LE-1993-3308
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1994-05-27 |
| Publisert: | LE-1993-03308 |
| Stikkord: | Strafferett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Eidsivating lagmannsrett LE-1993-03308 M. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Statsadvokat Wenche Gjelsten) mot A (Forsvarer: Adv. Kim Gerdts). |
| Forfatter: | |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §192, §257, §60, §62, Skadeserstatningsloven (1969) §3-3, §3-5, Straffeprosessloven (1981) §437 |
Tiltalte, A, bopel ..., - - Oslo, er født den ... oktober 1974 og for tiden i varetektsarrest i Oslo kretsfengsel. Han oppgir å være arbeidsledig, uten inntekt og uformuende. Tiltalte er ugift og uten forsørgelsesbyrde.
Tiltalte er tidligere ikke straffedømt.
Ved tiltalebeslutning utferdighet av statsadvokatene i Eidsivating den 14. desember 1993 - rettet under hovedforhandlingen - er han satt under tiltale ved Eidsivating lagmannsrett, Oslo lagsogn, til fellelse etter:
I Straffeloven §192 første ledd, 2. straffalternativ
For ved vold eller ved å fremkalle frykt for noens liv eller helse å ha tvunget noen til utuktig omgang, samleie.
Grunnlag er følgende forhold:
Fredag 1. oktober 1993 ca. kl. 2300, på herretoalettet på "X" i ..gaten 21 i Oslo, tok han kvelertak rundt halsen til B og/eller tok tak i henne og uttalte at hun måtte være rolig, ellers ville han kvele henne, hvoretter han tok av henne benklærne eller befalte henne å gjøre det, for deretter å føre sin erigerte penis inn i hennes skjede, og/eller tvang henne til å masturbere hans penis og/eller presset ansiktet hennes ned mot hans penis, hvoretter hun ble tvunget til å suge hans penis.
II Straffeloven §257
For å ha borttatt en gjenstand som helt eller delvis tilhørte en annen i hensikt å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning ved tilegnelsen av gjenstanden. Grunnlag er følgende forhold: a) En gang i tiden 1. april til 4. mai 1993, som midlertidig ansatt ved Y postkontor, Oslo, åpnet han en postsending og borttok en kalkulator samt en lommebok. b) En gang i tiden 1. april til 4. mai 1993, som midlertidig ansatt ved Y postkontor, Oslo, åpnet han en postsending og borttok en fotolinse.
Straffeloven §62 får anvendelse.
Påstand om erstatning/oppreisning forbeholdes nedlagt.
Lagretten er i samsvar med den rettede tiltalebeslutningen forelagt 3 hovedspørsmål og 1 tilleggsspørsmål og samtlige spørsmål er besvart med ja. Retten legger lagrettens kjennelse til grunn. Tiltalte blir således å dømme for ett tilfelle av voldtekt til samleie og to tyverier. Retten fastsetter straffen til fengsel i 1 år og 8 måneder. Ved straffutmålingen kommer straffeloven §62 til anvendelse. Til fradrag i straffen går 235 dager for utholdt varetektsfengsel, jf straffeloven §60.
Ved straffutmålingen er det voldtekten som får den dominerende betydningen. For så vidt gjelder denne forbrytelse legger retten følgende til grunn:
Tiltalte og fornærmede visste av hverandre fra før. De hadde truffet hverandre på X, det sted der voldtekten ble begått. Fornærmede hadde oppfattet tiltalte som en alminnelig hyggelig ung gutt. Fredag den 1. oktober 1993 kom fornærmede til X for der å treffe noen venninner. Hun kom i 21.30 tiden. Også tiltalte kom til X hvor de to treftes. Han ga seg til å snakke med henne om en av sine kamerater som hadde en del personlige problemer.
Støynivået i diskotekavdelingen på X var betydelig og tiltalte foreslo at de skulle gå opp i annen etasje hvor støynivået formodentlig var lavere. De gjorde det. Der tok tiltalte fornærmede inn i en forgang på herretoalettet. Da de hadde kommet dit inn, trakk han fornærmede med seg inn i et WC-avlukke og låste døren. De to kysset hverandre litt, hva de også hadde gjort tidligere på kvelden. Tiltalte gikk imidlertid videre, han rev opp blusen til fornærmede, befølte henne på brystene og ville ha samleie med henne. Det ville fornærmede ikke og ville gå. Det hindret tiltalte henne i. Han tok kvelertak på henne og sa at han ville kvele henne hvis hun ikke gjorde som han ville. Fornærmede ble meget skremt over dette og maktet ikke lenger å gjøre effektiv motstand. Tiltalte trakk av fornærmede benklærne og enten tok tiltalte av henne trusen eller befalte henne å gjøre det. Bevisførselen har ikke avklart hvordan dette skjedde. Deretter stilte tiltalte fornærmede opp mot veggen med ansiktet mot veggen og førte sin erigerte penis bakfra inn i fornærmedes skjede.
