HR-2006-780-U - Rt-2006-559
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2006-05-08 |
| Publisert: | HR-2006-00780-U - Rt-2006-559 |
| Stikkord: | Sivilprosess, Tvistemålsloven, Midlertidig forføyning, Dokumentfremleggelse |
| Sammendrag: | Saken gjaldt spørsmålet om det etter krav fra en tredjeperson ved midlertidig forføyning etter tvangsfullbyrdelsesloven § 15-1 kan nedlegges forbud mot fremleggelse av nærmere bestemte dokumenter i en sivil sak. |
| Saksgang: | Gulating lagmannsrett - Høyesterett HR-2006-00780-U, (sak nr. 2006/557), sivil sak, kjæremål |
| Parter: | A (advokat Maren Eide) mot Sparebank 1 Skadeforsikring AS (advokat Trond Werner Lunde) |
| Forfatter: | Skoghøy, Øie, Kaasen |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §180, §206, §396, Forsinkelsesrenteloven (1976) §2, §3, Forsikringsvirksomhetsloven (1988) §1-3, Personopplysningsloven (2000) §8, §9, §11, Tvisteloven (2005) |
(1) Saken gjelder spørsmålet om det etter krav fra en tredjeperson ved midlertidig forføyning etter tvangsfullbyrdelsesloven § 15-1 kan nedlegges forbud mot fremleggelse av nærmere bestemte dokumenter i en sivil sak.
(2) B tok 25. mai 2003 ut stevning mot Sparebank 1 Skadeforsikring AS med krav om forsikringsutbetaling etter bygnings- og innboskade som følge av brann, samt annen erstatning. Ryfylke tingrett avsa 18. februar 2004 dom der Sparebank 1 Skadeforsikring AS ble frifunnet og tilkjent saksomkostninger. B har påanket tingrettens dom til Gulating lagmannsrett, og ankeforhandlingen er opplyst å være berammet til 23. oktober 2006.
(3) Etter begjæring fra B traff saksforberedende dommer i lagmannsretten 6. januar 2006 beslutning om at Sparebank 1 Skadeforsikring AS skulle pålegges å legge frem en rapport utarbeidet av selskapets utreder, jf. tvistemålsloven § 250 første ledd. Rapporten inneholdt blant annet opplysninger om forsikringer og skadeutbetalinger vedrørende B og medlemmer av hans familie, herunder hans bror A. Rapporten ble fremlagt 26. januar 2006.
(4) A har motsatt seg at bilag 2 og 3 til rapporten, der han selv og hans familie er omtalt, blir fremlagt for lagmannsretten, da opplysningene etter hans oppfatning er innhentet i strid med personopplysningsloven §§ 8, 9 og 11 og taushetspliktbestemmelsen i forsikringsvirksomhetsloven § 1-3 første ledd. Ved begjæring av 10. februar 2006 til Gulating lagmannsrett krevde han midlertidig forføyning for at Sparebank 1 Skadeforsikring AS skulle forbys å fremlegge disse dokumentene. Lagmannsretten avsa 21. februar 2006 kjennelse med slik slutning:
- ”Begjæringen om midlertidig forføyning avvises.”
(5) Avgjørelsen er begrunnet med at en domstols beslutning om dokumentfremleggelse etter tvistemålsloven ikke kan gjøres til gjenstand for midlertidig forføyning. Dokumenter som fremlegges i en rettssak, må vurderes i forhold til tvistemålslovens regler om taushetsplikt og taushetsrett. Slike spørsmål må tas opp og avgjøres under saksforberedelsen.
(6) A har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse, og gjør gjeldende at lagmannsrettens lovforståelse er feil, og at lagmannsretten har begått saksbehandlingsfeil. Hans anførsler kan i det vesentlige sammenfattes slik:
(7) Tvistemålsloven § 206 bestemmer at retten uten samtykke fra den som har krav på hemmelighold, ikke kan ta imot forklaring om innholdet av forhandlinger eller forklaringer som en domstol med hjemmel i lov har pålagt de tilstedeværende taushet om. Etter den kjærende part syn må bestemmelsen ”gis utvidet anvendelse slik at den også gjelder dokumenter som fremlegges”. Opplysningene i rapporten om ham selv og hans familie er ulovlig innhentet, ved at personopplysningsloven §§ 8, 9 og 11 er brutt. Det foreligger dessuten brudd på taushetsplikten etter forsikringsvirksomhetsloven § 1-3 første ledd. Den kjærende part er ikke part i ankesaken for lagmannsretten. Nettopp derfor blir det nytteløst å henvise ham til å benytte de virkemidler som prosesslovgivningen gir adgang til. Han har ikke partsrettigheter i den saken hvor dokumentene skal fremlegges, og vil således ikke kunne benytte seg av prosesslovgivningens virkemidler. Etter den kjærende parts oppfatning ”foreligger uriktig lovforståelse, samt saksbehandlingsfeil”, når lagmannsretten har henvist ham til å benytte virkemidler som han er avskåret fra å bruke. Når han ikke kan benytte tvistemålslovens regler, må han kunne begjære midlertidig forføyning.
(8) A har nedlagt slik påstand:
- ”1. Begjæringen om midlertidig forføyning fremmes for Gulating lagmannsrett.
- 2. Sparebank 1 Skadeforsikring AS dømmes til å betale As saksomkostninger i anledning begjæring om midlertidig forføyning for Gulating lagmannsrett, samt saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg med tillegg av rente i medhold av forsinkelsesrenteloven § 3 første punktum fra forfall til betaling skjer.”
(9) I tilsvar har Sparebank 1 Skadeforsikring AS gjort gjeldende at lagmannsrettens kjennelse er riktig, idet lagmannsretten korrekt har lagt til grunn at en domstols beslutning i en konkret sak om dokumentfremleggelse ikke kan gjøres til gjenstand for midlertidig forføyning.
(10) Sparebank 1 Skadeforsikring AS har nedlagt slik påstand:
- ”1. Begjæring om midlertidig forføyning avvises.
- 2. A dømmes til å betale Sparebank 1 Skadeforsikring AS saksomkostninger i anledning kjæremålet og begjæringen om midlertidig forføyning - stipulert til kr. 2 000,- med tillegg av rente etter lov om forsinkelsesrente § 3 første punktum fra forfall til betaling skjer.”
(11) Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker:
(12) Den angrepne avgjørelse er truffet av lagmannsretten som første instans. Kjæremålsutvalget har derfor full kompetanse ved avgjørelsen av kjæremålet.
(13) Kjæremålsutvalget er kommet til at kjæremålet ikke kan føre frem.
(14) Den plikt en part i en sivil sak etter tvistemålsloven § 250 første ledd har til å fremlegge dokumentbevis som er i hans besittelse, er avgrenset av lovfestede og ulovfestede regler om bevisforbud og tvistemålslovens regler om vitners rett til å nekte å forklare seg, som gjelder tilsvarende for parter. Inn under bevisforbudsreglene går blant annet den ulovfestede regel om at retten i særlige tilfelle kan nekte føring av bevis som er fremskaffet på ulovlig eller utilbørlig måte, jf. Ot.prp. nr. 51 (2004-2005) om lov om mekling og rettergang i sivile tvister (tvisteloven), side 459. Mens reglene om bevisforbud skal håndheves av retten av eget tiltak, er det opp til parten selv om han vil påberope en fritaksrett eller ikke, jf. Skoghøy: Tvistemål, 2. utgave (2001), side 627. Dersom en tredjeperson mener at et dokument som en part er pålagt å fremlegge, er omfattet av et bevisforbud, vil han kunne gjøre retten oppmerksom på det, og i den utstrekning et pålegg om dokumentfremleggelse kan anses å ramme ham, kan han påkjære avgjørelsen, jf. tvistemålsloven § 396. Ut over dette kan en tredjeperson ikke gripe inn i et pålegg om dokumentfremleggelse i en sivil sak.
(15) Det er et vilkår for midlertidig forføyning at det er mulig å få dom for kravet, jf. Falkanger/Flock/Waaler: Tvangsfullbyrdelsesloven, 3. utgave, Bind II (Oslo 2002), side 1032. Lagmannsrettens beslutning om dokumentfremleggelse er hjemlet i tvistemålsloven § 250 første ledd. Spørsmål om plikt til dokumentfremleggelse etter denne bestemmelse kan ikke gjøres til gjenstand for egen sak, men må avgjøres ved prosessledende avgjørelse i den sak hvor dokumentet har betydning som bevis, jf. Skoghøy, op.cit. side 306.
(16) Lagmannsrettens kjennelse om å avvise begjæringen om midlertidig forføyning må etter dette stadfestes.
(17) Kjæremålet har vært forgjeves, og i samsvar med hovedregelen i tvistemålsloven § 180 første ledd må Sparebank 1 Skadeforsikring AS tilkjennes saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg. Disse fastsettes til kr 1 500.
(18) For det tilfelle at plikten til å betale saksomkostninger skulle bli misligholdt, har Sparebank 1 Skadeforsikring AS krevd forsinkelsesrente. Kravet må tas til følge, se forsinkelsesrenteloven § 2, jf. § 3 første ledd første punktum.
(19) Kjennelsen er enstemmig.
SLUTNING:
1. Lagmannsrettens kjennelse stadfestes.
2. I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler A til Sparebank 1 Skadeforsikring AS 1 500 - ettusenfemhundre - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse med tillegg av den alminnelige forsinkelsesrente etter forsinkelsesrenteloven § 3 første ledd første punktum fra forfall til betaling skjer.