HR-2007-1977-U - Rt-2007-1644
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2007-11-23 |
| Publisert: | HR-2007-01977-U - Rt-2007-1644 |
| Stikkord: | Sivilprosess, Tvistemålsloven, Saksomkostninger |
| Sammendrag: | Saken gjaldt kjæremål over lagmannsrettens omkostningsavgjørelse. |
| Saksgang: | Oslo tingrett TOSLO-2006-135895 - Borgarting lagmannsrett LB-2007-38557 - Høyesterett HR-2007-01977-U, (sak nr. 2007/1515), sivil sak, kjæremål |
| Parter: | Vestskog BA (advokat Kristian Trosvik) mot Staten v/Statens landbruksforvaltning (Regjeringsadvokaten v/advokat Erlend Haaskjold) |
| Forfatter: | Gussgard, Utgård, Endresen |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §180, §181, Forsinkelsesrenteloven (1976) §3 |
(1) Saken gjelder kjæremål over lagmannsrettens omkostningsavgjørelse.
(2) Vestskog BA er et andelslag som organiserer en rekke skogeiere i Rogaland og Hordaland. Laget eier flere kaier for utskiping av tømmer i disse fylkene. Et kaianlegg på Nedstrand, anlagt på kommunal grunn, ble 12. januar 2005 skadet i uvær med springflo. Statens landbruksforvaltning, som er sekretariat for Statens naturskadefond, avslo krav om erstatning for naturskade. Klage til Ankenemnda for Statens naturskadefond førte ikke frem. Fondet viste til naturskadeloven § 3, hvoretter skade på eiendom som tilhører en kommune ikke erstattes.
(3) Vestskog reiste sak mot Statens naturskadefond v/Statens landbruksforvaltning med krav om at klagenemndas vedtak ble opphevet. Oslo tingrett avsa dom 5. januar 2007 med slik domsslutning:
- ”1. Vedtak av 7. juni 2006 i Ankenemnda for Statens naturskadefond i klagesak 1/06 oppheves.
- 2. Staten ved Statens naturskadefond tilpliktes å erstatte Vestskog BAs omkostninger med saken med kroner 56 340 - femtisekstusentrehundreogførti - innen 2 - to - uker fra forkynnelse av denne dom. Det påløper i tillegg renter etter forsinkelsesrenteloven § 3, første ledd, første punktum fra forfall til betaling skjer.”
(4) Anke ble inngitt av Statens Naturskadefond. Borgarting lagmannsrett avsa dom 30. juli 2007 med slik domsslutning:
- ”1. Tingrettens dom punkt 1 stadfestes.
- 2. Hver av partene dekker sine omkostninger for tingretten.
- 3. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler staten ved Statens Naturskadefond til Vestskog BA 33 200 - trettitretusentohundre - kroner innen to uker fra forkynnelse av denne dom med tillegg av forsinkelsesrente etter forsinkelsesrenteloven § 3 første ledd første punktum fra forfall til betaling skjer.”
(5) Anke fra Statens Naturskadefond til Høyesterett ble trukket, og ankesaken ble hevet ved kjennelse 9. november 2007.
(6) Vestskog BA har påkjært lagmannsrettens dom for så vidt gjelder avgjørelsen av saksomkostninger for tingretten. Kjæremålet er rettet mot staten v/Statens Landbruksforvaltning. Det er i korthet anført:
(7) Tingretten fant ikke saken tvilsom og tilkjente Vestskog fulle saksomkostninger. Lagmannsretten har ikke uttrykt tvil når det gjelder rettsanvendelsen. De faktiske forhold i saken har ikke vært omtvistet. På denne bakgrunn må lagmannsrettens avgjørelse av omkostningene for tingretten være uriktig.
(8) Det er nedlagt slik påstand:
- ”1. Borgarting lagmannsretts dom av 30.07.2007, domsslutningen pkt. 2 oppheves.
- 2. Vestskog BA tilkjennes saksomkostningene ved kjæremålet med tillegg av lovens rente fra forfall og inntil betaling skjer.”
(9) Staten v/Statens landbruksforvaltning har i korthet anført:
(10) Lagmannsretten har korrekt lagt til grunn at tvistemålsloven § 172 annet ledd kommer til anvendelse for så vidt gjelder omkostningene for tingretten.
(11) Lagmannsretten har lagt til grunn at saken var så tvilsom at staten hadde fyldestgjørende grunn til å la den komme for retten. I denne saken er det ”entydig hva som har budt på tvil. Tvilen knytter seg til tolkingen av bestemmelsen i naturskadeloven § 3 annet ledd første punktum.” At saken har budt på tvil, underbygges ved at tingretten har lagt til grunn en annen lovforståelse enn den ankenemnda har brukt i en fast og entydig praksis, som er dokumentert tilbake til 2000, kanskje også tilbake til 1994. Gode grunner kan gjøres gjeldende for begge løsninger.
(12) Staten v/Statens landbruksforvaltning har nedlagt slik påstand:
- ”1. Kjæremålet forkastes.
- 2. Staten v/ Statens landbruksforvaltning tilkjennes saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg med tillegg av lovens rente fra forfall til betaling skjer.”
(13) Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at utvalgets kompetanse er begrenset til å prøve om lagmannsrettens avgjørelse er i strid med loven. Saken er avgjort ved dom, og utvalget er bundet av lagmannsrettens bedømmelse av sakens faktiske omstendigheter. Det vises til tvistemålsloven § 181 første ledd.
(14) Ved avgjørelsen av omkostningsspørsmålet for tingretten har lagmannsretten vist til tvistemålsloven § 180 annet ledd jf. § 172 annet ledd. Retten fant at ”saken var så tvilsom at staten hadde fyldestgjørende grunn til å la saken komme for retten”. Omkostninger for tingretten ble derfor ikke tilkjent.
(15) Partene er enige om at faktum i saken ikke har vært omtvistet. Spørsmålet var om naturskadeloven § 3 annet ledd annet punktum åpnet for naturskadeerstatning i et tilfelle som det foreliggende, der skade var oppstått på et kaianlegg anlagt på kommunal grunn. Bestemmelsen i § 3 annet ledd fastsetter blant annet at skade på eiendom som tilhører en kommune, ikke erstattes. Begge retter kom til at § 3 annet ledd ikke var til hinder for erstatning i denne saken.
(16) Det ligger innenfor kjæremålsutvalgets kompetanse å vurdere om saken rettslig sett var så tvilsom at nevnte alternativ i § 172 kunne komme til anvendelse. En viser til Rt-1952-757 og til Schei, Tvistemålsloven, 2. utgave 1998 bind I side 614.
(17) Etter utvalgets syn er de tidligere retters forståelse av § 3 korrekt, og utvalget finner ikke avgjørelsen tvilsom, i hvert fall ikke i en slik grad at staten kan fritas for å dekke motpartens saksomkostninger etter tvistemålsloven § 172 annet ledd. At Statens naturskadefond har lagt en annen oppfatning til grunn, kan ikke begrunne at spørsmålet må anses tvilsomt. Lagmannsrettens avgjørelse av omkostningsansvaret for tingretten er etter dette i strid med loven, og avgjørelsen må bli å oppheve.
(18) Kjæremålet har ført fram. Saksomkostninger tilkjennes i medhold av tvistemålsloven § 180 første ledd med 3 750 kroner inkludert merverdiavgift, med tillegg av 5 160 kroner i kjæremålsgebyr og renter som krevet.
(19) Avgjørelsen er enstemmig.
S L U T N I N G :
1. Lagmannsrettens dom, domsslutningen punkt 2, oppheves.
2. I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler staten v/Statens landbruksforvaltning 8 910 - åttetusennihundreogti - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse med tillegg av den alminnelige forsinkelsesrente etter forsinkelsesrenteloven § 3 første ledd første punktum fra utløpet av oppfyllelsesfristen til betaling skjer.