Rt-1984-1467
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1984-08-14 |
| Publisert: | Rt-1984-1467 (390-84) |
| Stikkord: | Familierett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Kjennelse 14. august 1984 i l.nr. 250 K/1984 |
| Parter: | A (advokat Svein Duesund) mot B (advokat Helge Aarseth). |
| Forfatter: | Blom, Endresen, Holmøy |
| Lovhenvisninger: | Barneloven (1981) §31, Tvistemålsloven (1915) §404, Barneloven (1981) |
I sak mellom A, som den gangen het - - -, og B om foreldreansvaret for partenes tre barn, avsa Gulating lagmannsrett 13. mai 1982 dom der B fikk foreldreansvaret for alle tre. Morens anke til Høyesterett ble nektet fremmet av Høyesteretts kjæremålsutvalg. Moren reiste etter dette ny sak om foreldreansvaret, og Høyesterett avsa 22. februar 1983 dom med slik slutning:
«1. A tilkjennes foreldreansvaret for C, født xx.xx.1972.
2. B tilkjennes foreldreansvaret for D, født xx.xx.1974 og E, født xx.xx.1976. . . .»
Dommen inneholdt også bestemmelser om samværsrett.
De to guttene var på sommerbesøk hos moren i X i tiden 7. til 29. juli 1984. Da B kom til X for å hente dem 29. juli, nektet A å overlate E til ham under henvisning til at gutten angivelig ikke selv ønsket å reise tilbake med faren.
B begjærte midlertidig forføyning ved Drammen namsrett med krav om at Høyesteretts dom 22. februar 1983 punkt 2 skulle fullbyrdes av namsmannen for så vidt angår E.
Drammen namsrett avsa 31. juli 1984 kjennelse med slik slutning:
«1. Høyesteretts dom av 22. februar 1983 pkt. 2 fullføres av namsmannen samt av barnets far. - - -»
- - -
Eidsivating lagmannsrett avsa 7. august 1984 kjennelse med slik slutning:
«1. Drammen namsretts kjennelse av 31. juli 1984 stadfestes. - - -»
- - -
Kjæremålet gjelder lagmannsrettens saksbehandling, jfr. tvistemålsloven §404 nr. 2. Det anføres at E skulle vært avhørt før kjennelsen ble avsagt. Han er 8 1/2 år gammel og han kan selv gi en begrunnet redegjørelse for hvorfor han ikke vil være hos sin far. Han har overfor den kjærende parts prosessfullmektig og en del andre vitner selv fortalt at han er blitt slått av sin far. Det vises til barneloven §31 første ledd og til barneloven forarbeider hvor det går frem at etter at et barn er 7 år kan det avhøres og dets mening skal tillegges vekt.
I den forbindelse anføres det at søsteren C, som er 12 år gammel, også vil avgi rettslig forklaring om at hun i 1980 ved flere anledninger ble mishandlet av sin far. Hun har siden den gangen ikke villet besøke sin far.
Det opplyses i kjæremålserklæringen at etter at E fikk underretning om lagmannsrettens kjennelse har han låst seg inne på et rom. Tvangsfullbyrdelse vil i så fall måtte skje ved at man bryter seg inn på rommet og bærer ham ut.
Hensynet bak barneloven av 1981 er nettopp i større grad enn tidligere å ivareta barns interesser, og det må derfor være en saksbehandlingsfeil at gutten ikke er avhørt før avgjørelsen ble tatt. Særlig gjelder dette når han selv begrunner sitt standpunkt med at han blir mishandlet av faren. Det vil med det første bli reist ny sak om barnefordelingen. I den nye saken vil foruten barna bli avhørt en del vitner som barna har fortalt om mishandlingen til. - - -
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Det dreier seg her om et videre kjæremål hvor utvalgets komptetanse etter tvistemålsloven §404 er begrenset til å prøve lagmannsrettens fortolkning av en lovforskrift eller dens saksbehandling.
Kjæremålet retter seg mot lagmannsrettens saksbehandling idet det hevdes at ektefellenes fellesbarn E, som er 8 1/2 år gammel, skulle vært hørt før namsretten og lagmannsretten traff sine avgjørelser.
Loven av 8. april 1981 nr. 7 om barn og foreldre har i sin §31 kun en absolutt regel om når barn skal høres. Det er når barnet har fylt 12 år. I bestemmelsens første ledd skal etterhvert som barnet utvikles og modnes foreldrene høre hva barnet har å si før de tar avgjørelse om personlige forhold for barnet.
I dette tilfelle dreier det seg om en tvist foreldrene imellom som har funnet sin løsning ved Høyesteretts dom av 22. februar 1983.
Namsretten, som lagmannsretten har sluttet seg til, har vurdert om det var nødvendig å høre E's syn, og funnet at det slik denne sak lå an ikke var nødvendig at slikt avhør ble foretatt.
Dette er etter utvalgets syn ingen saksbehandlingsfeil. Det dreier seg her om en gutt som ikke er mer enn 8 1/2 år gammel. Forholdet i saken atskiller seg etter utvalgets syn fra forholdet behandlet av Høyesteretts kjæremålsutvalg i kjennelse inntatt i Rt-1974-1339.
Kjæremålet kan således ikke føre frem.
Kjennelsen er enstemmig. - - -