HR-1988-1371-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1988-10-27 |
| Publisert: | HR-1988-01371s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 1371/1988, jnr. 679/1988. |
| Parter: | |
| Forfatter: | Sinding-Larsen, Aasland, Hellesylt |
| Lovhenvisninger: | Straffeprosessloven (1981) §386, §6, Straffeprosessloven (1981), §184, §188, §360 |
Bergen politikammer har 9. august 1988 siktet A for flere tilfelle av grovt bedrageri og ett tilfelle av grovt underslag. Under etterforskningen har A vært varetektsfengslet, og senere har hans pass vært beslaglagt. Ved Bergen forhørsretts kjennelse 12. august 1988 ble politiet gitt adgang til å holde passet beslaglagt til 13. desember 1988.
A påkjærte kjennelsen til Gulating lagmannsrett som ved kjennelse 19. august 1988 forkastet kjæremålet.
Etter videre kjæremål fra A opphevet Høyesteretts kjæremålsutvalg 9. september 1988 lagmannsrettens kjennelse.
Under henvisning til straffeprosessloven §386 oversendte Bergen politikammer 20. september 1988 sakens dokumenter til Gulating lagmannsrett med anmodning om at saken ble undergitt ny behandling.
Siktedes forsvarer gjorde gjeldende at det ikke var adgang til å undergi Bergen politikammers anmodning ny behandling for lagmannsretten, og at saken derfor måtte avvises.
Gulating lagmannsrett avsa 26. september 1988 kjennelse med slik slutning:
Kjæremålet forkastes.
Om sakforholdet vises for øvrig til de avsagte kjennelser.
A har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg på grunn av feil saksbehandling ved lagmannsretten. Han gjør gjeldende at straffeprosessloven ikke har noen hjemmel for hjemvisning, og at lagmannsretten derfor ikke hadde adgang til å behandle saken.
Det må være opp til påtalemyndigheten å vurdere om begjæringen om bruk av tvangsmidler skal sendes tilbake til domstolene. I så fall må begjæringen sendes til forhørsretten, jfr. straffeprosessloven §188 jfr. §184. Det finnes ingen regel som tilsvarer straffeprosessloven §6 siste ledd for så vidt gjelder kjennelser vedrørende tvangsmidler. Straffeprosesslovkomiteens innstilling side 338, første spalte hevdes å forutsette at opphevelse av en kjennelse innebærer at begjæringen må stiles til og behandles av første instans.
En sammenligning med hva som skjer når en dom oppheves på grunn av saksbehandlingsfeil underbygger resultatet: Påtalemyndigheten må fremme saken på ny etter de alminnelige regler om oversending av tiltalebeslutning. Riktignok synes Andenæs i «Norsk straffeprosess» bind II, hefte 1, side 82 å ville gi lagmannsretten adgang til å behandle saken direkte i tilfelle hvor Høyesteretts kjæremålsutvalg har opphevet lagmannsrettens avgjørelse etter kjæremål, men han har ikke vist til noe rettslig grunnlag for dette.
Straffeprosessloven §360 annet ledd nr. 4 må føre til at kjennelsen oppheves. Under enhver omstendighet vil feilen kunne ha betydning ved at kjæremålsadgangen fra lagmannsretten er begrenset.
Subsidiært gjøres gjeldende at kravet til «uberettiget vinnings hensikt» er mangelfullt drøftet i kjennelsen. Det er ikke nok å fastslå vinnings hensikt - det vil regelmessig være tilfelle i all forretningsvirksomhet. Vinningen må være uberettiget. Når vinningen fremgår av kontraktene med kundene, kan den ikke være uberettiget.
A har nedlagt slik påstand:
Gulating lagmannsretts kjennelse av 26. september 1988 oppheves.
Politiet er kjent med kjæremålet, men har ikke hatt bemerkninger.
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Etter at Høyesteretts kjæremålsutvalg ved kjennelsen av 9. september 1988 opphevet lagmannsrettens kjennelse av 19. august 1988, var saken tilbake der den stod før lagmannsrettens kjennelse ble avsagt. Det forelå en forhørsretts kjennelse som var påkjært, og lagmannsretten måtte ta standpunkt til dette kjæremålet. Utvalget finner det klart at det ikke foreligger noen saksbehandlingsfeil på dette punkt.
Siktede har videre hevdet at lagmannsrettens kjennelsesgrunner er mangelfulle når det gjelder spørsmålet om kravet om skjellig grunn til mistanke er oppfylt med hensyn til det straffbarhetsvilkår at siktede skal ha hatt til hensikt å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning. Det må medgis at lagmannsrettens begrunnelse er snau på dette punkt. Når det leses i sammenheng med det som var anført i forbindelse med siktedes kjæremål til lagmannsretten, finner utvalget likevel at den må anses tilstrekkelig.
Kjæremålet blir etter dette å forkaste.
Kjennelsen er enstemmig.