Rt-1989-215
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1989-02-23 |
| Publisert: | Rt-1989-215 (58-89) |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr 93 K/1989, jnr 323/1988 |
| Parter: | Liv Kirsti Bjørnstad (advokat Tore Wigers) mot Storebrand Forsikring A/S (advokat Tor Arne Simonsen). |
| Forfatter: | Skåre, Bugge, Backer |
| Lovhenvisninger: | Domstolloven (1915) §179, Tvistemålsloven (1915) §179, §398, §399 |
I sak mellom Liv Kirsti Bjørnstad som klager og Storebrand Forsikring A/S som innklaget om erstatning etter en traktorulykke, avsa Løten forliksråd den 14. april 1988 uteblivelsesdom med slik slutning:
"Forsikringsselskapet Storebrand-Norden, Haakon VII's gt. 10, 0114 Oslo 1, dømmes til innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse å betale til Liv Kirsti Bjørnstad, 2340 Løten kr 100.000,- med 18 % årlig rente fra 28.11.1985 til betaling skjer".
Ved stevning av 11. mai 1988 påanket Storebrand Forsikring A/S uteblivelsesdommen. Den 6. september 1988 avsa Sør-Hedmark herredsrett kjennelse med slik slutning:
"Storebrand Forsikring A/S V/styrets formann, 0161 Oslo 1, gis oppreisning slik at saken fremmes for Sør-Hedmark herredsrett.
Saksomkostningsspørsmålet utstår, jfr. tvistemålsloven §179."
Liv Bjørnstad påkjærte herredsrettens kjennelse til lagmannsretten. Eidsivating lagmannsrett avsa 17. oktober 1988 kjennelse med slik slutning:
1. Saken fremmes.
2. Saksomkostningsavgjørelsen utsettes til den dom eller kjennelse som avslutter hele saken."
Saksforholdet og partenes anførsler fremgår av de nevnte avgjørelser.
Liv Kirsti Bjørnstad har påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg.
Til kjæremotpartens senere anførsel i kjæremålstilsvaret da kjæremålsfristen på to uker er oversittet, jfr. tvistemålsloven §398, første ledd, gjør hun gjeldende at hennes prosessfullmektig først vedtok forkynnelse av lagmannsrettens kjennelse den 15. november 1988 grunnet reisefravær i utlandet. Hun regnet med at dette var godtatt av lagamnnsretten idet man ikke fikk noen underretning som nevnt i tvistemålsloven §399. Hennes prosessfullmektig har heller ingen fullmektig eller kompanjong eller annen jurist som kunne ta seg av denne saken mens han var bortreist til Florida fra og med 16. oktober til og med 14. november 1988. Fraværet var ikke lenger enn en vanlig ferie og det ville være uforholdsmessig byrdefullt at han skulle instruere en kollega om å ta seg av mulige frister. I realiteten ville dette medføre at vedkommende måtte sette seg grundig inn i hele saken og enten få en omfattende instruks eller få en nær sagt blanco fullmakt til å håndtere saken etter beste skjønn og overbevisning. Reisen til Florida var for øvrig lagt opp slik at hennes prosessfullmektig ikke hadde noen fast adresse man kunne henvende seg til. Det ville være ellers være høyst upraktisk for ikke å si umulig å sitte der borte å ordne med forskjellige rettergangsskritt uten å ha dokumentene for hånden.
Det er lagt ned slik påstand:
"1. Lagmannsrettens kjennelse oppheves.
2. Liv Kirsti Bjørnstad tilkjennes sakens omkostninger for lagmannsrett og Høyesterett".
Storebrand Forsikring A/S har tatt til motmæle og inngitt tilsvar. Kjæremotparten gjør gjeldende at kjæremålet må avvises da kjæremålsfristen på to uker er oversittet, jf tvistemålsloven §398, første ledd. Hensett til reisefraværets lengde burde den kjærende parts prosessfullmektig ha sørget for at en annen på hans vegne kunne vedtatt forkynnelse under fraværet, eller sørget for å bli holdt underrettet om mulige forkynnelser mens han var fraværende på kontoret.
Subsidiært blir det gjort gjeldende samme anførsler som for lagmannsretten.
Det er lagt ned slik påstand:
"Prinsipalt: Kjæremålet avvises.
Subsidiært: Kjæremålet forkastes og anken fremmes.
Liv Kirsti Bjørnstad tilpliktes å betale Storebrand Forsikring A/S saksomkostninger for alle retter".
Høyesteretts kjæremålsutvalg er kommet til at kjæremålet må avvises, da det er erklært for sent.
Lagmannsrettens kjennelse ble 20 oktober 1988 sendt prosessfullmektigene på vanlig måte til vedtakelse av forkynnelse etter domstolsloven §179. Den kjærende parts prosessfullmektig vedtok forkynnelse først 15. november 1988. Han opplyste at han hadde hatt et reisefravær i utlandet. Senere har han opplyst at han var bortreist til Florida fra og med 16. oktober til og med 14. november 1988, og at han ikke har noen annen jurist ved sitt kontor som kunne ta seg av saken. Kjæremålserklæringen er datert 22. november 1988.
Kjæremålsfristen er to uker, jf tvistemålsloven §398. Det har vært vanlig å godta som utgangspunkt for rettsmiddelsfrister det tidspunkt da en prosessfullmektig har vedtatt forkynnelse, selv om dette er en kortere tid etter at dokumentet kom til hans kontor, dersom han på grunn av reisefravær ikke har kunnet gjøre seg kjent med dokumentet før. Ved lengre fravær eller når spesielle grunner taler for det, bør man imidlertid kreve at prosessfullmektigen sørger for at en annen kan vedta forkynnelse og i tilfelle foreta det nødvendige under hans fravær. I det foreliggende tilfelle er det tale om å forlenge en to ukers frist med ca tre uker, og det på en tid av året da man vanligvis ikke må regne med forsinkelse på grunn av ferieavviklingen. Av hensyn til den annen part finner kjæremålsutvalget at dette ikke kan godtas.
Kjæremålet blir etter dette å avvise.
Kjæremålsmotparten tilkjennes saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg med kr 600, slik han har bedt om.
Kjennelsen er enstemmig.