HR-1988-1396-S

Sideversjon per 22. okt. 2018 kl. 08:02 av Import (diskusjon | bidrag) (XML-importering)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)


Instans: Høyesteretts kjæremålsutvalg
Dato: 1988-11-03
Publisert: HR-1988-01396s
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang: L.nr. 1396/1988, jnr. 638/1988.
Parter:
Forfatter: Sinding-Larsen, Aasland, Hellesylt
Lovhenvisninger: Straffeloven (1902) §257, §258, §183, §260, §263, §272, §279, §317, §318, §320, §34, §37, §49, §62, §63, Våpenloven (1961) §23, §33, §8, Tolloven (1966) §24, §60, §61, §63, §66


"A, født xx.xx.1951, dømmes for overtredelser av straffeloven §258, jfr. §257, straffeloven §258, jfr. §257, jfr. §49, straffeloven §257, straffeloven §260, 1. og fjerde ledd, straffeloven §318, jfr. §317 straffeloven §320, straffeloven §183, straffeloven §272 første ledd i.f. og tolloven §61, jfr. §60, jfr. §66, jfr. §24, jfr. tollovforskrifter av 24. november 1967, kap. 4, pkt. 1, samme lovs §63, jfr. §66, jfr. §60, våpenloven §33, jfr. §23 første ledd og samme lovs §33, jfr. §8, alt sammenholdt med straffeloven §62, §63 annet ledd, §263, §279 og §318 annet ledd, til fengsel i 5 - fem - år.

Til fradrag i straffen tilkommer han 388 - trehundreogåttiåtte - dager for utholdt varetektsarrest.

Til fordel for Statskassen inndras hos ham 3.000.000,- - kronertremillioner -, jfr. straffeloven §34 og §37d) første ledd.

Han frifinnes for tiltalebeslutningen av 15. april 1988 post I h, I i), III e), III f), V a), V b og VIII."

Om saksforholdet vises til domsgrunnene.

Dommen ble lest opp i nærvær av domfelte, forsvareren og aktor. Domfelte ble gjort kjent med adgangen til å bruke rettsmidler mot dommen, frist og fremgangsmåte. Han erklærte at han ønsket betenkningstid, og ble overlevert et trykt eksemplar av "Rettledning til domfelte" i utfylt stand.

Den 9. september 1988 avga domfelte slik erklæring til politiet:

"Jeg erklærer med dette at jeg vedtar Oslo byretts dom av 8. september 1988 på fengsel i 5 år med fratrekk av 388 dager i varetekt.

Jeg ønsker å overføres til soning av dommen snarest og før den er rettskraftig."

Med ankeerklæring av 22. september 1988 anket han over straffutmålingen.

På foranledning av Høyesteretts kjæremålsutvalg ble det fore tatt politiavhør av domfelte 13. oktober 1988 for å bringe på det rene hvilket grunnlag han mente å ha for å påanke dommen etter at han hadde vedtatt den. Fra hans politiforklaring hitsettes:

"Domfeldte A var interessert i å komme fortest mulig over på soning av Oslo byretts dom av 8. september 1988 pga. letter mulighet for fremstilling.

Han ble orientert om at han måtte vedta dommen for å komme over på soning. Brevet om godtakelse av dommen ble sendt samme dag.

Om ettermiddagen var domfeldte i kontakt med sin advokat, Thomas Olsen om dette. Han fikk rede på at han ikke skulle ha vedtatt dommen, men snarere anket den. Han mener derfor at godtakelsen var en misforståelse, og han anket derfor dommen innen fristens utløp."

Høyesteretts kjæremålsutvalg finner at anken må avvises. Domfeltes vedtakelse av dommen kan bare settes ut av betraktning dersom den må anses ugyldig som viljeserklæring. Utvalget finner det uantagelig at domfelte da han vedtok dommen, ikke skulle være klar over at han derved avskar seg fra muligheten til å anke.

Kjennelsen er enstemmig.