HR-1997-312-K - Rt-1997-972
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1997-05-28 |
| Publisert: | HR-1997-00312-K - Rt-1997-972 (260-97) |
| Stikkord: | Sivilprosess |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Gulating Lagmannsrett LG-1996-01703, Høyesterett HR-1997-00312 K, jnr 186/1997 |
| Parter: | Erling A Gabrielsen) (advokat Gunnar Greve) Erik Alnæs) mot Tordenskjold Rederi AS (advokat Helge Wesenberg) |
| Forfatter: | Aasland, Tjomsland, Aarbakke |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §250, §251, §211, §252 |
Kjæremålet gjelder fremleggelse av dokument under saksforberedelsen i sivil ankesak for Gulating lagmannsrett. Ankesaken gjelder gyldigheten av oppsigelse/avskjed i arbeidsforhold.
De kjærende parter ble oppsagt fra Tordenskjold Rederi AS etter at 51 % av aksjene i selskapet var overdratt fra Moor Maritime Ltd til to selskaper eid av Tor Johan Stuve og alle rederiets eiendeler og driftsmidler var solgt til Moor Maritime Ltd.
Det dokument som kreves fremlagt, er avtalen om Tor Johan Stuves kjøp av ovennevnte aksjepost.
Spørsmålet om dokumentfremleggelse var oppe under Bergen byretts behandling av arbeidsrettssaken. Byretten kom til at dokumentet ikke kunne kreves fremlagt.
Under saksforberedelsen for Gulating lagmannsrett er det på ny reist krav om fremleggelse av aksjekjøpsavtalen. Gulating lagmannsrett, ved forberedende dommer, avsa 12 mai 1997 kjennelse med følgende slutning:
"Begjæringen om at Stuve skal pålegges å legge frem avtale om salg av aksjer fra MOOR til hans selskaper tas ikke til følge."
Gabrielsen og Alnæs har i rett tid påkjært kjennelsen til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Kjæremålet gjelder lagmannsrettens saksbehandling, bevisbedømmelse og rettsanvendelse.
Det hevdes for det første at lagmannsretten, som byretten, har lagt feil faktum til grunn for sin kjennelse når den har bygget på at grunnen til at dokumentet ønskes fremlagt er at det skal kaste lys over Gabrielsens og Alnæs opptreden i selskapet. Dette er ikke riktig. Årsaken til at dokumentet kreves fremlagt, er at det anses sentralt ved vurderingen av om virksomheten i Tordenskjold Rederi AS er opphørt eller ikke. Dette spørsmålet er sentralt i ankesaken.
Når det gjelder lagmannsrettens bevisbedømmelse, fremhever de kjærende parter at det i henhold til tvistemålsloven §211 annet ledd 1. punktum er Stuve som må sannsynliggjøre at aksjekjøpsavtalen inneholder forretningshemmeligheter. Lagmannsretten har vurdert bevisene feil når den kun har forholdt seg til kjæremotpartens anførsel om at dokumentet inneholder slike.
I denne sammenheng har lagmannsretten, etter kjærende parters mening, også begått saksbehandlingsfeil når retten alene har bygget på kjæremotpartens pretensjon når det er lagt til grunn at avtalen inneholder forretningshemmeligheter. Lagmannsretten skulle krevet å få se dokumentet, for selv å vurdere om det var grunnlag for ikke å pålegge fremleggelse. Det er vist til Schei, "Tvistemålsloven med kommentarer" bind II side 125 samt Rt-1977-1383, Rt-1970-1543 og Rt-1960-1391. Det er også saksbehandlingsfeil at retten ikke har vurdert regelen i tvistemålsloven §209 annet ledd 1. punktum om fremleggelsesplikt etter en interesseavveining, og regelen i tvistemålsloven §252 annet ledd om fremleggelse av de delene av avtalen som ikke inneholder forretningshemmeligheter.
Det hevdes til slutt at lagmannsrettens vurdering av at interessavveiningen i tvistemålsloven §209 ikke er aktuell i herværende sak, beror på feil rettsanvendelse. Fremleggelsesplikten kan ikke omgås utelukkende ved å hevde at den annen part ikke vil overholde taushetsplikten.
Det er nedlagt slik påstand:
"Prinsipalt:
Stuve pålegges å legge frem avtale om salg av aksjer fra Moor til hans selskaper.
Subsidiært:
Gulating Lagmannsretts kjennelse oppheves og hjemvises til ny behandling.
I begge tilfeller:
Kjæremotparten forpliktes å erstatte de kjærende parters saksomkostninger for Høyesterett med kr 3000,-."
Tordenskjold Rederi AS har tatt til gjenmæle, og hevder prinsipalt at kjæremålet må avvises fordi det er rettet mot feil motpart. Det dokument saken gjelder, er ikke i Tordenskjold Rederi AS besittelse, og kravet må derfor rettes mot tredjemann, her (en av) avtalepartene, jf tvistemålsloven §251.
Subsidiært hevdes det at kjæremålet må forkastes. Dokumentet er krevet fremlagt i den ene av to (forenede) ankesaker. Denne angår spørsmålet om gyldighet av oppsigelse, og det avgjørende spørsmålet er om virksomheten i Tordenskjold Rederi AS har opphørt eller om det kun er snakk om flytting av selskapets ordinære virksomhet ut på oppdrag. Aksjekjøpsavtalen kan ikke ha noen bevisverdi i denne delen av ankesaken.
Kjæremotparten hevder dessuten at aksjekjøpsavtalen inneholder forretningshemmeligheter, og derfor ikke kan kreves fremlagt. Det vises til den konfidensialitetsklausul som er inntatt i avtalen og til den vitneforklaring Tor Johan Stuve gav under hovedforhandlingen i byretten.
Det er nedlagt slik påstand:
"1. Prinsipalt: Kjæremålet avvises.
2. Subsidiært. Kjæremålet forkastes.
3. I begge tilfeller: Tordenskjold Rederi AS (AS DS Tordenskjold) tilkjennes sakens omkostninger med kr 3500,-"
I prosesskriv innkommet til Høyesteretts kjæremålsutvalg 26 mai 1997 anfører de kjærende parter at kjæremålet gjelder begge ankesakene, ikke bare oppsigelsessaken.
Høyesteretts kjæremålsutvalg som har full kompetanse i saken, skal bemerke:
Begjæringen om at aksjekjøpsavtalen skulle fremlegges, ble for lagmannsretten fremsatt overfor Tordenskjold Rederi AS. I forhold til Tordenskjold Rederi AS reguleres fremleggelsesplikten av bestemmelsene i tvistemålsloven §250. I kjæremålstilsvaret til kjæremålsutvalget gjør prosessfullmektigen for Tordenskjold Rederi AS gjeldende at selskapet ikke har dokumentet i sin besittelse. Utvalget har ingen holdepunkter for å anta at dette ikke er riktig. Kjæremålet overfor Tordenskjold Rederi AS kan da ikke føre frem.
Dette innebærer at de kjærende parter må gjøre fremleggelseskravet gjeldende overfor Tor Johan Stuve, som det er på det rene har avtalen i sin besittelse. Det synes for øvrig også hensiktsmessig at fremleggelsesspørsmålet avgjøres gjennom en saksbehandling hvor Stuve er part. Det er han som har den reelle interesse i å påberope at avtalen må nektes fremlagt fordi den inneholder forretningshemmeligheter.
Både for lagmannsretten og for Høyesteretts kjæremålsutvalg er det nedlagt påstand om at "Stuve skal pålegges" å legge frem aksjekjøpsavtalen. Lagmannsretten synes i premissene i sin kjennelse også å ha vurdert fremleggelsesspørsmålet i forhold til Stuve, jf lagmannsrettens henvisning til tvistmålsloven §251 og til byrettens kjennelse. Stuve er imidlertid ikke av lagmannsretten behandlet som part i fremleggelsesspørsmålet. Når det ikke er skjedd, finner utvalget ikke at lagmannsretten i sin kjennelse kan anses for å ha avgjort spørsmålet om Stuves fremleggelsesplikt.
For tilfelle av at de kjærende parter under den videre saksforberedelse eller under ankeforhandlingen for lagmannsretten overfor Stuve fremsetter krav om fremleggelse av avtalen, bemerker utvalget at det i denne kjennelse selvsagt ikke har tatt stilling til om et slikt krav vil føre frem. Det foreligger heller ikke uttalelse om spørsmålet fra Stuves side. Utvalget bemerker imidlertid at begrunnelsen i lagmannsrettens kjennelse sysnes snau, særlig når det gjelder forholdet til interesseavveiningen i tvistemålsloven §209 annet ledd.
Lagmannsrettens kjennelse blir etter dette å stadfeste. Tordenskjold Rederi AS har så vidt kjæremålsutvalget kan se først for utvalget gjort gjeldende at selskapet ikke hadde dokumentet i sin besittelse. Saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg tilkjennes derfor ikke.
Slutning:
Lagmannsrettens kjennelse stadfestes.
Saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg tilkjennes ikke.