HR-2015-539-A - Rt-2015-295
| Instans: | Norges Høyesterett |
|---|---|
| Dato: | 2015-03-05 |
| Publisert: | HR-2015-00539-A - Rt-2015-295 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | Saken gjelder anke over straffutmålingen etter domfellelse av to personer for henholdsvis hvitvasking og selvvasking. |
| Saksgang: | HR-2015-00539-A, (sak nr. 2014/1734), straffesak, anke over dom |
| Parter: | I. A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat Anna Haugmoen Mo) II. B (advokat Halvard Helle) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat Anna Haugmoen Mo) |
| Forfatter: | Normann, Noer, Ringnes |
| Lovhenvisninger: | straffeloven § 317, straffeloven § 162, legemiddelloven § 31, straffeloven § 62, straffeloven § 34, straffeloven § 63, ligningsloven § 12-1, straffeloven § 286 |
NORGES HØYESTERETT
Den 5. mars 2015 avsa Høyesterett dom i
HR-2015-00539-A, (sak nr. 2014/1734), straffesak, anke over dom,
I.
A (advokat John Christian Elden)
mot
Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat Anna Haugmoen Mo)
II.
B (advokat Halvard Helle)
mot
Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat Anna Haugmoen Mo)
G I V N I N G :
(1) Dommer Normann: Saken gjelder anke over straffutmålingen etter domfellelse av to
personer for henholdsvis hvitvasking og selvvasking.
(2) Oslo tingrett avsa 21. mai 2013 dom som for disse to har slik domsslutning:
"1. A, født 00.00.1964, frifinnes for overtredelse av straffeloven § 317
første ledd, jf. fjerde ledd.
Han dømmes for overtredelse av:
- straffeloven § 317 annet ledd, jf. fjerde ledd
- straffeloven § 162 første ledd; samt
- legemiddelloven § 31 annet ledd, jf. § 24 første ledd 2
til en straff av fengsel i 3 – tre – år og 6 – seks – måneder, jf. straffeloven § 62
første ledd og § 63 annet ledd. Varetekt kommer til fradrag med 33 – trettitre
– dager.
I medhold av straffeloven § 34 inndras 17.500.000 –
syttentusenfemhundretusen – kroner.
2. …
3. …
4. B, født 00.00.1964, dømmes for overtredelse av:
- straffeloven § 317 første ledd, jf. fjerde ledd;
- straffeloven § 317 første ledd, jf. sjette ledd; samt
- legemiddelloven § 31 annet ledd, jf. § 24 første ledd
til en straff av fengsel i 1 – ett – år og 4 – fire – måneder, jf. straffeloven § 62
første ledd og § 63 annet ledd. Fullbyrdelsen av 8 – åtte – måneder av straffen
utsettes i medhold av straffeloven §§ 52-54 med en prøvetid på 3 – tre – år.
Varetekt kommer til fradrag i den ubetingede del med 3 – tre – dager."
(3) A, B og påtalemyndigheten anket dommen til Borgarting lagmannsrett.
(4) A og B anket tingrettens dom i sin helhet så langt den knyttet seg til overtredelsene av
straffeloven § 317. Lagmannsretten tillot bare fremmet As straffutmålingsanke. Prøvingen
skulle skje basert på det faktum tingretten hadde funnet bevist. Også Bs anke over
bevisvurderingen under skyldspørsmålet ble tillatt fremmet. Påtalemyndighetens anke ble
ikke tillatt fremmet.
(5) Borgarting lagmannsrett avsa 26. juni 2014 dom med slik domsslutning:
"1. B, født 00. --- 1964, dømmes for overtredelse av straffeloven § 317 fjerde
ledd, jf. første ledd sammen med den overtredelsen av legemiddelloven § 31
annet ledd, jf. § 24 første ledd som er endelig avgjort ved Oslo tingretts dom
av 21. mai 2013, alt sammenholdt med straffeloven § 63 annet ledd til en straff
av fengsel i 2 – to – år. Til fradrag i straffen går 3 – tre – dager for utholdt
varetektsfengsel.
2. Straffutmålingsanken fra A forkastes."
(6) A og B anket lagmannsrettens dom til Høyesterett. Anken fra A gjaldt straffutmålingen
og inndragningen. Anken fra B gjaldt lovanvendelsen og straffutmålingen. Ved
beslutning 31. oktober 2014 tillot Høyesteretts ankeutvalg anken fra A fremmet for så
vidt gjelder straffutmålingen, med unntak for lovanvendelsen under straffutmålingen.
Anken over inndragningen ble ikke tillatt fremmet. Anken fra B ble tillatt fremmet for så
vidt gjelder straffutmålingen. For øvrig ble anken ikke tillatt fremmet.
(7) Mitt syn på saken
(8) Før jeg behandler de rettsspørsmål anken reiser, gir jeg en kort oversikt over
saksforholdet knyttet til overtredelsene av straffeloven § 317.
(9) A er dømt for grov selvvasking av i overkant av 17,5 millioner kroner, som var utbytte av
hans egne straffbare handlinger, jf. straffeloven § 317 andre ledd, jf. fjerde ledd. 3
Selvvaskingen skjedde ved at han vekslet og sørget for veksling av cirka 15 millioner
kroner til EURO, og ved at han sørget for at omkring 2,5 millioner kroner ble satt inn på
Bs bankkonto.
(10) B er dømt for grov hvitvasking etter straffeloven § 317 første ledd, jf. fjerde ledd av i
overkant av 6,7 millioner kroner som var utbytte av straffbare handlinger foretatt av A.
(11) Bakgrunnen for både selvvaskingen og hvitvaskingen var at A hadde tilgang til et
betydelig kontantbeløp, som var utbytte av straffbare handlinger. Om de opprinnelige
forbrytelsene heter det i lagmannsrettens dom:
"Lagmannsretten vil fremheve at tingretten i det vesentlige bygget sin beskrivelse av
'primærforbrytelsene' på As egen forklaring. Tingretten sier i sin dom at den ikke kan
se bort fra at hans forklaring om primærforbrytelsen er riktig. Når tingretten finner det
'bevist utover enhver rimelig tvil at beløpet som var gjenstand for kreditorunndragelse
utgjorde minst kr. 14,7 millioner' og videre 'finner det bevist utover enhver rimelig tvil
at hans skattesvik minst omfattet kr. 3 millioner over de aktuelle årene', kan dette ikke
tolkes slik at tingretten finner det hevet over tvil at primærforbrytelsen er
skatteunndragelse og kreditorsvik. Men uansett arten av primærforbrytelsen medførte
As forklaring og de øvrige omstendighetene i saken at det var hevet over tvil at det
ulovlige utbyttet var så stort.
A fastholdt sin forklaring om pengenes opprinnelse i sin forklaring for lagmannsretten.
I relasjon til Bs sak finner heller ikke lagmannsretten å kunne se bort fra As forklaring
om primærforbrytelsene. Det er imidlertid større grunn til å tvile på riktigheten av
forklaringene etter behandlingen i lagmannsretten. …
Det er ikke kommet frem opplysninger for lagmannsretten som gir grunn til å tvile på at
17,7 millioner kroner var utbytte av straffbare handlinger. A har også for
lagmannsretten erkjent at pengene er holdt unna kreditorene, og at de ikke er oppgitt til
beskatning."
(12) Aktor og forsvarer er enige om at riktig beløp skal være cirka 17,5 millioner kroner.
(13) Jeg behandler så straffutmålingen for A.
(14) Det skal – som det vil ha fremgått – utmåles straff for grov selvvasking av cirka 17,5
millioner kroner, jf. straffeloven § 317 andre ledd, jf. fjerde ledd.
