av statsadvokatene i Eidsivating av 8. september 1983 ble A, født xx.xx.1963, satt under tiltale etter straffeloven §232, jfr. §229 annet straffalternativ. Grunnlaget for tiltalen er i beslutningen beskrevet slik:
«ved lørdag den 30. januar 1982, ca kl. 01.00, i foreldrenes bolig på - - -sletta 40, X i Y, å ha stukket sin far, B, i mageregionen med en kniv, hvilket medførte at faren var sykmeldt i over 3 uker.»
Saken ble under henvisning til straffeprosessloven §21 fremmet for Drammen byrett.
Ved dom av denne rett av 25. januar 1984 ble tiltalte frifunnet. Dommen er avsagt under dissens. Rettens formann stemte for at tiltalte skulle dømmes etter tiltalen, og da til en kortere betinget fengselsstraff.
Om saksforholdet og tiltaltes personlige forhold viser jeg til byrettens domsgrunner.
Mot denne dommen har statsadvokatene i Eidsivating erklært anke. Den retter seg prinsipalt mot lovanvendelsen, og det gjøres gjeldende at rettens flertall har lagt til grunn en uriktig forståelse av begrepet forsett. Subsidiært ankes det over saksbehandlingen, og påtalemyndigheten hevder domsgrunnene er ufullstendige eller uklare for så vidt angår spørsmålet om tiltalte hadde handlet med forsett.
Jeg er kommet til at dommen må oppheves.
Flertallet som uttaler at det ikke er ført bevis for at tiltalte med forsett har stukket sin far med kniven, fremhever at det ikke var sønnens vilje å stikke faren. Det heter videre i flertallets begrunnelse at «stikkingen må sees som en ren impulshandling fra tiltaltes side, uten noen overveielse».
Slik flertallet har ordlagt seg i den første setningen jeg har trukket frem, synes det å være grunn til å anta at domsmennene har bygget på at det kreves hensikt for at en handling skal kunne sies å være utført med forsett. De andre ordene jeg har fremhevet, kan tyde på at flertallet kan ha ment at forsett bare foreligger når handlingen er utført med overlegg.
Jeg peker også på at flertallet uttaler følgende: «Tiltalte ble dermed bragt til randen av fortvilelse, uten evne til å tenke klart». Fra en slik konstatering kan man ikke uten videre trekke den slutning at det ikke har foreligget forsett.
De uttalelsene fra flertallets votum som jeg nå har gjengitt, må sammenholdes med hva retten gir uttrykk for under sine fellesbemerkninger. Det heter her blant annet:
«Tiltalte tok kniven ut av sliret og holdt den frem, nærmest for å skremme. Han stakk så faren med kniven i magen - uten at tiltalte egentlig kan si hvorfor han gjorde det. Tiltalte måtte ta et skritt eller to fram mot faren før han stakk, trodde kanskje at faren ville vike unna.»
Her synes retten å beskrive en forsettlig handling fra tiltaltes side.
Man kan etter dette av byrettens dom ikke se om flertallet har lagt en riktig forståelse av straffeloven begrep forsett til grunn for sin avgjørelse. Dommen med hovedforhandlingen må derfor oppheves.
Jeg føyer til at det må overveies om vilkårene foreligger for at saken kan fremmes for byrett etter straffeprosessloven §21, når den skal behandles på ny.
Jeg stemmer for denne kjennelse:
Byrettens dom med hovedforhandling oppheves.
Dommer Endresen: Jeg er enig med førstvoterende.
Bugge, Skåre og Tønseth: Likeså.
Av byrettens dom (byrettsdommer Jacob Wulfsberg med domsmenn):
A er født xx.xx.1963, skoleelev ved Z videregående skole, bor - - -veien 1, X i Y, uten inntekt, ustraffet.
Statsadvokatene i Eidsivating har 8. september 1983 satt ham under tiltale ved Drammen byrett til fellelse etter
straffeloven §232 jfr. §229, 2. straffalt., - - -
ved lørdag den 30. januar 1982, ca kl. 01.00, i foreldrenes bolig på - - -sletta 40, X i Y, å ha stukket sin far, B, i mageregionen med en kniv, hvilket medførte at faren var sykemeldt i over 3 uker. - - -
Tiltalte forklarer at han om ettermiddagen 29. januar dro fra X til Drammen sentrum - sammen med sin venn 2. vitne C. De hadde med seg fra X ca 10 halvflasker med pils i et bærenett. Vennen trente først på - - -, mens tiltalte ventet. Etter treningen drakk de opp det medbragte øl og gikk så til Terrassen Kafe i - - - Sparebanks gård hvor de drakk en halvliter øl hver. De gikk deretter over til - - - på Z og drakk her hver 3-4 halvlitere med pils.
Sammen tok de to 23.15-bussen fra sentrum til X. Tiltalte skilte lag med C på dennes bopel, ikke langt unna - - -sletta 40. Tiltalte gikk hjem. Hans foreldre satt på kjøkkenet. For å komme til sitt rom måtte tiltalte gå rett forbi døren fra gangen inn til kjøkkenet.
Tiltalte sier at foreldrene, særlig faren, begynte å skjenne på ham. Det endte med at tiltalte sa at han da ville gå til arbeidsstedet sitt og overnatte der. Han kom imidlertid ikke forbi foreldrene til utgangsdøren da han ville gå ut. Han gikk derfor tilbake til rommet sitt for å hoppe ut av vinduet. Moren kom til og tiltalte ble på rommet.
Da tiltalte ville gå hadde han nærmest tilfeldig tatt med en kniv som han nettopp hadde kjøpt, en såkalt støvelkniv som er fremlagt under saken - - -.
Faren kom inn på tiltaltes rom. Tiltalte tok kniven ut av sliret og holdt den frem, nærmest for å skremme. Han stakk så faren med kniven i magen - uten at tiltalte egentlig kan si hvorfor han gjorde det. Tiltalte måtte ta et skritt eller to fram mot faren før han stakk, trodde kanskje at faren ville vike unna. - - -
Retten - dens flertall, domsmennene - finner ikke at det er ført bevis for at tiltalte med forsett har stukket sin far. Tiltalte trakk fram kniven for å skremme, men hans vilje var ikke å stikke faren. Tiltalte var riktignok ikke bevisstløs, men følte seg terget av faren gjennom lengre tid. Situasjonen ble tilspisset da tiltalte kom hjem omkring midnatt mellom 29. og 30. januar 1982 og sinnene på begge sider ble satt sterkt i affekt. Stikkingen må sees som en ren impulshandling fra tiltaltes side, uten noen overveielse. Tiltalte ville bare vekk, tanken på å skade faren var ham fjern. I følge tiltalte hadde faren tatt fram fotografiapparatet for å ta bilder av hvordan tiltalte tedde seg (før stikket), og faren sa at han ville vise bildene til tiltaltes arbeidsgiver. Tiltalte ble dermed bragt til randen av fortvilelse, uten evne til å tenke klart. - - -