HR-1989-1639-S

Sideversjon per 22. okt. 2018 kl. 08:04 av Import (diskusjon | bidrag) (XML-importering)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)


Instans: Høyesteretts kjæremålsutvalg
Dato: 1989-11-09
Publisert: HR-1989-01639s
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang: L.nr. 1639/1989, jnr. 764/1989.
Parter:
Forfatter: Michelsen, Sinding-Larsen, Halvorsen
Lovhenvisninger: Veitrafikkloven (1965) §22, §31, Straffeprosessloven (1981) §350, §370


Oslo byrett avsa 18. mars 1986 dom med slik domsslutning:

"A, født xx.xx.1929, dømmes for overtredelse av vegtrafikkloven §31, jfr. §22, annet ledd til en straff av fengsel i 21-tjueen-dager."

Om saksforholdet og domfeltes personlige forhold vises til byrettens domsgrunner.

Domfelte har begjært fornyet behandling for lagmannsrett, og hans begjæring er forelagt for Høyesteretts kjæremålsutvalg til avgjørelse av om samtykke skal gis til lagmannsrettsbehandling.

Det bemerkes at den lange tid som er gått siden byrettens dom ble avsagt og rettsmiddelsbegjæring rettidig inngitt, synes å ha sin årsak i at saken, før den ble fremsendt til kjæremålsutvalget, har vært forlagt.

Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:

Byretten har lagt til grunn at domfelte ved to anledninger har nytt alkohol etter at han i strid med et offentlig trafikkskilt hadde kjørt en bil inn på et friareal og parkert den der. Byretten har slått fast at domfelte drakk alkohol til tross for at han forsto eller måtte forstå at det kunne bli politietterforskning på grunn av kjøringen.

Domfelte tok ifølge dommen "et par drinker" etter at han hadde kjørt bilen. Han hadde deretter en samtale med en politimann om plasseringen og bortkjøring av vognen. Etter denne samtalen tok domfelte seg "en drink". Det fremstiller seg etter dommen uklart om byretten har ment å kunne bebreide domfelte den første eller den annen drikking, eller begge.

Kjæremålsutvalget er ut fra dette kommet til at dommen må oppheves, jfr. straffeprosessloven §370 tredje ledd, jfr. §350 første ledd nr. 1.