HR-2010-1715-U - Rt-2010-1150
| Instans: | Norges Høyesterett |
|---|---|
| Dato: | 2010-10-11 |
| Publisert: | HR-2010-01715-U - Rt-2010-1150 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | Saken gjelder utlevering av bevis, jf. straffeprosessloven § 210, og den reiser spørsmål om redaktørers og journalisters kildevern er til hinde r for slik utlevering, jf. straffeprosessloven § 125. |
| Saksgang: | HR-2010-01715-U, (sak nr. 2010/937), straffesak, anke over kjennelse |
| Parter: | : |
| Forfatter: | |
| Lovhenvisninger: | domstolloven § 5, straffeprosessloven § 210, tvisteloven § 22-11, tvisteloven § 15-7, vedtekter § 2 |
NORGES HØYESTERETT
Den 11. oktober 2010 ble det av Høyesteretts ankeut valg bestående av dommerne
Matningsdal, Skoghøy og Webster i
HR-2010-01715-U, (sak nr. 2010/937), straffesak, anke over kjennelse:
Aller Internett AS (advokat Bjørn Stordrange)
Norsk Redaktørforening (partshjelper) (advokat Vida r Strømme)
mot
Den offentlige påtalemyndighet (kst. statsadvokat Tarjei Istad)
truffet slik
B E S L U T N I N G :
(1) Høyesteretts ankeutvalg besluttet 9. juli 2010 at anken fra Aller Internett AS over Eidsivating
lagmannsretts kjennelse 25. mai 2010 i sak nr. 10-074710SAK-ELAG mot Den offentlige
påtalemyndighet, skulle behandles i avdeling med fem dommere, jf. domstolloven § 5 første
ledd andre punktum.
(2) Saken gjelder utlevering av bevis, jf. straffeprosessloven § 210, og den reiser spørsmål om
redaktørers og journalisters kildevern er til hinde r for slik utlevering, jf. straffeprosessloven §
125.
(3) I skriv datert 14. september 2010 har Norsk Redaktørforening erklært partshjelp til fordel for
den ankende part. Det er vist til mindretallets votum i Rt. 2008 side 158, hvor det uttales at
tvistelovens bestemmelser om partshjelp må gjelde analogisk ved avgjørelse av sivile rettskrav
i straffeprosessuelle former. Det er anført at kild evernet er det samme i straffeprosessloven §
125 og i tvisteloven § 22-11, og at Høyesteretts re sultat i saken vil bli lagt til grunn også i
sivile saker.
(4) Påtalemyndigheten er kjent med partshjelpserklæringen, men har ikke inngitt bemerkninger til
denne.
(5) Høyesteretts ankeutvalg har ved avgjørelsen av om Norsk Redaktørforening sk al tillates å
opptre som partshjelper, delt seg i et flertall og et mindretall. - 2 -
(6) Ankeutvalgets flertall – dommerne Matningsdal og Skoghøy – er kommet til at Norsk
Redaktørforening må tillates å opptre som partshjelper og bemerker:
(7) I motsetning til tvisteloven inneholder straffeprosessloven ikke noen bestemmelser om
partshjelp. Dette henger sammen med at straffeprosessloven er utformet med sikte på
avgjørelse av straffekrav, og at det normalt ikke e r behov for å tillate partshjelp i slike saker.
Behovet for partshjelp stiller seg imidlertid annerledes i tilfeller hvor det er hjemmel for å
avgjøre sivile rettskrav i straffeprosessuelle former, og under henvisning til dette gikk
Høyesteretts mindretall i Rt. 2008 side 158 inn for at tredjeperson i slike tilfeller må kunne
erklære partshjelp etter analogi fra sivilprosessens regler. Da det i den saken ikke var fremsatt
erklæring om partshjelp, tok flertallet ikke standpunkt til spørsmålet.
(8) Ankeutvalgets flertall er enig med Høyesteretts mindretall i Rt. 2008 side 158. Det finnes flere
eksempler på at man ved avgjørelse av sivile krav i straffeprosessuelle former har anvendt
sivilprosessens regler analogisk, se for eksempel Rt. 1999 side 1363 avsnitt 1375
(domsgrunner), 2007 side 1537 avsnitt 14 (forkynnelse av dom) og 2009 side 973 avsnitt 60
(sakskostnader). Ankeutvalgets flertall mener at også reglene om partshjelp i slike tilfeller må
komme analogisk til anvendelse.
(9) I den foreliggende sak er det spørsmål om redak tørers og journalisters kildevern er til hinder
for utlevering av bevis. Utvalgets flertall påpeker at spørsmålet om det foreligger slik
utleveringsplikt, er etter sin art av sivilrettslig (borgerlig) karakter. Formålet med kildevernet
er å legge forholdene til rette for en samfunnskritisk nyhetsformidling. Ved at
mediemedarbeidere får anledning til å dekke sine kilder, vil de lettere få tilgang til opplysninger
for å avdekke kritikkverdige forhold i samfunnet enn de ville ha fått dersom de ikke hadde hatt
adgang til dette, jf. Skoghøy, Tvisteløsning, 2010, side 698. Etter praksis fra Den europeiske
menneskerettsdomstol (EMD) er mediemedarbeideres rett til kildevern beskyttet av Den
europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 10 og utgjør ”one of the basic
conditions for press freedom”, se EMDs plenumsdom 27. mars 1996 i saken Goodwin mot
Storbritannia avsnitt 39.
(10) Som grunnlag for partshjelpserklæringen har Norsk Redaktørforening vist til bestemmelsen om
representativ partshjelp i tvisteloven § 15-7 først e ledd bokstav b. Denne bestemmelse
fastsetter:
”Partshjelp skal tillates for … foreninger og stiftelser, samt offentlige organer med oppgave å
fremme særskilte interesser, i sak som ligger innenfor deres formål og naturlige virkeområde etter
§ 1-4.”
(11) Det følger av rettspraksis at såfremt utfallet av saken berører en interesseorganisasjons formål
og virkefelt, vil en ren prejudikatinteresse være tilstrekkelig for å begrunne representativ
partshjelp, se Skoghøy, op.cit. side 452 med nærmer e henvisninger til praksis.
(12) Etter Norsk Redaktørforenings vedtekter § 2 fø rste ledd første punktum er foreningens
”overordnede formål å verne om ytringsfriheten og trykkefriheten som rettsstatens og
demokratiets grunnpilarer”. I § 2 første ledd andre og tredje punktum er det sagt at
massemediene ”er det åpne samfunns arena for fri informasjon, samfunnskritikk og debatt”, og
at redaktøren ”bestemmer mediets innhold og garante rer for den redaksjonelle frihet og
uavhengighet i forhold til myndigheter, eiere, annonsører og andre”. ”For å virkeliggjøre
dette” har redaktørforeningen etter § 2 andre ledd nr. 1 ”som formål … å fremme den fulle
informasjonsfrihet og ytringsfrihet, og verne offentlighetsprinsippet, prinsippet om frihet fra
sensur og anonymitetsretten”. - 3 -
(13) Da spørsmålet om redaktørers og journalisters kildevern er til hinder for utlevering av bevis,
klart faller innenfor redaktørforeningens formål og virkefelt, må Norsk Redaktørforening etter
flertallets syn tillates å opptre som partshjelper etter analogi fra tvisteloven § 15-7 første ledd
bokstav b.
(14) Utvalgets mindretall – dommer Webster – er kommet til at spørsmålet om å tillate partshjelp i
den foreliggende saken bør avgjøres av Høyesterett i avdeling. Rt. 2008 side 158 avsnitt 47
tyder på at flertallet i den saken – som ble behandlet i avdeling – ikke forutså analogisk
anvendelse av reglene for partshjelp i straffesaker. Selv om det – som fremhevet av flertallet –
foreligger en del hensyn som tilsier at partshjelp tillates også i straffesaker, innebærer det en
nyskapning som Høyesterett i avdeling eventuelt bør ta stilling til. Av begge disse grunner
mener mindretallet at spørsmålet om partshjelpen sk al tillates i denne saken bør overføres til
avdeling etter domstolloven § 5 første ledd.
(15) I samsvar med flertallets konklusjon blir resultatet at Norsk Redaktørforening tillates å opptre
som partshjelper.
S L U T N I N G :
Norsk Redaktørforening tillates å opptre som partsh jelper til støtte for Aller Internett AS.
Jens Edvin A. Skoghøy Magnus Matningsdal Bergljo t Webster
(sign.) (sign.) (sign.)
Riktig utskrift:
NORGES HØYESTERETT
Den 11. oktober 2010 ble det av Høyesteretts ankeut valg bestående av dommerne
Matningsdal, Skoghøy og Webster i
HR-2010-01715-U, (sak nr. 2010/937), straffesak, anke over kjennelse:
Aller Internett AS (advokat Bjørn Stordrange)
Norsk Redaktørforening (partshjelper) (advokat Vida r Strømme)
mot
Den offentlige påtalemyndighet (kst. statsadvokat Tarjei Istad)
truffet slik
B E S L U T N I N G :
(1) Høyesteretts ankeutvalg besluttet 9. juli 2010 at anken fra Aller Internett AS over Eidsivating
lagmannsretts kjennelse 25. mai 2010 i sak nr. 10-074710SAK-ELAG mot Den offentlige
påtalemyndighet, skulle behandles i avdeling med fem dommere, jf. domstolloven § 5 første
ledd andre punktum.
(2) Saken gjelder utlevering av bevis, jf. straffeprosessloven § 210, og den reiser spørsmål om
redaktørers og journalisters kildevern er til hinde r for slik utlevering, jf. straffeprosessloven §
125.
(3) I skriv datert 14. september 2010 har Norsk Redaktørforening erklært partshjelp til fordel for
den ankende part. Det er vist til mindretallets votum i Rt. 2008 side 158, hvor det uttales at
tvistelovens bestemmelser om partshjelp må gjelde analogisk ved avgjørelse av sivile rettskrav
i straffeprosessuelle former. Det er anført at kild evernet er det samme i straffeprosessloven §
125 og i tvisteloven § 22-11, og at Høyesteretts re sultat i saken vil bli lagt til grunn også i
sivile saker.
(4) Påtalemyndigheten er kjent med partshjelpserklæringen, men har ikke inngitt bemerkninger til
denne.
(5) Høyesteretts ankeutvalg har ved avgjørelsen av om Norsk Redaktørforening sk al tillates å
opptre som partshjelper, delt seg i et flertall og et mindretall. - 2 -
(6) Ankeutvalgets flertall – dommerne Matningsdal og Skoghøy – er kommet til at Norsk
Redaktørforening må tillates å opptre som partshjelper og bemerker:
(7) I motsetning til tvisteloven inneholder straffeprosessloven ikke noen bestemmelser om
partshjelp. Dette henger sammen med at straffeprosessloven er utformet med sikte på
avgjørelse av straffekrav, og at det normalt ikke e r behov for å tillate partshjelp i slike saker.
Behovet for partshjelp stiller seg imidlertid annerledes i tilfeller hvor det er hjemmel for å
avgjøre sivile rettskrav i straffeprosessuelle former, og under henvisning til dette gikk
Høyesteretts mindretall i Rt. 2008 side 158 inn for at tredjeperson i slike tilfeller må kunne
erklære partshjelp etter analogi fra sivilprosessens regler. Da det i den saken ikke var fremsatt
erklæring om partshjelp, tok flertallet ikke standpunkt til spørsmålet.
(8) Ankeutvalgets flertall er enig med Høyesteretts mindretall i Rt. 2008 side 158. Det finnes flere
eksempler på at man ved avgjørelse av sivile krav i straffeprosessuelle former har anvendt
sivilprosessens regler analogisk, se for eksempel Rt. 1999 side 1363 avsnitt 1375
(domsgrunner), 2007 side 1537 avsnitt 14 (forkynnelse av dom) og 2009 side 973 avsnitt 60
(sakskostnader). Ankeutvalgets flertall mener at også reglene om partshjelp i slike tilfeller må
komme analogisk til anvendelse.
(9) I den foreliggende sak er det spørsmål om redak tørers og journalisters kildevern er til hinder
for utlevering av bevis. Utvalgets flertall påpeker at spørsmålet om det foreligger slik
utleveringsplikt, er etter sin art av sivilrettslig (borgerlig) karakter. Formålet med kildevernet
er å legge forholdene til rette for en samfunnskritisk nyhetsformidling. Ved at
mediemedarbeidere får anledning til å dekke sine kilder, vil de lettere få tilgang til opplysninger
for å avdekke kritikkverdige forhold i samfunnet enn de ville ha fått dersom de ikke hadde hatt
adgang til dette, jf. Skoghøy, Tvisteløsning, 2010, side 698. Etter praksis fra Den europeiske
menneskerettsdomstol (EMD) er mediemedarbeideres rett til kildevern beskyttet av Den
europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 10 og utgjør ”one of the basic
conditions for press freedom”, se EMDs plenumsdom 27. mars 1996 i saken Goodwin mot
Storbritannia avsnitt 39.
(10) Som grunnlag for partshjelpserklæringen har Norsk Redaktørforening vist til bestemmelsen om
representativ partshjelp i tvisteloven § 15-7 først e ledd bokstav b. Denne bestemmelse
fastsetter:
”Partshjelp skal tillates for … foreninger og stiftelser, samt offentlige organer med oppgave å
fremme særskilte interesser, i sak som ligger innenfor deres formål og naturlige virkeområde etter
§ 1-4.”
(11) Det følger av rettspraksis at såfremt utfallet av saken berører en interesseorganisasjons formål
og virkefelt, vil en ren prejudikatinteresse være tilstrekkelig for å begrunne representativ
partshjelp, se Skoghøy, op.cit. side 452 med nærmer e henvisninger til praksis.
(12) Etter Norsk Redaktørforenings vedtekter § 2 fø rste ledd første punktum er foreningens
”overordnede formål å verne om ytringsfriheten og trykkefriheten som rettsstatens og
demokratiets grunnpilarer”. I § 2 første ledd andre og tredje punktum er det sagt at
massemediene ”er det åpne samfunns arena for fri informasjon, samfunnskritikk og debatt”, og
at redaktøren ”bestemmer mediets innhold og garante rer for den redaksjonelle frihet og
uavhengighet i forhold til myndigheter, eiere, annonsører og andre”. ”For å virkeliggjøre
dette” har redaktørforeningen etter § 2 andre ledd nr. 1 ”som formål … å fremme den fulle
informasjonsfrihet og ytringsfrihet, og verne offentlighetsprinsippet, prinsippet om frihet fra
sensur og anonymitetsretten”. - 3 -
(13) Da spørsmålet om redaktørers og journalisters kildevern er til hinder for utlevering av bevis,
klart faller innenfor redaktørforeningens formål og virkefelt, må Norsk Redaktørforening etter
flertallets syn tillates å opptre som partshjelper etter analogi fra tvisteloven § 15-7 første ledd
bokstav b.
(14) Utvalgets mindretall – dommer Webster – er kommet til at spørsmålet om å tillate partshjelp i
den foreliggende saken bør avgjøres av Høyesterett i avdeling. Rt. 2008 side 158 avsnitt 47
tyder på at flertallet i den saken – som ble behandlet i avdeling – ikke forutså analogisk
anvendelse av reglene for partshjelp i straffesaker. Selv om det – som fremhevet av flertallet –
foreligger en del hensyn som tilsier at partshjelp tillates også i straffesaker, innebærer det en
nyskapning som Høyesterett i avdeling eventuelt bør ta stilling til. Av begge disse grunner
mener mindretallet at spørsmålet om partshjelpen sk al tillates i denne saken bør overføres til
avdeling etter domstolloven § 5 første ledd.
(15) I samsvar med flertallets konklusjon blir resultatet at Norsk Redaktørforening tillates å opptre
som partshjelper.
S L U T N I N G :
Norsk Redaktørforening tillates å opptre som partsh jelper til støtte for Aller Internett AS.
Jens Edvin A. Skoghøy Magnus Matningsdal Bergljo t Webster
(sign.) (sign.) (sign.)
Riktig utskrift: