Rt-1982-238
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1982-01-21 |
| Publisert: | Rt-1982-238 (71-82) |
| Stikkord: | Arrest |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 36K/1982 |
| Parter: | A (advokat Jørgen S. Fürst) mot Arbeidernes Opplysningsforbund (advokat Åsmund O. Sandland). |
| Forfatter: | Mellbye, Michelsen, Elstad |
| Lovhenvisninger: | Tvangsfullbyrdelsesloven (1915) §245 |
Ved Sand namsretts kjennelse av 28. september 1981 ble det tillatt Arbeidernes Opplysningsforbund å holde arrest hos A. Agder lagmannsrett stadfestet 14. desember 1981 namsrettens kjennelse. A. påkjærte til Høyesteretts kjæremålsutvalg og hevdet bl.a. at atferd i forbindelse med arrestkravets etablering ikke alene kunne brukes som arrestgrunn. Det ble gjort gjeldende at avgjørelse i Rt-1978-1339 ikke var direkte anvendelig på det foreliggende forhold, idet det i den saken også var angitt en adferd i tiden etter at arrestkravet oppsto, som underbygget arrestgrunnen.
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerket:
«Etter utvalgets oppfatning beror det ikke på uriktig tolking av tvangsfullbyrdelsesloven §245 når det ved vurderingen er tillagt betydning at den kjærende part er anmeldt for omfattende misligheter. Selv om det etter etableringen av arrestkravet ikke er påvist en atferd som særskilt gir grunn til å frykte for at tvangsfullbyrdelse vil bli forspilt eller i vesentlig grad vanskeliggjort, kan de forhold som har foranlediget arrestkravet i seg selv være egnet til å skape slik frykt. Den konkrete vurderingen av forholdet er utvalget avskåret fra å prøve.»