Hopp til innhold

HR-1987-1458-S

Fra Rettspraksis
Sideversjon per 22. okt. 2018 kl. 08:03 av Import (diskusjon | bidrag) (XML-importering)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)


Instans: Høyesteretts kjæremålsutvalg
Dato: 1987-11-26
Publisert: HR-1987-01458s
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang: Lnr 1458/1987, jnr 723/1987
Parter:
Forfatter: Michelsen, Aasland, Schei
Lovhenvisninger: Straffeloven (1902) §195, §209, Straffeprosessloven (1981) §389, §391, §392


Ved Agder lagmannsretts dom av 2. september 1986 ble A dømt til fengsel i ett år for forbrytelser mot straffeloven §195 første ledd første straffalternativ og §209.

A anket over straffutmålingen, men anken ble nektet fremmet ved Høyesteretts kjæremålsutvalgs beslutning av 2. oktober 1986.

7. mai 1987 fremsatte A begjæring til Agder lagmannsrett om gjenopptakelse med hjemmel i straffeprosessloven §389 første ledd, jfr §391 nr 3 og §392. Lagmannsretten avsa 12. august 1987 kjennelse med slik slutning:

"Begjæringen om gjenopptagelse forkastes."

Begrunnelsen for gjenopptakelsesbegjæringen fremgår av lagmannsrettens kjennelse.

Domfelte har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Han viser til sine anførsler for lagmannsretten. Fra påtalemyndigheten, som er gjort kjent med kjæremålet, er det ikke fremkommet noen uttalelse.

Høyesteretts kjæremålsutvalg er som lagmannsretten kommet til at gjenopptakelsesbegjæringen må forkastes. Utvalget tiltrer den begrunnelse som er gitt i den påkjærte kjennelsen.

Utvalgets kjennelse er enstemmig.

Slutning:

Lagmannsrettens kjennelse stadfestes.