LE-1991-2685
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1991-12-17 |
| Publisert: | LE-1991-02685 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | - Oslo namsrett Nr. 94/91 D førsteinstans - Eidsivating lagmannsrett LE-1991-02685 K. |
| Parter: | Den kjærende part: Amir Atalla (Prosessfullmektig: Advokat Knut Størk Glad). Kjæremotpart: AS Nye Sofiesg. 60 v/styrets formann (Prosessfullmektig: Advokat Anders Aagenæs). |
| Forfatter: | 1. Lagdommer Eva Nygaard Ottesen, formann 2. Lagdommer Odd Jarl Pedersen 3. Kst. lagdommer Petter A. Lossius |
| Lovhenvisninger: | Tvangsfullbyrdelsesloven (1915) §3, Tvistemålsloven (1915) §180, Husleieloven (1939) §39, Borettslagsloven (1960) §1 |
Saken gjelder utkastelse i husleieforhold.
A/S Nye Sofies gate 60 begjærte 5. februar 1991 utkastelse av Amir Atalla og Hans Grüber fra leilighet i Sofiesgt. 60. Atalla var leietager, og han hadde fremleiet leiligheten til Grüber. Utkastelsesbegjæringen skyldtes ufullstendig eller manglende betaling av husleie for mai, juni og desember 1990. Amir Atalla reiste innvendinger mot utkastelsen, mens fremleietageren, Hans Grüber ikke lot høre fra seg. Det viste seg etterhvert å være noe uklart om det var Grüber som bodde i leiligheten eller om det var andre.
Oslo namsrett avsa kjennelse 20. september 1991 med slik slutning:
1. Amir Atalla, Hans Grüber og evt. andre fremleietakere kastes ut av leilighet nr. 604 i Sofiesgate 60 i Oslo.
2. Amir Atalla betaler innen to uker fra forkynnelsen av denne kjennelse kr 10000,- -kronertitusen- i saksomkostninger til A/S Nye Sofies gate 60.
Amir Atalla har i rett tid, den 21. oktober 1991, erklært kjæremål til Eidsivating lagmannsrett og nedlagt slik påstand:
1. Oslo namsretts avgjørelse av 20. september 1991 oppheves for så vidt gjelder utkastelse av Amir Atalla fra leilighet nr. 604 i Sofiesgate 60 i Oslo.
2. Amir Atalla tilkjennes saksomkostninger for namsrett og lagmannsrett.
I kjæremålserklæringen ba Atalla om at kjæremålet ble gitt oppsettende virkning. Dette ble imøtegått av A/S Nye Sofies gate 60. Oslo namsrett avsa kjennelse 23. oktober 1991, og kjæremålet ble ikke gitt oppsettende virkning. Utkastelse ble avholdt 24. oktober 1991, og samtidig ble det skiftet lås til leiligheten.
A/S Nye Sofies gate 60 har i prosesskrift av 31. oktober tatt til motmæle i kjæremålet og nedlagt slik påstand:
1. Oslo namsretts avgjørelse av 20. september 1991 punkt 1 og punkt 2 stadfestes.
2. Amir Atalla betaler til A/S Nye Sofies gate 60 saksomkostninger for Oslo namsrett vedrørende spørsmålet om oppsettende virkning av kjæremålet, og for behandling i lagmannsretten.
Den kjærende part - Amir Atalla - har hovedsakling anført:
Namsretten har uriktig lagt til grunn at påkravet av 21. desember 1990 tilfredsstiller loven krav til påkrav. Han var dessuten av den oppfatning at han en periode hadde betalt dobbelt husleie og at han derfor kunne unnlate å betale den leie som ble krevet. Han tilskrev den som styrte med gården uten å få nærmere rede på mellomværendet. Hans innsigelser ble ikke imøtegått og han fikk heller ikke oversendt oppsett over innbetalingene slik han hadde bedt om, derimot ble han begjært utkastet.
Det var dessuten galt at han ble krevet for inkassoomkostninger i påkravet av 21. desember 1991. Dette viser også at påkravet ikke fyller loven strenge krav.
Da det ikke foreligger lovlig påkrav, kan utkastelse ikke skje etter tvangsfullbyrdelsesloven §3 nr. 9.