(15) Det foreligger ikke straffutmålingspraksis fra Høyesterett knyttet til
selvvaskingsbestemmelsen i straffeloven § 317 andre ledd, som ble tilføyd i 2006. Etter
min oppfatning er det imidlertid naturlig å se hen til det straffenivået som er etablert for
hvitvasking etter første ledd. Det er nært slektskap mellom hvitvasking og selvvasking.
Strafferammen for begge overtredelsene er den samme, og det skal ved vurderingen av
om handlingen er grov, legges vekt på de samme momentene, jf. bestemmelsens fjerde
ledd.
(16) Det fremgår av § 317 fjerde ledd at det ved avgjørelsen av om overtredelsen er grov, blant
annet særlig skal legges vekt på hva slags handling utbyttet stammer fra. Også ved
straffutmålingen kan det etter omstendighetene være grunn til å se hen til
primærforbrytelsen. Det er imidlertid ikke noe vilkår for å domfelle for overtredelse av
straffeloven § 317 at utbyttet kan tilbakeføres til en eller flere konkrete straffbare
handlinger, jf. Rt. 2006 side 466 på side 468. Straffen for selvvaskingen må dermed
fastsettes på selvstendig grunnlag, jf. også Ot.prp. nr. 53 (2005–2006) avsnitt 4.7.2.2, der 4
det understrekes at selvvasking og hvitvasking er selvstendige straffbare forhold og
straffverdige i seg selv. Strafferammen ved primærhandlingen kan da heller ikke sette
noen grense for straffen, slik forsvarer har gjort gjeldende, jf. Rt. 2007 side 973 avsnitt
26.
(17) Jeg tar ved den konkrete vurderingen som utgangspunkt at det dreier seg om et betydelig
beløp. Jeg er enig med lagmannsretten i at beløpets størrelse er et viktig moment ved
straffastsettelsen.
(18) Om de øvrige straffeskjerpende momenter heter det i lagmannsrettens dom:
"Handlingene har pågått over tid og helt til han ble stoppet ved at han 4. august 2010
ble pågrepet av politiet. Han har brukt en annens bankkonti for å skjule penger og for å
kunne sette dem i omløp igjen uten selv å kunne knyttes til pengene. Det er også på det
rene at mange penger ikke er kommet til rette. Det vises i denne forbindelse til at alle
innskuddene som ble gjort på Bs konti er tatt ut igjen.
Det er klart straffeskjerpende at A har brukt mennesker rundt seg for å få hjelp til
hvitvaskingen."
(19) Jeg kan her slutte meg til lagmannsrettens vurdering og tilføyer at det beløp som er
kommet til rette, bare utgjør 4,7 millioner kroner. Som lagmannsretten mener jeg at bruk
av betalingssystemet for å tildekke det ulovlige innehavet av penger, gir grunnlag for en
streng reaksjon.
(20) A ble ved Oslo tingretts dom av 30. mai 2002 dømt til fengsel i 1 år og 3 måneder –
hvorav 6 måneder betinget – for overtredelse av ligningsloven § 12-1, jf. § 12-2 og
straffeloven § 286. Lagmannsretten mente dette var særlig skjerpende "fordi dommen
gjelder overtredelse av de samme bestemmelser som det ved straffutmålingen er lagt til
grunn er 'primærforbrytelsene' som gikk forut for de straffbare sikringshandlingene etter
straffeloven § 317 annet ledd". Straffutmålingen i saken som nå står til avgjørelse, gjelder
imidlertid ikke "primærforbrytelsene", men selvvaskingshandlinger som fant sted i
perioden 2009 til 4. august 2010. Det er gått cirka 7 år fra Oslo tingretts dom til A foretok
de straffbare handlinger han nå skal straffes for. Dommen fra 2002 kan da etter mitt syn
bare tillegges begrenset vekt.
(21) Jeg er enig med lagmannsretten i at 4 års fengsel er et passende utgangspunkt for
straffutmålingen. Det er begrenset med sammenlignbar rettspraksis. Selv om forholdene i
Rt. 2007 side 973 fremstår som noe mer alvorlige enn i vår sak, har jeg likevel funnet noe
støtte i dommen.
(22) Domfellelsen i saken her gjelder også overtredelse av straffeloven § 162 første ledd og
legemiddelloven § 31 andre ledd, jf. § 24 første ledd. A er funnet skyldig i å ha kjøpt og
brukt kokain ved en rekke anledninger i perioden 2009 til 4. august 2010. Overtredelsen
av straffeloven § 317 er imidlertid det helt dominerende forholdet ved straffeutmålingen.
(23) Det skal i formildende retning tas hensyn til at det er gått lang tid siden handlingene ble
foretatt og til at det gikk cirka syv måneder under etterforskningen hvor saken ble
liggende uten at det skjedde noe med den. Det må også tillegges vekt at A har erkjent de
faktiske forhold, og at dette gjorde iretteføringen av saken enklere.
(24) Jeg er etter en samlet vurdering kommet til at As straffutmålingsanke må forkastes. 5
(25) B er funnet skyldig i hvitvasking av drøye 6,7 millioner kroner knyttet til tre forskjellige
sikringshandlinger: veksling av 577 450 kroner til EURO, innskudd i bank av i overkant
av 2,3 millioner kroner og oppbevaring av valuta tilsvarende 3 839 300 kroner. B vekslet
således ved flere anledninger penger for A, hun satte inn penger for ham på egne
bankkonti og tillot A å gjøre innskudd på en av hennes konti som han disponerte, og hun
lot ham oppbevare midler i hennes leilighet.
(26) Det skal også utmåles straff for de handlingene som ble rettskraftig avgjort ved Oslo
tingretts dom 21. mai 2013, nemlig bruk av kokain, jf. legemiddelloven § 31 andre ledd,
jf. § 24 første ledd. Forholdene ville isolert sett ha medført bot, og må anses som en
skjerpende omstendighet, jf. straffeloven § 63.
(27) Jeg tar som utgangspunkt for straffutmålingen at det også for Bs del dreier seg om et
betydelig beløp.
(28) I formildende retning tillegger jeg tidsmomentet noe større vekt for hennes del enn for A.
En del av den tiden som gikk med til behandlingen av saken, skyldtes at A ønsket å
innhente ytterligere dokumentasjon fra Sveits for å klargjøre hvor pengene stammet fra.
Denne forsinkelsen kan ikke belastes B.
(29) B har ikke erkjent straffeskyld, men hun har tilstått de faktiske forhold i stor utstrekning.
Dette har lettet iretteføringen, og jeg er enig med lagmannsretten i at tilståelsen må føre til
et visst fradrag i straffen.
(30) Det må videre tillegges vekt at B har hatt en underordnet rolle, og at hun heller ikke har
mottatt godtgjørelse for å ha bistått A. Jeg tillegger det også en viss betydning at hun var i
en sårbar situasjon da hun møtte A og viser i den forbindelse til at hun er diagnostisert
med en bipolar lidelse. I 2014 var hun innlagt en måned ved et behandlingssenter.
(31) Jeg er etter en samlet vurdering kommet til at straffen på fengsel i 2 år er blitt noe for
streng, og mener at straffen for B passende kan settes til fengsel i 1 år og 6 måneder.
(32) Jeg stemmer for denne
D O M :
1. I lagmannsrettens dom – domsslutningen punkt 1 – gjøres den endring at straffen
settes til fengsel i 1 – ett – år og 6 – seks – måneder.
2. Anken fra A forkastes.
(33) Dommer Noer: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med
førstvoterende.
(34) Dommer Ringnes: Likeså.
(35) Dommer Bergsjø: Likeså.
(36) Dommar Utgård: Det same. 6
(37) Etter stemmegivningen avsa Høyesterett denne
D O M :
1. I lagmannsrettens dom – domsslutningen punkt 1 – gjøres den endring at straffen
settes til fengsel i 1 – ett – år og 6 – seks – måneder.
2. Anken fra A forkastes.
Riktig utskrift bekreftes: