HR-1995-623-K - Rt-1995-1607
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1995-10-19 |
| Publisert: | HR-1995-00623-K - Rt-1995-1607 (516-95) |
| Stikkord: | Sivilprosess, Ankesum |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1995-00623 K, jnr 311/1995. |
| Parter: | Albert Telhaugs dødsbo (advokat Helge Tofte) mot Bjørn Erik Smeland (advokat Kjell Bentestuen). |
| Forfatter: | Halvorsen, Schei, Gussgard |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §14, §15, §358, §179, §356 |
Den 28 april 1995 avsa Mandal herredsrett dom i sak om eiendomsrett til eiendommen gnr 16 bnr 7 i Åseral med påstående hytte. Eiendommen er på ca 1 dekar og ligger forholdsvis øde til i fjellet. Herredsretten kom til at det i februar 1993 var inngått en bindende, muntlig avtale om salg av hytta inkludert grunnen fra Albert Telhaug til Bjørn Erik Smeland for kr 13.000.
Albert Telhaug påanket dommen til Ager lagmannsrett. Det ble anført at det ikke forelå noen gyldig avtale om salg av eiendommen. I anketilsvaret påstod Bjørn Erik Smeland anken avvist idet han anførte at ankegjenstandens verdi var lavere enn kr 20.000. Etter at partene hadde uttalt seg nærmere om kravet til ankesum var oppfylt, avsa lagmannsretten 31 juli 1995 kjennelse med slik slutning:
"Anken avvises.
Albert Telhaug plikter innen 2 -to- uker fra forkynnelsen av denne kjennelsen å betale kr 2000,- kronertotusen- til Bjørn Erik Smeland som erstatning for saksomkostninger for lagmannsretten."
Kjennelsen er avsagt med to mot en stemme.
Albert Telhaug har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Han anfører at lagmannsretten feilaktig har lagt til grunn at tvistegjenstandens verdi er verdien av eiendommen med fradrag for det beløp som Bjørn Erik Smeland har vært villig til å betale. Ut fra en slik betraktning har lagmannsretten uriktig kommet til at verdien for tomt og bygning må være minst kr 35.000 for at kravet til ankesum skal være oppfylt.
Under enhver omstendighet hevdes eiendommens verdi å være høyere enn kr 35.000. Det vil alltid finnes personer som er interessert i å kjøpe en eiendom i et attraktivt område selv om denne ligger langt fra øvrig bebyggelse og ikke har de bekvemmeligheter man ellers har i et hytteområde. En tomt med byggetillatelse i et slikt område kan lett selges for kr 50.000 eller over dette.
I kjæremålserklæringen er det lagt ned slik påstand:
"1. Ankesak nr. 95-00422 A for Agder lagmannsrett fremmes.
2. Albert Telhaug tilkjennes saksomkostninger for lagmannsrett og Høyesteretts Kjæremålsutvalg."
Bjørn Erik Smeland anfører at lagmannsrettens kjennelse om å avvise saken er riktig. Hytta stod for nedfall da han kjøpte den, og ankegjenstandens verdi er langt under kr 20.000.
I tilsvaret er det lagt ned slik påstand:
"1. Agder lagmannsretts kjennelse stadfestes.
2. Albert Telhaug betaler saksomkostninger til Bjørn Erik Smeland med kr 900."
I prosessskrift av 28 september 1995 er det opplyst at Albert Telhaug er avgått ved døden, og at hans dødsbo trer inn som part i saken.
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at kjæremålet retter seg mot lagmannsrettens beslutning om å avvise en anke. Utvalget har her full kompetanse.
Lagmannsretten har korrekt tatt utgangspunkt i at ankegjenstandens verdi i relasjon til reglene om ankesum er den økonomiske interesse den ankende part har i å vinne ankesaken, og at det er verdien på det tidspunkt ankeerklæringen er kommet inn til retten som er avgjørende. Videre er det også riktig at det er den ankende parts oppgave som skal legges til grunn ved vurderingen av om kravet til ankesum er oppfylt, såfremt retten ikke finner den "påtagelig uriktig", se tvistemålsloven §358 jf §14 og §15 og Høyesteretts kjæremålsutvalgs kjennelse i Rt-1990-352 med henvisninger.
Lagmannsrettens flertall tolker imidlertid de nevnte lovbestemmelser feil når den legger til grunn at den ankende parts interesse i å vinne saken, er differansen mellom verdien av tomten med hytte og det beløp ankemotparten er villig til å betale. Den ankende part gjør for lagmannsretten gjeldende at noen gyldig salgsavtale ikke er inngått, og at han er eier av tomten med påstående bygning. Ved beregningen av ankegjenstandens verdi er det uten betydning om motparten mener seg forpliktet til å betale kr 13.000 i kjøpesum etter den kjøpeavtale han mener å ha inngått, med tillegg av de kr 2.000 han har erklært seg villig til å forhøye beløpet med. Det som skal vurderes i forhold til kravet om ankeverdi, er verdien av tomten med påstående hytte.
Ut fra de opplysninger som foreligger i saken, finner kjæremålsutvalget det ikke klart at ankegjenstandens verdi ikke overstiger kravet til ankesum - kr 20.000, jf tvistemålsloven §356 - og ankesaken må da fremmes.
Utvalget finner at saksomkostningspørsmålet i medhold av tvistemålsloven §179 første ledd 3. punktum bør utstå i påvente av den dom eller kjennelse som avslutter hele saken.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Ankesak nr 95-00422 A for Agder lagmannsrett fremmes.
Avgjørelsen av saksomkostningsspørsmålet for lagmannsretten og Høyesteretts kjæremålsutvalg utsettes til den dom eller kjennelse som avslutter hele saken, jf tvistemålsloven §179 første ledd 3. punktum.