Det er for øvrig ikke korrekt at han ovenfor namsretten erkjente at han var skyldig husleie. Tvert i mot har han, som nevnt, en periode betalt dobbelt husleie, men han kan ikke dokumentere dette.
Det avgjørende er imidlertid at han ikke med rimelig varsel fikk anledning til å imøtegå motpartens anførsler for namsretten. Det er en saksbehandlingsfeil som må føre til opphevelse av namsrettens kjennelse. Den oppstillingen over innbetalt husleie som han lenge hadde bedt om, ble først fremlagt for namsretten ved prosesskrift av 6. september 1991. Dette prosesskrift mottok han først 16. september 1991 på telefaks.
Kjæremotparten - A/S Nye Sofies gate 60 - har hovedsaklig anført:
Påkravet av 21. desember 1990 fyller loven krav og er gyldig. Atalla reiste ikke skriftlige innsigelser innen påkravsfristen løp ut.
Partenes tidligere brevveksling i saken får ingen betydning, heller ikke at Atalla tidligere har reist innsigelser. Han er selv ansvarlig for å holde rede på sine egne husleiebetalinger. De innbetalinger som er foretatt fra Atallas side, er for øvrig korrekt registrert, og det hefter ingen feil ved regnskapet på dette punkt.
At påkravet omfattet flere beløp enn skyldig husleie, har ikke betydning, jfr. Rt-1962-568.
Atalla har ellers hatt rikelig tid til å gjennomgå tilsendt oppsett over innbetalt husleie, og det vises i den forbindelse til prosesskriftet av 12. mars 1991 der innbetalingene fremgår. Det foreligger ingen saksbehandlingsfeil for namsretten som kan føre til opphevelse.
Lagmannsretten er kommet til samme resultat som namsretten og bemerker:
Da utkastelse allerede er skjedd, er det først et spørsmål om Atalla fortsatt har rettslig interesse i å få behandlet kjæremålet. Om dette vises til Rt-1979-1346. Da det dreier seg om en aksjeleilighet, har Atalla ikke mistet adgang til en eventuell gjeninnsettelse, jfr. også borettslagsloven kap. 6, jfr. §1 første ledd. Det foreligger således tilstrekkelig rettslig interesse for Atalla i å få prøvet kjæremålet.
Når det gjelder påkravet av 21. desember 1990, finner lagmannsretten at dette fyller loven vilkår, jfr. husleieloven §39 første ledd. Brevets innhold ellers - dvs. teksten utover det som er nødvendig for et påkrav - medfører ikke at rettsvirkningene av påkravet bortfaller. For øvrig fremgår det av Rt-1962-568 at påkrav om husleie som gjelder et for stort beløp, ikke er til hinder for utkastelse når leieren ikke innen påkravsfristens utløp betaler det han virkelig skylder.
Innen påkravsfristens utløp var skyldig leie i den foreliggende sak ikke betalt, og innsigelser som hadde betydning, var heller ikke reist. At Atalla ikke hadde klarhet i hva han hadde betalt av leie og hvor mye han skulle betale, må han selv bære ansvaret for. Det er ikke ført bevis for, og heller ikke grunnlag for å anta, at det foreligger feil i regnskapet hos den som tar imot leiebeløpene. Påberopte saksbehandlingsfeil kan åpenbart ikke føre frem.
Vilkårene for utkastelse er etter dette til stede, jfr. husleiekontraktens §12 og tvangsfullbyrdelsesloven §3 nr. 9. Namsrettens kjennelse blir således å stadfeste så langt den er påkjært, dvs. i forhold til Atalla, idet lagmannsretten også er enig i namsrettens omkostningsavgjørelse.
Kjæremålet har vært forgjeves og i samsvar med hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd bør Amir Atalla betale motpartens saksomkostninger for lagmannsretten. Omkostninger som tilkjennes, fastsettes til kr 2000 som i sin helhet er salær.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Namsrettens kjennelse av 20. september 1991 stadfestes så langt den er påkjært.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Amir Atalla til A/S Nye Sofies gate 60 kroner 2000 - totusen - innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.
Eva Nygaard Ottesen, Odd Jarl Pedersen, Petter A. Lossius.
Bekreftes for førstelagmannen: