Hopp til innhold

HR-1990-297-S

Fra Rettspraksis
Sideversjon per 22. okt. 2018 kl. 08:21 av Import (diskusjon | bidrag) (XML-importering)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)


Instans: Høyesteretts kjæremålsutvalg
Dato: 1990-02-22
Publisert: HR-1990-00297s
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang: Lnr 297/1990, jnr. 154/1990.
Parter:
Forfatter: Røstad, Skåre, Hellesylt
Lovhenvisninger: Domstolloven (1915) §179, Straffeprosessloven (1981) §17


I privat straffesak mellom A og X som saksøkere og B, C og Y som saksøkte avsa Oslo byrett 8. mai 1989 kjennelse med slik slutning:

"1. Saken avvises for saksøker nr. 2 X.

2. Saken fremmes overfor saksøkte nr. 2, C, og saksøkte nr. 3, Y.

3. Saksøker nr. 1, A, pålegges ikke å stille sikkerhet for de saksøktes saksomkostninger.

4. I medhold av straffeprosessloven §17 første ledd, utsettes sakens videre behandling til det foreligger rettskraftig avgjørelse i sivil sak ved Strømmen herredsrett vedr. retten til det dataprogram som er utgangspunktet for den private straffesak."

X påkjærte byrettens kjennelse når det gjelder slutningens pkt. 1 til Eidsivating lagmannsrett som 8. november 1989 avsa kjennelse med slik slutning:

"1. Kjæremålet forkastes.

2. Innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse skal X betale saksomkostninger for lagmannsretten til C og Y med tilsammen 3.000 - tretusen - kroner."

Prosessfullmektigen til X advokat Danielsen mottok lagmannsrettens kjennelse 10. november 1989, men opplyste at han først kunne se kjennelsen 20. november 1989 grunnet feriefravær. Ved kjæremålserklæring 4. desember 1989 er lagmannsrettens kjennelse påkjært til Høyesteretts kjæremålsutvalg.

Ved brev 8. januar 1990 til advokat Danielsen fra Høyesteretts kjæremålsutvalg er det vist til at det er reist spørsmål om kjæremålet er fremsatt i rett tid.

Advokat Danielsen har i brev 11. januar 1990 vist til at lagmannsrettens utskrift ikke var mottatt ved kontoret da han forlot kontoret fredag 10. november 1989 ca kl. 13.00 for å reise på ferie utenlands. Antakelig kom derfor utskriften til kontoret lørdag 11. november 1989 slik at den etter normale rutiner tidligst ville blitt registrert mandag 13. november 1989. Det oppstod en forsinkelse med vedtagelse av forkynnelse på 7 dager. Feriefraværet var helsemessig begrunnet etter en periode med uforholdsmessig arbeidspress. På bakgrunn av fraværets kortvarige karakter fant advokat Danielsen det ikke nødvendig å sørge for at en annen kunne foreta det nødvendige i hans fravær. Han viser til at et kortvarig høstfravær bør godtas når særlige omstendigheter taler for det.

Høyesteretts kjæremålsutvalg er kommet til at kjæremålet må avvises da det er erklært for sent, jfr. kjennelse i Rt-1989-215 og kjennelse i Lnr. 172/1990.

Lagmannsrettens kjennelse ble 8. november 1989 sendt prosessfullmektigene på vanlig måte til vedtagelse av forkynnelse etter domstolsloven §179. Den kjærende parts prosessfullmektig vedtok forkynnelsen først 20. november 1989. I påtegningen er anført: "feriefravær". Kjæremålserklæringen er datert 4. desember 1989. kjæremålsfristen er etter loven to uker. Det har vært vanlig å godta som utgangspunkt for rettsmiddelfrister det tidspunkt da en prosessfullmektig har vedtatt forkynnelse, selv om dette er en kortere tid etter at dokumentet kom til hans kontor, dersom ha på grunn av reisefravær ikke har kunnet gjøre seg kjent med dokumentet før. Ved lengre fravær eller når spesielle grunner taler for det, må man kunne kreve at en annen kan vedta forkynnelse og i tilfelle foreta det nødvendige under hans fravær. I det foreliggende tilfelle er det tale om å forlenge en to-ukers frist med mer enn en uke, på et tidspunkt da ferie vanligvis ikke avvikles og for en advokat som gjennom sitt firma kunne ha sørget for at en annen vedtok forkynnelse i hans sted.

Utvalget kan - slik forholdene i denne sak har vært - ikke se at det her er grunnlag for å godta en forlenget frist.

Kjæremålet blir etter dette å avvise.

Saksomkostninger er påstått og blir å tilkjenne med kr. 1.000. Kjennelsen er enstemmig.

Slutning:

1. Kjæremålet avvises.

2. I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremåls utvalg betaler X til C og Y i fellesskap 1.000 -ettusen- kroner innen 2 -to- uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.