Rt-1988-46

Sideversjon per 22. okt. 2018 kl. 08:07 av Import (diskusjon | bidrag) (XML-importering)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)


Instans: Høyesterett - Dom
Dato: 1988-01-16
Publisert: Rt-1988-46 (9-88)
Stikkord: Underslag, Saksbehandling, Lovanvendelse, Straffutmåling
Sammendrag:
Saksgang: L.nr 3B/1988, snr 178/1987.
Parter: Aktor: førstestatsadvokat Anstein Gjengedal) mot A (Forsvarer: advokat Johan Hjort).
Forfatter: Langvand, Aasland, Backer, Schei, Michelsen
Lovhenvisninger: Straffeloven (1902) §255, §256, §29, §325, Ligningsloven (1980) §12, §63, Straffeloven (1902), §12-1


Dommer Langvand: Romsdal herredsrett avsa 20. juni 1987 dom med slik domsslutning:

"1. A, født xx.xx.1923, dømmes for forbrytelse med straffeloven §256 jfr. §255 og for forseelse mot straffeloven §325 første ledd nr. 1, straffeloven §325 første ledd nr. 2 og ligningsloven §12 - 1, nr. 1 og 2, alt sammenholdt med straffeloven §63 annet ledd, til fengsel i 2 - to - år og 9 - ni - måneder med fradrag av 1 - en - dag for varetektsfengsel.

Han frifinnes etter tiltalebeslutningens post 1 d og e.

2. A fradømmes stillingen som kommunekasserer (kemner) i X kommune, jfr. straffeloven §29 nr. 1.

3. Sivilrettslig dømmes A til innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne dommen å betale erstatning til staten og X kommune med kr. 581279,- - kroner femhundreogåttientusentohundreogsyttini 0/100. Han dømmes videre til innen samme frist å betale renter med 10 - ti - prosent p.a. fra 1. januar 1978 til 30. november 1980, med 15 - femten - prosent p.a. fra 1. desember 1980 til 31. januar 1986, og med 18 - atten - prosent p.a. fra 1. februar 1986 til betaling skjer, og med utgangspunkt for renteplikten i den dato som domspremissene angir for uttaket av hvert enkelt underslått beløp.

4. A dømmes videre til å erstatte det offentlige saksomkostninger med kr. 15.000,- - kroner femtentusen -"

Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av herredsrettens dom.

Domfelte begjærte fornyet behandling ved lagmannsrett. Ved beslutning av Høyesteretts kjæremålsutvalg av 28. august 1987 ble lagmannsrettsbehandling nektet. Domfelte har deretter påanket dommen. Anken er prinsipalt rettet mot herredsrettens saksbehandling og lovanvendelse. Subsidiært gjelder anken straffutmålingen, som hevdes å være for streng.

Som jeg har nevnt retter ankeerklæringen seg mot saksbehandlingen og lovanvendelsen. Domfeltes forsvarer for Høyesterett har nærmere presisert at anken må forstås som et angrep på herredsrettens domsgrunner. Domsgrunnene hevdes ikke å være tilstrekkelige til at det kan konstateres om straffeloven er riktig anvendt for så vidt domfelte er dømt i samsvar med tiltalens post I for grovt underslag, straffeloven §255, jf §256, og for overtredelse av straffeloven §325, tiltalens post II.

Jeg finner at domfeltes anke ikke kan tas til følge på disse punkter.

Forsvareren har når det gjelder domfellelsen for underslag, gjort gjeldende at herredsretten ikke har tatt stilling til om de beløp i form av morarenter Glamox A/S innbetalte for skyldig skatt og avgift, tilhørte det offentlige, eller om beløpene tilhørte Glamox A/S og var deponert hos domfelte, som etter avtale med Glamox A/S var berettiget til å disponere over pengene som lån til domfelte privat. Det hevdes at domfelte i sistnevnte tilfelle ikke kan dømmes for underslag.

Etter min mening er domsgrunnene angående nevnte forhold tilstrekkelige. Herredsretten har lagt til grunn at domfelte satte inn pengebeløp som tilhørte det offentlige på en rekke konti som han personlig disponerte. Når det gjelder de omtalte innbetalinger fra Glamox A/S uttaler retten "at en mulig "avtale" med Glamox om det nevnte, betydelige lånet, er langt utenfor det sannsynlige." Det heter videre at han ut fra sin stilling nødvendigvis måtte "forstå at dette var midler som tilhørte det offentlige som morarenter av for sent bebetalte ytelser, eventuelt at de var feilberegnet og i så fall måtte tilbakeføres til Glamox." Sett i sammenheng må jeg tolke herredsrettens begrunnelse på dette punkt slik at retten har lagt til grunn at det ikke forelå en avtale med Glamox A/S om at domfelte kunne disponere over de innbetalte beløp til private formål. Jeg er da enig med retten i at uansett om Glamox A/S skulle ha krav på tilbakebetaling, er det underslag i forhold til kommunen når domfelte disponerte over midlene. Det hefter da ingen feil ved herredsrettens lovanvendelse eller ved dens begrunnelse.

Når det gjelder domfellelsen for overtredelse av straffeloven §325, har forsvareren anført at herredsretten ikke har tatt hensyn til at det var kjent for domfeltes overordnede i kommunen at skatte- og avgiftsmidler for kortere tid ble overført fra postgiro til rentebærende bankkonti og at en del av de opptjente renter tilfalt kommunen. Det hevdes på denne bakgrunn av domfeltes handlemåte verken rammes av bestemmelsen i §325 om grov uforstand i tjenesten, eller av bestemmelsen i samme paragraf som retter seg mot handlinger som er noen forbudt på grunn av hans stilling. Herredsrettens begrunnelse er følgelig ikke tilstrekkelig til at det kan bedømmes om lovanvendelsen er riktig.

Heller ikke på dette punkt kan domfelte etter min mening gis medhold. Som jeg før har nevnt har herredsretten lagt til grunn at domfelte opprettet en rekke konti for det offentliges midler som han personlig disponerte og som ble holdt utenfor kommunens regnskap og revisjon. Kontiene omfattet betydelige beløp ut over det han er kjent skyldig i å ha underslått.

Sett på denne bakgrunn finner jeg herredsrettens begrunnelse tilstrekkelig til fellelse etter de to alternativer i §325.

Jeg er kommet til at domfeltes anke over straffutmålingen bør tas til følge ved at fengselsstraffen settes noe ned. Jeg har da særlig sett hen til at domfelte er blitt fradømt sin stilling og til at dette rammer ham hardt, idet han i en alder av 65 år vil ha vansker med å komme i annet arbeid. Det er videre opplyst han har helseproblemer. Jeg finner at fengselsstraffen passende kan settes til fengsel i 2 år og 3 måneder.

Jeg stemmer for denne dom:

I herredsrettens dom gjøres den endring at fengselsstraffen settes til 2 -to- år og 3 -tre- måneder med fradrag av 1 - en - dag for varetektsfengsel.