Hopp til innhold

Rt-1990-914

Fra Rettspraksis
Sideversjon per 22. okt. 2018 kl. 08:25 av Import (diskusjon | bidrag) (XML-importering)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)


Instans: Høyesteretts kjæremålsutvalg
Dato: 1990-09-14
Publisert: Rt-1990-914 (306-90)
Stikkord: Straffeprosess, Sikkerhetsstillelse
Sammendrag:
Saksgang: L.nr 1527/1990, jnr 470/1990.
Parter:
Forfatter: Sinding-Larsen, Skåre, Hellesylt
Lovhenvisninger: Straffeprosessloven (1981) §413


I privat straffesak som A har reist mot B, C og D, avsa Oslo byrett dom 25. august 1989. Saksøkeren anket dommen, og anken er henvist til Høyesterett.

I begjæring datert 16. august 1990 har de saksøkte begjært at saksøkeren skal stille sikkerhet etter straffeprosessloven §413 med i alt kr. 100.000,- som vilkår for å få fremmet ankesaken. Begjæringen har vært forelagt for den ankende parts prosessfullmektig, som har lagt ned påstand om at begjæringen ikke tas til følge og dessuten om å bli tilkjent saksomkostninger i forbindelse med begjæringen.

Høyesteretts kjæremålsutvalg finner etter omstendighetene ikke grunn til å ta begjæringen om sikkerhetstillelse til følge. Den alminnelige regel er at det ikke kreves sikkerhetsstillelse for å få fremmet en sak for domstolene. Adgangen til å kreve sikkerhetsstillelse bør brukes med varsomhet. Utvalget skal peke på at det i denne saken allerede er stillet sikkerhet med kr. 50.000,- noe som ble fastsatt i forbindelse med sakens fremme for byretten. Utvalget finner etter omstendighetene ikke grunn til å kreve ytterligere sikkerhetsstillelse. Saksomkostninger i anledning av begjæringen bør ikke ilegges.

Beslutningen er enstemmig.

Slutning:

Begjæringen om ytterligere sikkerhetsstillelse tas ikke til følge.