LB-1997-1284
| Instans: | Borgarting lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1997-10-31 |
| Publisert: | LB-1997-01284 |
| Stikkord: | Fritak for militærtjeneste |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Oslo byrett Nr. 97-00612 A/50 - Borgarting lagmannsrett LB-1997-01284 A. |
| Parter: | Ankende part: Kåre Skollerud Henden (Prosessfullmektig: Advokat Ole Jakob Bae). Motpart: Staten v/Justisdepartementet (Prosessfullmektig: Advokat Ronny Mulstad). |
| Forfatter: | 1. Lagmann Ola Melheim, formann, 2. Lagdommer Lars Jorkjend, 3. Lagdommer Erik Chr. Stoltz |
| Lovhenvisninger: | Militærnekterloven (1965) §1 |
Saken gjelder fritak for militærtjeneste av overbevisningsgrunner.
Kåre Skollerud Henden er skoleelev og født xx.xx.1975. Han møtte til sesjon 8 februar 1994. På skjema som han utfylte ved sesjonen krysset han av under rubrikken "Siviltjeneste" at han hadde en overbevisning som gjorde at han ville søke om fritak for militærtjeneste. Slik søknad ble sendt 5 februar 1996. I søknaden opplyste Henden at han hadde et pasifistisk livssyn som hadde et kristent etisk grunnlag. Overbevisningen hadde han hatt siden konfirmasjonen.
Politirapport ble opptatt 14 mai 1996.
Justisdepartementet avslo søknaden 25 juli 1996. Justisdepartementet siterte fra politirapporten, og uttalte blant annet:
De siterte uttalelser viser etter Justisdepartementets oppfatning at mannskapet ikke tar avstand fra et væpnet forsvar på et prinsipielt pasifistisk grunnlag. Han synes videre ikke å ha tenkt gjennom elementære problemstillinger i den grad at han kan sies å ha en overbevisning av den fasthet og styrke som loven krever.
Henden sa seg ikke villig til å avtjene verneplikten, og Staten v/Justisdepartementet tok ut stevning for Oslo byrett 8 november 1996.
Oslo byrett avsa dom 20 mars 1997 med slik domsslutning:
Vilkårene for å frita Kåre Skollerud Henden, født xx.xx.1975 for militærtjeneste av overbevisningsgrunner er ikke til stede.
Saksforholdet og partenes anførsler fremgår av byrettens dom og lagmannsrettens bemerkninger nedenfor.
Kåre Skollerud Henden har i rett tid anket byrettens dom til lagmannsretten. Staten v/Justisdepartementet har tatt til motmæle og henholdt seg til byrettens dom.
Ankeforhandlingen ble avholdt 22 oktober 1997 i Oslo tinghus. Kåre Skollerud Henden møtte med sin prosessfullmektig og avga forklaring. Staten v/Justisdepartementet møtte ved sin prosessfullmektig. Det ble foretatt slik dokumentasjon som rettsboken viser.
Den ankende part, Kåre Skollerud Henden, har i det vesentlige gjort gjeldende:
Vilkårene for fritak fra militærtjeneste i medhold av lov av 19 mars 1965 §1 er oppfylt. Han kan ikke gjøre militærtjeneste av noen art uten å komme i konflikt med sin alvorlige overbevisning.
Den overbevisning han har idag er resultatet av en prosess som startet i konfirmasjonsalderen. Til å begynne med var han mest opptatt av problemstillingene knyttet til pasifisme for egen del. Han var da ikke særlig opptatt av andres våpenbruk. Spørsmålene knyttet til andres våpenbruk er særlig aktualisert i tiden etter at han søkte fritak for militærtjeneste da han fikk flere spørsmål knyttet til dette tema.
Han har alltid hatt en ikkevoldsholdning. Denne holdning har vært basert på et religiøst grunnlag. Han har vært motstander av at vold kunne være et middel til å løse konflikter og har særlig vært absolutt imot å ta liv.
Han kan ikke gjøre noen form for militærtjeneste fordi han da kunne komme i en situasjon hvor han ble beordret til å ta liv. Det ville være helt i strid med hans faste overbevisning. Han vil kun godta å bruke våpen for egen del i nødsituasjoner som involverer ham selv og nærmeste familie og venner, men også da måtte det være absolutt siste mulighet.
Henden vil ikke fordømme andre som gjør militærtjeneste selv om han "ikke går god for det". Han mener alle må ta valget selv, men for egen del vil han ikke arbeide politisk for en holdning mot militærtjeneste. Henden respekterer således at andre utfører militærtjeneste, men dette er ikke til hinder for at han selv fyller vilkårene for fritak, jf Rt-1997-403. Rettstilstanden er således endret etter byrettens dom.
Generelt mener Henden at Forsvaret trenger nytenkning. Det er viktig å ruste ned, men han er innforstått med at det må gå gradvis frem og at en slik prosess vil kunne ta lang tid.
Selv om han tar avstand fra et militært forsvar, ser han flere positive sider ved Forsvaret. Ved flomkatastrofer har for eksempel Forsvaret hatt flere nyttige hjelpefunksjoner. Henden kan også godta at Forsvaret har en avskrekkende virkning som i visse tilfeller kan forhindre væpnede konflikter. Trusselen må imidlertid begrenses til ikke å bruke ladd våpen eller bare bruke gummikuler.
Hvis landet blir angrepet, vil han kunne godta sabotasjehandlinger - forutsatt at liv ikke kan gå tapt ved slike aksjoner. Han kan også godta at fredsbevarende styrker bærer våpen, hvis våpnene bare brukes som trussel.
Det må etter dette legges til grunn at Henden nå oppfyller både alvorskravet og innholdskravet i relasjon til militærnekterloven §1.
Den ankende part, Kåre Skollerud Henden, har ved sin prosessfullmektig, Ole Jakob Bae, nedlagt slik påstand:
Vilkårene for fritak av Kåre Skollerud Henden for militærtjeneste etter lov 19.3.65 er til stede.
Staten v/Justisdepartementet har i det vesentlige gjort gjeldende:
Byrettens dom er riktig, både når det gjelder bevisbedømmelse og rettsanvendelse. Henden har ikke en slik alvorlig overbevisning som loven krever for fritak. Hendens forklaring mangler fasthet og styrke, og hans oppfatning gir inntrykk av å være lite reflektert.
Det aksepteres at det finner sted en utvikling av standpunkter som kan resultere i endret syn på enkelte områder. Imidlertid må uttalelser som fremkommer i politirapporten tillegges vekt. Disse uttalelser sammenholdt med forklaringen i byretten må danne grunnlaget for troverdighetsvurderingen.
Henden har ikke en grunnleggende pasifistisk holdning. Han går ikke inn for nedleggelse av Forsvaret og har ikke innvendinger til væpnede FN-styrker. Hans holdning til NATO er uklar, men han tar ikke avstand fra Norges deltakelse i organisasjonen på en slik måte at det gir uttrykk for en pasifistisk holdning.
Staten v/Justisdepartementet har ved sin prosessfullmektig, advokat Ronny Mulstad, nedlagt slik påstand:
Oslo byretts dom av 20.3.1997 stadfestes.
Lagmannsretten er kommet til samme resultat som byretten og skal bemerke:
I utgangspunktet er militærvesenet basert på tvungen verneplikt. Unntak er hjemlet i lov av 19 mars 1965 om fritak for militærtjeneste av overbevisningsgrunner. Etter lovens §1 er vilkåret for fritak at den vernepliktige "ikke kan gjøre militærtjeneste av noen art uten å komme i konflikt med sin alvorlige overbevisning".
For å komme inn under unntaksbestemmelsen må en militærnekter ha en grunnleggende pasifistisk holdning som innebærer at han ikke kan gjøre militærtjeneste av noen art. Ikke enhver overbevisning kvalifiserer til fritak. Høyesterett har i flere rettsavgjørelser trukket opp grensene. Det vises her særlig til Rt-1983-477. En grunnleggende pasifistisk holdning forutsetter også at det tas avstand fra andres våpenbruk jf Rt-1966-509 og Rt-1996-513 samt senest dom inntatt i Rt-1997-403.
For lagmannsretten har det fremstått som noe uklart hva som har vært Hendens oppfatning om de situasjoner han er blitt spurt om. Hans formuleringer har vært noe vage og er også delvis preget av at han har gjort seg nye refleksjoner i tiden fra politirapporten og byrettsdommen. Lagmannsretten har lagt til grunn den holdning han må oppfattes å ha idag.
Slik lagmannsretten oppfatter ham har han først og fremst tenkt på sin egen situasjon. Han står for en konsekvent og troverdig ikkevoldsholdning som for egen del fyller kravet til pasifistisk holdning. Imidlertid må en pasifistisk holdning ifølge rettspraksis også innbefatte at det tas avstand fra andres deltakelse i våpenbruk. Henden har gjort gjeldende at dommen i Rt-1997-403 har medført en justering av gjeldende rett for så vidt angår kravet om det må tas avstand fra andres våpenbruk. Lagmannsretten legger til grunn at denne dommen gir en presisering av rettstilstanden slik at det fortsatt kreves at det må tas konsekvent avstand fra andres våpenbruk. Presiseringen ligger i at det ikke virker diskvalifiserende at det respekteres at andre har en annen oppfatning enn en selv. Det må imidlertid fortsatt være et krav til grunnleggende pasifistisk holdning at det anses uriktig at landet har et militært forsvar og at andre gjør tjeneste i dette.
Lagmannsretten er kommet til at Henden ikke har en slik holdning til andres våpenbruk at han fyller kravene til fritak for militærtjeneste. Hans tilbakeholdenhet med hensyn til å ta avstand fra andres våpenbruk, er ikke bare et uttrykk for respekt for andres meninger. Den skyldes like mye at det er hans egen sterke motvilje mot selv å måtte ta liv, som er det sentrale i hans holdning. Han har overfor lagmannsretten også gitt uttrykk for at han ser positive sider ved Forsvaret ved at det kan ha avskrekkende virkning og dessuten kan delta i forskjellige hjelpeaksjoner. Selv om han helst ser at Forsvaret blir nedrustet, ville han godta at slik nedrustning måtte gå over lang tid. Hans manglende avstandtagen til væpnede FN-styrker under militær kommando indikerer også at han ikke tar slik konsekvent avstand fra andres våpenbruk som kreves.
Lagmannsretten finner etter dette at Henden ikke oppfyller lovens krav til fritak for militærtjeneste slik at byrettsdommen blir å stadfeste.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
Byrettens dom stadfestes.