Rt-1986-250
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1986-03-14 |
| Publisert: | Rt-1986-250 (51-86) |
| Stikkord: | Inndragning, Saksbehandling |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Kjennelse 14. mars 1986 i l.nr. 36/1986 |
| Parter: | Statsadvokat Erling O. Lyngtveit, aktor mot A (forsvarer advokat Ole A. Bachke jr.). |
| Forfatter: | Røstad, Endresen, Schei, Backer, Schweigaard Selmer |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §34, §37, Straffeprosessloven (1887) |
Dommer Røstad: Hadeland og Land forhørsrett avsa 26. september 1985 dom med slik domsslutning:
«A, født xx.xx.1956, idømmes for overtredelse av straffeloven §258, jfr. §257, straffeloven §257 og straffeloven §62 første ledd, jfr. femte ledd, jfr. forskrifter om narkotika m.v. avgitt av Sosialdepartementet 30. juni 1978, legemiddelloven §43 annet ledd, jfr. fjerde ledd, jfr. §22 og §20, alt sammenholdt med straffeloven §62, §263 samt §64 nr. 3, jfr. fengselsloven §41 til en ubetinget fengselsstraff på 1 - ett - år hvori inngår 232 dager som utgjør reststraff fra tidligere dommer.
I fradrag for utholdt varetektsarrest kommer 69 - sekstini - dager.»
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av forhørsrettens dom, som i konklusjonen har noen uriktige lovhenvisninger. Ved domfellelsen er det således uriktig vist til straffeloven §62 første ledd jfr. femte ledd, istedenfor til §162. Ved innføyningen av reststraff i den utmålte straff er det uriktig vist til straffeloven §64 nr. 3 istedenfor til §54 nr. 3.
I den siktelse som var oversendt forhørsretten for eventuell pådømmelse, var det tatt med krav om inndragning. Om dette krav var det av påtalemyndigheten uttalt at man i tillegg til straffen ville kreve inndratt til fordel for statskassen kr. 10000, som var blitt beslaglagt hos siktede. Det ble vist til straffeloven §34 jfr. §37d, idet det her dreide seg om vinning ved salg av narkotika.
Forhørsretten tok ikke inndragningskravet til følge, og begrunnet dette således:
«Når det gjelder spørsmål om inndragning av fortjeneste ved narkotikasalg, råder det uvisshet om hvilket beløp som eventuelt skal inndras. Siktedes forklaring om at 1/4 av det beløp som foreslås inndratt eller kr. 2500,-, er et stønadsbeløp fra det offentlige som A skal ha mottatt umiddelbart før det ble tatt beslag i kr. 10000,-. Den uklarhet som råder tilsier at det foreløpig ikke kan gis namsdom for noe konkret beløp. Siktede må gis anledning til å legitimere holdbarheten i sin anførsel om at kr. 2500,- skal holdes utenfor. Det må være anledning til å gi en namsdom senere når det eksakte beløp er godtgjort.»
Statsadvokatene i Eidsivating har påanket dommen for så vidt påtalemyndighetens påstand om inndragning av kr. 10000 ikke ble tatt til følge.
Jeg er kommet til at anken ikke kan føre frem.
Etter den tidligere straffeprosesslov, som her kommer til anvendelse, kunne pådømmelse i forhørsrett av «borgerlige rettskrav» bare foretas dersom siktede hadde samtykket i slik pådømmelse. Tilsvarende ble antatt å gjelde for det offentliges krav på inndragning.
I sak hvor pådømt erstatningskrav ble opphevet - Rt-1970-605, hvor det er vist til Rt-1966-1403 «og de henvisninger som er nevnt der» - fremholdt førstvoterende at man måtte gå ut fra at noe samtykke til pådømmelse av dette krav ikke var gitt. Dette ble bemerket i tilslutning til denne uttalelse: «Rettsboken for forhørsretten inneholder ikke noe om at siktede ble forelagt de borgerlige rettskrav, at han erkjente riktigheten av kravene eller at han samtykket i at kravene ble pådømt i forhørsretten.»
De samme mangler hefter ved rettens protokollat i denne sak, hvor forhørsretten på annet grunnlag unnlot å pådømme inndragningskravet.
Da det således ikke foreligger samtykke til pådømmelse av inndragningskravet, kan det - på grunnlag av den nå opphevede straffeprosesslov - her ikke treffes bestemmelse om inndragning som krevd.
Jeg stemmer således for denne kjennelse:
Anken forkastes.
Dommer Endresen: Jeg er enig med førstvoterende.
Dommerne Schei, Backer og Schweigaard Selmer: Likeså.