HR-2007-1016-U - Rt-2007-890
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2007-06-07 |
| Publisert: | HR-2007-01016-U - Rt-2007-890 |
| Stikkord: | Sivilprosess, Tvistemålsloven, Retting av kjennelse, Tilleggskjennelse |
| Sammendrag: | Saken gjaldt begjæring om retting av kjennelse etter tvistemålsloven § 156, jf. tvistemålsloven § 164 tredje ledd og tilleggskjennelse etter tvistemålsloven § 160, jf. tvistemålsloven § 164 tredje ledd. |
| Saksgang: | Høyesterett HR-2007-01016-U, (sak nr. 2007/565), sivil sak, anke |
| Parter: | A mot B (advokat Siri Barfod) |
| Forfatter: | Matningsdal, Skoghøy, Endresen |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §181, §373, Forsinkelsesrenteloven (1976) §3 |
(1) Saken gjelder begjæring om retting av kjennelse etter tvistemålsloven § 156, jf. tvistemålsloven § 164 tredje ledd og tilleggskjennelse etter tvistemålsloven § 160, jf. tvistemålsloven § 164 tredje ledd.
(2) Høyesteretts kjæremålsutvalg avsa 19. april 2007 kjennelse med slik slutning:
- ”Anken nektes fremmet til Høyesterett.
- I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler A til det offentlige 5 000 - femtusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse med tillegg av den alminnelige forsinkelsesrente etter forsinkelsesrenteloven § 3 første ledd første punktum fra utløpet av oppfyllelsesfristen til betaling skjer.”
(3) A har i prosesskrift datert 25. mai 2007 begjært retting av utvalgets kjennelse eller avsagt
tilleggskjennelse. Det er i korte trekk anført:
(4) Utvalget har ikke begrunnet hvorfor anken er nektet fremmet etter tvistemålsloven § 373 tredje ledd nr. 1, 2 og 4. Saken reiser flere prinsipielle spørsmål som ikke er vurdert. Unnlatelsen av å begrunne hvorfor anførslene i anken er nektet fremmet, kreves rettet etter tvistemålsloven § 156 som hjemler retting av utelatelser. Det kreves også retting etter tvistemålsloven § 160 som gir adgang til å avsi tilleggsavgjørelse der noe som skulle vært avgjort i kjennelsen ikke er tatt med.
(5) Saksomkostningsavgjørelsen kreves også rettet, da A ikke ble forelagt omkostningsspørsmålet til uttalelse og heller ikke har fått fremlagt egne omkostningsoppgaver.
(6) Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at retting kan skje dersom det i en dom er ”skrivefeil eller regnefeil eller andre åpenbare uriktigheter eller utelatelser”, jf. tvistemålsloven § 156. Etter § 164 siste ledd gjelder denne bestemmelsen tilsvarende for kjennelser.
(7) Det følger av fast praksis at nektelse etter tvistemålsloven § 373 tredje ledd av å henvise en anke til ankebehandling nærmest unntaksfritt utelukkende begrunnes ved en henvisning til det eller de alternativene i § 373 tredje ledd som gir grunnlag for nektelsen. Utvalgets kjennelse av 19. april 2007 er dermed ikke beheftet med noen utelatelse som gir grunnlag for retting.
(8) Bestemmelsen i tvistemålsloven § 160 om tilleggsdom gjelder også tilsvarende for kjennelser, jf. § 164 siste ledd. Denne bestemmelsen innebærer at det kan avsies tilleggsdom dersom noe som skulle ha vært avgjort ved kjennelsen, ”ikke [er] tat med”. I kjennelsen 19. april 2007 tok utvalget stilling til samtlige spørsmål i saken - henvisningen til Høyesterett, omkostningene i anledning av anken og kravet om å ilegge kst. lagmann Mo rettergangsbot. Omkostningsav- gjørelsen for tingretten og lagmannsretten kunne bare ha vært prøvd dersom det var erklært særskilt kjæremål eller anken hadde blitt henvist til behandling i Høyesterett, jf. tvistemåls- loven § 181. Det vises videre til at anketilsvaret, hvor det ble krevd saksomkostninger for Høyesterett, var oversendt A.
(9) Begjæringen om tilleggsdom tas etter dette ikke til følge.
(10) Kjennelsen er enstemmig.
S L U T N I N G :
Begjæringen om retting og tilleggskjennelse tas ikke til følge.