Rt-1989-1378
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1989-12-01 |
| Publisert: | Rt-1989-1378 (465-89) |
| Stikkord: | Verneting, Konkurs |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr 554/1989, nr 275/1989. |
| Parter: | Leif Asbjørn Søylen (advokat Per Flatabø) mot Leikny Qvigstad (advokat Ketil Brønner) Leif Asbjørn Søylens konkursbo (advokat Jan Schjatvet). |
| Forfatter: | Philipson, Backer, Schei |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §17, §18, Konkursloven (1984) §146, §373, §383, §384, §385, §386, §147, §60, §62 |
Leikny Qvigstad begjærte 31. august 1989 overfor Strømmen skifterett Leif Asbjørn Søylens bo tatt under konkurshandling i medhold av konkursloven §60 jf §62. Det ble holdt rettsmøte til behandling av konkursbegjæringen 11. september 1989.
Den 12. september 1989 avsa Strømmen skifterett kjennelse med slik slutning:
"Leif Asbjørn Søylens bo tas under Strømmen skifteretts behandling som konkursbo."
Leif Asbjørn Søylen har i rett tid påanket skifterettens kjennelse til Høyesterett.
Han har for det første gjort gjeldene at Strømmen skifterett feilaktig har ansett seg kompetent. Han opplyser at han meldte flytting til Oslo den 28. august 1989.
Søylen bestrider også skifterettens prejudisielle prøvelse av selve det krav som ligger til grunn for konkursbegjæringen. Han anfører at en summarisk vurdering av hvilket resultat lagmannsretten vil komme til i en komplisert og omfattende sak ikke kan aksepteres som grunnlag for konkursåpning.
Søylen anfører videre at insolvens ikke foreligger. Det hevdes at verdier i fellesboet som nå skal skiftes i forbindelse med separasjon overstiger det beløp konkursrekvirenten krever sikkerhet for.
Den ankende part har nedlagt slik påstand:
"1. Strømmen skifteretts kjennelse av 12. september 1989 oppheves.
2. Prinsipalt: Saken avvises fra Strømmen skifterett.
Subsidiært: Begjæringen tas ikke til følge.
3. Leif Asbjørn Søylen tilkjennes saksomkostninger for skifteretten og Høyesterett."
Leikny Qvigstad har tatt til motmæle.
Hun anfører at skifteretten har behandlet spørsmålet om stedlig kompetanse korrekt. Hennes prosessfullmektig fikk den 31. august 1989 i telefonsamtale opplyst fra Nittedal folkeregister at Leif Asbjørn Søylen fremdeles var folkeregistrert i Nittedal, og at det ikke var innkommet endringsmeldinger.
Leikny Qvigstad anfører at selv om kravet er betinget for så vidt erstatningsdommen ennå ikke er rettskraftig, synes det klart at også slike krav gir kreditor rett til å opptre som konkursrekvirent. Hun antar at skifteretten har rett når den ved sin prejudisielle prøvning at konkursrekvirentens erstatningskrav er kommet til at erstatningsbeløpet i hvertfall vil nærme seg et beløp tilsvarende konkursgrunnlagets størrelse.
Det anføres videre at skifteretten har truffet en korrekt avgjørelse når den har funnet at lovens krav om insolvens hos debitor er oppfylt.
Leikny Qvigstad har nedlagt slik påstand:
"Anken tas ikke til følge.
Leif Asbjørn Søylen dømmes til å betale Leikny Qvigstad eller det offentlige sakens omkostninger."
I anketilsvar fra Leif Asbjørn Søylens konkursbo anfører den midlertidige bobestyer at konkursbehovet vil henholde seg til skifterettens kjennelse og tiltre skifterettens begrunnelse. I tilsvaret er det nedlagt slik påstand:
"Anken tas ikke til følge.
Leif Asbjørn Søylen dømmes til å betale til Leif Asbjørn Søylens konkursbo sakens omkostninger."
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Den ankende part, Leif Asbjørn Søylen gjør gjeldende at han, da konkursbegjæringen ble inngitt til Strømmen skifterett, ikke hadde bopel i Nittedal, men i Oslo, og at saken derfor skulle vært avvist i fra Strømmen skifterett, jf konkursloven §146 og tvistemålsloven §17 og §18. Konkursbegjæringen er datert 31. august 1989 og innkom til skifteretten 1. september s.å.
For Høyesterett er fremlagt melding om flytting til Oslo folkeregister, innkommet til folkeregisteret 28. august 1989. Her melder den ankende part flytting til Kalbakkveien 11a, Oslo, fra Rogneveien 12, postadresse Hagan i Nittedal kommune. Videre er fremlagt bostedsbevis datert 3. oktober 1989 fra Oslo folkeregister. Av separasjonsbevilling som også er fremlagt i ankesaken, fremgår at den ankende part ble separert fra sin ektefelle 1. september 1989. Ektefellenes siste felles bolig er i separasjonssøknaden av 7. august 1989 oppgitt å være Rogneveien 12, Hagan.
Utvalget finner etter dette å måtte legge til grunn at den ankende part da konkursbegjæringen ble inngitt til skifteretten, hadde hjemting i Oslo og ikke i Nittedal.
Vernetingsbestemmelsen i konkursloven §146 første ledd annet punktum er ufravikelig. Strømmen skifteretts kjennelse blir etter dette å oppheve i medhold av tvistemålsloven §384 annet ledd nr. 2, jf §383 annet ledd og §385, jf konkursloven §146 annet ledd første punktum og tvistemålsloven §17 og §18. Saken avvises fra Strømmen herredsrett, jf tvistemålsloven §386 første ledd. Høyesteretts kjæremålsutvalg treffer avgjørelse i saken i medhold av tvistemålsloven §373 første ledd nr. 2.
Etter omstendighetene tilkjennes ikke ankemotpartene saksomkostninger for kjæremålsutvalget.
Med hensyn til vurderingen av opphevelsen og avvisningen finner utvalget grunn til å vise til konkursloven §147.
Kjennelsen er enstemming.
Slutning:
1. Strømmen skifteretts kjennelse oppheves.
2. saken avvises fra Strømmen skifterett.
3. Saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg tilkjennes ikke.