RG-1998-193
| Instans: | Frostating lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1997-04-02 |
| Publisert: | RG-1998-193 (34-98) |
| Stikkord: | Strafferett, Bedrageri, Fullstendig anke, Betinget dom |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Romsdal herredsrett Nr. 96-00610 M - Frostating lagmannsrett LF-1997-00066 M. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Prosessfullmektig: Politiadjutant Kristin Storvik, Romsdal politidistrikt, Molde) mot A (Forsvarer: Advokat Erling Hagerup, Molde). |
| Forfatter: | Lagdommer Ivar Oftedahl. 3 meddommere - Mindretall: Lagdommer Aage Rundberget, formann. Ekstraordinær lagdommer Hakon Huus-Hansen. 1 meddommer |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §270, §52, §53, Ligningsloven (1980) |
A er født xx.xx.1962, bopel - - -51, X. Han er av Statsadvokatene i Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane den 26. mars 1996 satt under tiltale ved Romsdal herredsrett til fellelse etter:
"Straffeloven §270, første ledd nr 1 jf annet ledd for i hensikt å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning ved å fremkalle, styrke eller utnytte en villfarelse, rettsstridig å ha forledet noen til en handling som voldte tap eller fare for tap for ham eller den han handlet for, eller medvirket til dette.
Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette:
Den 1. desember 1993 på Lillehammer, forledet han B til å utlevere en Dodge **-***** i bytte mot Chevrolet Capri **-*****, idet han etter fullmakt fra eier av bilen, C, skrev under på en kjøpekontrakt der det var oppgitt at sistnevnte kjøretøy var fritt for heftelser. Chevroleten var beheftet med salgspant og B sto således i fare for å tape kr 92000,- som pantekravet lød på, samt eventuelle omkostninger og renter påbeløpt pantekravet."
Romsdal herredsrett avsa 7. november 1996 dom med slik domsslutning:
"1. A, f. xx.xx.1962, dømmes for overtredelse av straffeloven §270 første ledd nr 1, jfr annet ledd til en straff av fengsel i 30 - tretti - dager.
2. ...
3. A, f. xx.xx.1962, dømmes til å betale til B kr 75000,- - syttifemtusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne dom."
A har anket over bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet og straffutmålingen.
Under ankeforhandlingen i dag, 2. april 1997, møtte tiltalte og ga forklaring. Videre ble det hørt to vitner, hvorav fornærmede i saken, som ble avhørt pr. telefon. Det ble foretatt dokumentasjon slik rettsboken viser.
Om sakens bakgrunn og tiltaltes personlige forhold vises til herredsrettens domspremisser.
Etter bevisførselen under ankeforhandlingen står saken, hva gjelder As forhold, for lagmannsretten slik som for herredsretten, og det vises til herredsrettens faktumredegjørelse fra side 3 til midt på side 5. At vitnet C i lagmannsretten har forklart seg i motstrid til det hun med sikkerhet uttrykte i herredsretten, nemlig at A var til stede da hun undertegnet gjeldsbrevet og salgspanterklæringen til AS Financiering, finner lagmannsretten etter omstendighetene å ville se bort fra.
Om det likevel skulle være slik at A ikke var fysisk til stede da C undertegnet de aktuelle dokumenter legger lagmannsretten til grunn som bevist at A var klar over at det heftet salgspant på Chevroleten da han på vegne av C den 22. november 1993 skrev kjøpekontrakt med B. Ifølge forklaringene fra både A og C var C fullt ut prisgitt As kunnskap og erfaring når det gjaldt biler og bilhandel. Det var A som foresto vurderinger og beslutninger, mens C passivt skrev under og for øvrig gjorde slik hun ble rådet til av A. A har dertil forklart at han hadde biler som hobby og lagmannsretten legger til grunn at han hadde kunnskap bl.a. om finansiering ved hjelp av salgspant med tilhørende registrering i Brønnøysundregistrene. At den aktuelle salgspantavtalen ikke var dagbokført i Brønnøysund før den 30. november 1993, må skyldes at salgspantavtalen ikke var oversendt før nær opp mot dette tidspunkt til tross for at salgspantavtalen vitterlig ble underskrevet den 26. oktober 1993. Da B telefonerte til Brønnøysundregistrene den 1. desember 1993, fikk han ikke opplysning om at det var noe hefte på Chevroleten, hvilket hadde sammenheng med at salgspantavtalen var registrert kun en dag forut. Ifølge opplysning fra aktor får man ikke telefonisk opplysning om heftelser som er registrert så nær som en dag forut.
Lagmannsretten legger til grunn som bevist at A, da han underskrev salgskontrakten med B fortiet at bilen var beheftet med salgspant, at han utnyttet Bs villfarelse for så vidt og derved forledet B til å foreta en handling som påførte han tap eller fare for tap. A (og C) mottok en heftelsesfri bil som vederlag og oppnådde dermed en vinning i motsetning til B som ble eier av en bil med påheftet salgspant. A forsto at handlingen ville medføre tap eller fare for tap for B.
Etter dette foreligger både de objektive og subjektive vilkår for fellelse etter straffeloven §270 første ledd. A blir dermed å domfelle i samsvar med tiltalebeslutningen, slik han ble det i herredsretten.
Når det gjelder straffreaksjonen bemerkes:
A er ugift, men har tre barn som han er bidragspliktig for. Han er nå kommet i arbeid som bilselger etter lengre tids arbeidsløshet. A er domfelt to ganger for bedrageri, i 1985 og i 1987. I tillegg er han botlagt for overtredelse av ligningsloven i 1994.
Lagmannsretten har delt seg i et flertall på fire og et mindretall på tre når det gjelder straffutmålingen.
Lagmannsrettens flertall, 3 meddommere og lagdommer Ivar Oftedahl er kommet til at verken almennpreventive eller individualpreventive hensyn gjør det nødvendig å reagere med en ubetinget fengselsstraff.
Omfanget av den vinning som var tilsiktet og som ble oppnådd og det tap som ble påført, fremtrer noe uklart. Under enhver omstendighet var imidlertid det økonomiske innhold i bedrageriet tilstrekkelig til at det isolert sett etter rettspraksis gir grunnlag for en ubetinget reaksjon.
Det er på den annen side snart tre og et halvt år siden den straffbare handling ble begått, og det foreligger ikke noe som tyder på at A ved sitt forhold har bidratt til at saken er blitt så gammel.
Flertallet legger også vekt på at A gjennomførte bedrageriet i samarbeid med C, og at hun er frifunnet i herredsretten. Ved valg av reaksjon har flertallet også lagt vekt på behovet og muligheten for å gjenopprette endel av den skade som er påført fornærmede.
Flertallet har ikke lagt særlig vekt på at A for h.h.v. ti og tolv år siden er domfelt for sjekkbedrageri, og det foreligger heller ikke andre formildende eller skjerpende omstendigheter.
Alle hensyn tatt i betraktning finner flertallet at straffen passende kan settes til betinget fengsel i 30 dager. Fullbyrdelsen av straffen utstår i en prøvetid på to år uten tilsyn. Som et særlig vilkår for den betingete dom pålegges A å betale erstatning til B med kr 3000,- pr måned den 15 de. dag i måneden og første gang 15. mai 1997 inntil hele det beløp kr 75000,- som det avsies namsdom for er nedbetalt, jf straffeloven §52 og §53 nr 1 og 4.
Mindretallet, rettens formann, ekstraordinær lagdommer Hakon Huus-Hansen og 1 meddommer er i likhet med herredsretten kommet til at det må reageres med ubetinget fengselsstraff som passende kan settes til 30 dager. Mindretallet legger vekt på handlingens grovhet, dels med henvisning til at bedrageriet dreier seg om et betydelig beløp som tap på Bs hånd, dels at det dreier seg om en planlagt forbrytelse hvor A i noen grad for sitt formål benyttet den mindre erfarne C. En ubetinget reaksjon finner støtte bl.a. i Rt-1988-1442 (lnr 160/1988) og Rt-1991-361 (lnr 5 B/1991). Det har riktignok gått lang tid fra forøvelsen til pådømmelsen i saken, uten at dette kan lastes A. Tidsforløpet har sammenheng bl.a. med at anmeldelse og påtalebegjæring fra B forelå først i november 1994. Holdt opp mot de ovennevnte argumenter for ubetinget reaksjon samt at A har to tidligere dommer for bedrageri, kan ikke tidsforløpet etter mindretallets syn medføre betinget straff.
Erstatningskravet:
Aktor har under lagmannsrettssaken påstått dom for kr 75000,- i erstatning til B. Forsvareren har, subsidiært, ikke hatt innsigelse til dette beløpet som herredsretten fant å legge til grunn. Fornærmede B har krevet erstattet kr 120000,- som antatt verdi av Chevroleten. Slik aktor nå har formet sin påstand finner ikke lagmannsretten å gå nærmere inn på Bs krav, men legger i likhet med herredsretten til grunn kr 75000,- som det beløp det kan gis dom for.
Resultatet av ankebehandlingen har vært til gunst for A, og saksomkostninger blir ikke å ilegge.
Slutning:
1. A, født xx.xx.1962, dømmes for overtredelse av straffeloven §270 første ledd nr 1 jf annet ledd til en straff av fengsel i 30 - tretti - dager.
2. Fullbyrdelsen av straffen utstår med en prøvetid på 2 - to - år på det vilkår at A betaler erstatning til B med månedlige avdrag på 3.000 - tretusen - kroner, som betales innen den 15. i hver måned, tilsammen 75.000 - syttifemtusen - kroner jf straffeloven §52 og §53 nr 1 og 4.
Første avdrag betales 15. mai 1997.
3. A, født xx.xx.1962, dømmes til å betale til B 75.000 - syttifemtusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av dommen.