Det var trangt i avlukket og tiltalte fikk ikke til noe tilfredstillende samleie i den stilling som var valgt. Han satte seg på klosettet med fornærmede på fanget og sin erigerte penis i hennes vagina. Heller ikke dette førte til noen utløsning. Tiltalte satte da fornærmede på klosettet og stilte seg foran henne og tvang henne til å suge hans penis. Hvorvidt han også fikk henne til å masturbere seg, kan ikke ses å være klarlagt. Tiltalte hadde ikke sædavgang.
Fornærmede gråt og forsøkte å rope om hjelp, men turde ikke gjøre det med noen kraft. Bevisførselen har ikke klarlagt i hvor lang tid forholdet pågikk. Det varte neppe mer enn fra 15 - 20 minutter.
Fornærmede foreslo til slutt at de skulle gå hjem til henne. Poenget med det var at tiltalte skulle slippe henne slik at hun kunne komme ut. Det skjedde også. Hun sprang rett på sin venninne og etter noen tid maktet hun å fortelle hva som hadde skjedd. De to gikk sammen til politiet og anmeldte forholdet.
Også de to tyverier må tillegges betydning ved straffutmålingen. Tiltalte var som et ledd i arbeidsformidling utplassert på Y postkontor, hvor han etter kort tid foretok de to straffbare handlinger som tiltalen gjelder. Tiltalebeslutningen gir tilstrekkelig beskrivelse av handlingene.
Statsadvokaten har vedrørende straffutmålingen særlig vist til Høyesteretts avgjørelse i Rt-1992-921, som den dom som er mest analog med vårt tilfelle. Retten er enig i det. Voldsanvendelsen i nærværende sak finnes imidlertid å ha vært noe mindre enn forholdet var i den sak som ble behandlet i 1992. Tiltalte da var tidligere domfelt. Han var videre noe eldre enn tiltalte i nærværende sak, hvor tiltalte er på et alderstrinn der aldersforskjellen kan tillegges noen, men begrenset vekt. 12 år gammel fikk tiltalte diagnosen MBD. Denne lidelse har tiltalte hatt helt fra tidlige barneår. Den har gjort hans oppvekst meget vanskelig. På grunn av hans hyperaktivitet har han vært uglesett av sine omgivelser. I hele sin ungdomstid har han vært uten venner og vært svært alene. Han har vært meget utsatt for mobbing og han har forklart at han har fått mye juling opp gjennom årene. Retten legger det til grunn. Disse forhold unnskylder selvfølgelig ikke de straffbare handlinger og kan, særlig i relasjon til voldtekten, bare tillegges begrenset vekt.
For fornærmede har forbrytelsen vært en sterkt belastende opplevelse. Hun er beskrevet som en tidligere glad utadvendt pike. Hun plages nå med angst. Hun er redd for å gå til butikken, ta trikk eller gjøre andre dagligdagse ting. Hun har søvn og spiseproblemer. Hennes selvbilde er sterkt redusert. Hennes reaksjoner er således de typiske etter en voldtekt. Det er ikke mulig på grunnlag av bevisførselen å ha noen sikker mening om varigheten av disse plager.
Fornærmede har krevet oppreisning og uttrykkelig presisert at erstatning ikke kreves i denne omgang, idet saken ikke er opplyst slik at det er klarlagt om og i tilfelle hvor stort et økonomisk tap vil være. Det gjøres ikke gjeldende at fornærmede pr. idag har lidt noe økonomisk tap. Oppreisningskravet er begrenset oppad til kr 50000,-.
Det er på det rene og ubestridt at betingelsene foreligger for at fornærmede tilkjennes et oppreisningsbeløp. Høyesterett har i Rt-1988-532 satt en norm for oppreisningsbeløpet til kr 30000,- etter datidens pengeverdi. Det tilsvarer i dag kr 40000,- eller noe under det. Retten finner at nærværende sak ikke på noen slik måte skiller seg fra det tilfellet som ble behandlet i Rt-1988-532 at normen bør fravikes. Fornærmede blir således å tilkjenne oppreisning med kr 40000,-.
Saksomkostninger er ikke påstått og vil ikke bli idømt, jf straffeprosessloven §437 tredje ledd.
Dommen er enstemmig. Det bemerkes at de lege meddommere ikke har deltatt i pådømmelsen av det borgerlige rettskrav.
Slutning:
1. A, født xx.xx.1974, dømmes til en straff av fengsel i 1 - ett - år og 8 - åtte - måneder for overtredelse av straffeloven §192 første ledd, 2. straffalternativ og straffeloven §257, alt sammenholdt med straffeloven §62. Han tilkommer fradrag med 235 - tohundreogtrettifem - dager for utholdt varetektsarrest, jf straffeloven §60.
2. A tilpliktes i medhold av skadeserstatningsloven §3-3, jf §3-5 nr. 1 litra b å betale oppreisning til B med 40000 - førtitusen - kroner innen 14 - fjorten - dager fra dommens forkynnelsen.
3. Saksomkostninger idømmes ikke.