HR-2010-1715-U - Rt-2010-1150

Sideversjon per 28. feb. 2020 kl. 00:15 av FredrikL (diskusjon | bidrag) (FredrikL flyttet siden HR-2010-1715-U til HR-2010-1715-U - Rt-2010-1150 uten å etterlate en omdirigering)


Instans: Norges Høyesterett
Dato: 2010-10-11
Publisert: HR-2010-01715-U - Rt-2010-1150
Stikkord:
Sammendrag: Saken gjelder utlevering av bevis, jf. straffeprosessloven § 210, og den reiser spørsmål om redaktørers og journalisters kildevern er til hinde r for slik utlevering, jf. straffeprosessloven § 125.
Saksgang: HR-2010-01715-U, (sak nr. 2010/937), straffesak, anke over kjennelse
Parter: :
Forfatter:
Lovhenvisninger: domstolloven § 5, straffeprosessloven § 210, tvisteloven § 22-11, tvisteloven § 15-7, vedtekter § 2


                                       NORGES HØYESTERETT





         Den 11. oktober 2010 ble det av Høyesteretts ankeut valg bestående av dommerne
         Matningsdal, Skoghøy og Webster i

         HR-2010-01715-U, (sak nr. 2010/937), straffesak, anke over kjennelse:

         Aller Internett AS                             (advokat Bjørn Stordrange)


         Norsk Redaktørforening (partshjelper)          (advokat Vida r Strømme)

         mot


         Den offentlige påtalemyndighet                 (kst. statsadvokat Tarjei Istad)


         truffet slik


                                          B E S L U T N I N G :


(1)      Høyesteretts ankeutvalg besluttet 9. juli 2010 at anken fra Aller Internett AS over Eidsivating
         lagmannsretts kjennelse 25. mai 2010 i sak nr. 10-074710SAK-ELAG mot Den offentlige
         påtalemyndighet, skulle behandles i avdeling med fem dommere, jf. domstolloven § 5 første

         ledd andre punktum.

(2)      Saken gjelder utlevering av bevis, jf. straffeprosessloven § 210, og den reiser spørsmål om
         redaktørers og journalisters kildevern er til hinde r for slik utlevering, jf. straffeprosessloven §
         125.

(3)      I skriv datert 14. september 2010 har Norsk Redaktørforening erklært partshjelp til fordel for

         den ankende part. Det er vist til mindretallets votum i Rt. 2008 side 158, hvor det uttales at
         tvistelovens bestemmelser om partshjelp må gjelde analogisk ved avgjørelse av sivile rettskrav
         i straffeprosessuelle former. Det er anført at kild evernet er det samme i straffeprosessloven §
         125 og i tvisteloven § 22-11, og at Høyesteretts re sultat i saken vil bli lagt til grunn også i
         sivile saker.

(4)      Påtalemyndigheten er kjent med partshjelpserklæringen, men har ikke inngitt bemerkninger til

         denne.

(5)      Høyesteretts ankeutvalg har ved avgjørelsen av om Norsk Redaktørforening sk al tillates å
         opptre som partshjelper, delt seg i et flertall og et mindretall.                                                         - 2 -


(6)      Ankeutvalgets flertall – dommerne Matningsdal og Skoghøy – er kommet til at Norsk
         Redaktørforening må tillates å opptre som partshjelper og bemerker:

(7)      I motsetning til tvisteloven inneholder straffeprosessloven ikke noen bestemmelser om
         partshjelp. Dette henger sammen med at straffeprosessloven er utformet med sikte på

         avgjørelse av straffekrav, og at det normalt ikke e r behov for å tillate partshjelp i slike saker.
         Behovet for partshjelp stiller seg imidlertid annerledes i tilfeller hvor det er hjemmel for å
         avgjøre sivile rettskrav i straffeprosessuelle former, og under henvisning til dette gikk
         Høyesteretts mindretall i Rt. 2008 side 158 inn for at tredjeperson i slike tilfeller må kunne
         erklære partshjelp etter analogi fra sivilprosessens regler. Da det i den saken ikke var fremsatt

         erklæring om partshjelp, tok flertallet ikke standpunkt til spørsmålet.

(8)      Ankeutvalgets flertall er enig med Høyesteretts mindretall i Rt. 2008 side 158. Det finnes flere
         eksempler på at man ved avgjørelse av sivile krav i straffeprosessuelle former har anvendt
         sivilprosessens regler analogisk, se for eksempel Rt. 1999 side 1363 avsnitt 1375

         (domsgrunner), 2007 side 1537 avsnitt 14 (forkynnelse av dom) og 2009 side 973 avsnitt 60
         (sakskostnader). Ankeutvalgets flertall mener at også reglene om partshjelp i slike tilfeller må
         komme analogisk til anvendelse.

(9)      I den foreliggende sak er det spørsmål om redak tørers og journalisters kildevern er til hinder
         for utlevering av bevis. Utvalgets flertall påpeker at spørsmålet om det foreligger slik

         utleveringsplikt, er etter sin art av sivilrettslig (borgerlig) karakter. Formålet med kildevernet
         er å legge forholdene til rette for en samfunnskritisk nyhetsformidling. Ved at
         mediemedarbeidere får anledning til å dekke sine kilder, vil de lettere få tilgang til opplysninger
         for å avdekke kritikkverdige forhold i samfunnet enn de ville ha fått dersom de ikke hadde hatt
         adgang til dette, jf. Skoghøy, Tvisteløsning, 2010, side 698. Etter praksis fra Den europeiske

         menneskerettsdomstol (EMD) er mediemedarbeideres rett til kildevern beskyttet av Den
         europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 10 og utgjør ”one of the basic
         conditions for press freedom”, se EMDs plenumsdom 27. mars 1996 i saken Goodwin mot
         Storbritannia avsnitt 39.


(10)     Som grunnlag for partshjelpserklæringen har Norsk Redaktørforening vist til bestemmelsen om
         representativ partshjelp i tvisteloven § 15-7 først e ledd bokstav b. Denne bestemmelse
         fastsetter:

                 ”Partshjelp skal tillates for … foreninger og stiftelser, samt offentlige organer med oppgave å
                 fremme særskilte interesser, i sak som ligger innenfor deres formål og naturlige virkeområde etter
                 § 1-4.”

(11)     Det følger av rettspraksis at såfremt utfallet av saken berører en interesseorganisasjons formål
         og virkefelt, vil en ren prejudikatinteresse være tilstrekkelig for å begrunne representativ

         partshjelp, se Skoghøy, op.cit. side 452 med nærmer e henvisninger til praksis.

(12)     Etter Norsk Redaktørforenings vedtekter § 2 fø rste ledd første punktum er foreningens
         ”overordnede formål å verne om ytringsfriheten og trykkefriheten som rettsstatens og
         demokratiets grunnpilarer”. I § 2 første ledd andre og tredje punktum er det sagt at

         massemediene ”er det åpne samfunns arena for fri informasjon, samfunnskritikk og debatt”, og
         at redaktøren ”bestemmer mediets innhold og garante rer for den redaksjonelle frihet og
         uavhengighet i forhold til myndigheter, eiere, annonsører og andre”. ”For å virkeliggjøre
         dette” har redaktørforeningen etter § 2 andre ledd nr. 1 ”som formål … å fremme den fulle
         informasjonsfrihet og ytringsfrihet, og verne offentlighetsprinsippet, prinsippet om frihet fra

         sensur og anonymitetsretten”.                                                         - 3 -


(13)     Da spørsmålet om redaktørers og journalisters kildevern er til hinder for utlevering av bevis,
         klart faller innenfor redaktørforeningens formål og virkefelt, må Norsk Redaktørforening etter
         flertallets syn tillates å opptre som partshjelper etter analogi fra tvisteloven § 15-7 første ledd
         bokstav b.


(14)     Utvalgets mindretall – dommer Webster – er kommet til at spørsmålet om å tillate partshjelp i
         den foreliggende saken bør avgjøres av Høyesterett i avdeling. Rt. 2008 side 158 avsnitt 47
         tyder på at flertallet i den saken – som ble behandlet i avdeling – ikke forutså analogisk
         anvendelse av reglene for partshjelp i straffesaker. Selv om det – som fremhevet av flertallet –
         foreligger en del hensyn som tilsier at partshjelp tillates også i straffesaker, innebærer det en

         nyskapning som Høyesterett i avdeling eventuelt bør ta stilling til. Av begge disse grunner
         mener mindretallet at spørsmålet om partshjelpen sk al tillates i denne saken bør overføres til
         avdeling etter domstolloven § 5 første ledd.

(15)     I samsvar med flertallets konklusjon blir resultatet at Norsk Redaktørforening tillates å opptre

         som partshjelper.

                                                  S L U T N I N G :

         Norsk Redaktørforening tillates å opptre som partsh jelper til støtte for Aller Internett AS.




         Jens Edvin A. Skoghøy                   Magnus Matningsdal             Bergljo t Webster
                (sign.)                                  (sign.)                        (sign.)



         Riktig utskrift:      
                                       NORGES HØYESTERETT





         Den 11. oktober 2010 ble det av Høyesteretts ankeut valg bestående av dommerne
         Matningsdal, Skoghøy og Webster i

         HR-2010-01715-U, (sak nr. 2010/937), straffesak, anke over kjennelse:

         Aller Internett AS                             (advokat Bjørn Stordrange)


         Norsk Redaktørforening (partshjelper)          (advokat Vida r Strømme)

         mot


         Den offentlige påtalemyndighet                 (kst. statsadvokat Tarjei Istad)


         truffet slik


                                          B E S L U T N I N G :


(1)      Høyesteretts ankeutvalg besluttet 9. juli 2010 at anken fra Aller Internett AS over Eidsivating
         lagmannsretts kjennelse 25. mai 2010 i sak nr. 10-074710SAK-ELAG mot Den offentlige
         påtalemyndighet, skulle behandles i avdeling med fem dommere, jf. domstolloven § 5 første

         ledd andre punktum.

(2)      Saken gjelder utlevering av bevis, jf. straffeprosessloven § 210, og den reiser spørsmål om
         redaktørers og journalisters kildevern er til hinde r for slik utlevering, jf. straffeprosessloven §
         125.

(3)      I skriv datert 14. september 2010 har Norsk Redaktørforening erklært partshjelp til fordel for

         den ankende part. Det er vist til mindretallets votum i Rt. 2008 side 158, hvor det uttales at
         tvistelovens bestemmelser om partshjelp må gjelde analogisk ved avgjørelse av sivile rettskrav
         i straffeprosessuelle former. Det er anført at kild evernet er det samme i straffeprosessloven §
         125 og i tvisteloven § 22-11, og at Høyesteretts re sultat i saken vil bli lagt til grunn også i
         sivile saker.

(4)      Påtalemyndigheten er kjent med partshjelpserklæringen, men har ikke inngitt bemerkninger til

         denne.

(5)      Høyesteretts ankeutvalg har ved avgjørelsen av om Norsk Redaktørforening sk al tillates å
         opptre som partshjelper, delt seg i et flertall og et mindretall.                                                         - 2 -


(6)      Ankeutvalgets flertall – dommerne Matningsdal og Skoghøy – er kommet til at Norsk
         Redaktørforening må tillates å opptre som partshjelper og bemerker:

(7)      I motsetning til tvisteloven inneholder straffeprosessloven ikke noen bestemmelser om
         partshjelp. Dette henger sammen med at straffeprosessloven er utformet med sikte på

         avgjørelse av straffekrav, og at det normalt ikke e r behov for å tillate partshjelp i slike saker.
         Behovet for partshjelp stiller seg imidlertid annerledes i tilfeller hvor det er hjemmel for å
         avgjøre sivile rettskrav i straffeprosessuelle former, og under henvisning til dette gikk
         Høyesteretts mindretall i Rt. 2008 side 158 inn for at tredjeperson i slike tilfeller må kunne
         erklære partshjelp etter analogi fra sivilprosessens regler. Da det i den saken ikke var fremsatt

         erklæring om partshjelp, tok flertallet ikke standpunkt til spørsmålet.

(8)      Ankeutvalgets flertall er enig med Høyesteretts mindretall i Rt. 2008 side 158. Det finnes flere
         eksempler på at man ved avgjørelse av sivile krav i straffeprosessuelle former har anvendt
         sivilprosessens regler analogisk, se for eksempel Rt. 1999 side 1363 avsnitt 1375

         (domsgrunner), 2007 side 1537 avsnitt 14 (forkynnelse av dom) og 2009 side 973 avsnitt 60
         (sakskostnader). Ankeutvalgets flertall mener at også reglene om partshjelp i slike tilfeller må
         komme analogisk til anvendelse.

(9)      I den foreliggende sak er det spørsmål om redak tørers og journalisters kildevern er til hinder
         for utlevering av bevis. Utvalgets flertall påpeker at spørsmålet om det foreligger slik

         utleveringsplikt, er etter sin art av sivilrettslig (borgerlig) karakter. Formålet med kildevernet
         er å legge forholdene til rette for en samfunnskritisk nyhetsformidling. Ved at
         mediemedarbeidere får anledning til å dekke sine kilder, vil de lettere få tilgang til opplysninger
         for å avdekke kritikkverdige forhold i samfunnet enn de ville ha fått dersom de ikke hadde hatt
         adgang til dette, jf. Skoghøy, Tvisteløsning, 2010, side 698. Etter praksis fra Den europeiske

         menneskerettsdomstol (EMD) er mediemedarbeideres rett til kildevern beskyttet av Den
         europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 10 og utgjør ”one of the basic
         conditions for press freedom”, se EMDs plenumsdom 27. mars 1996 i saken Goodwin mot
         Storbritannia avsnitt 39.


(10)     Som grunnlag for partshjelpserklæringen har Norsk Redaktørforening vist til bestemmelsen om
         representativ partshjelp i tvisteloven § 15-7 først e ledd bokstav b. Denne bestemmelse
         fastsetter:

                 ”Partshjelp skal tillates for … foreninger og stiftelser, samt offentlige organer med oppgave å
                 fremme særskilte interesser, i sak som ligger innenfor deres formål og naturlige virkeområde etter
                 § 1-4.”

(11)     Det følger av rettspraksis at såfremt utfallet av saken berører en interesseorganisasjons formål
         og virkefelt, vil en ren prejudikatinteresse være tilstrekkelig for å begrunne representativ

         partshjelp, se Skoghøy, op.cit. side 452 med nærmer e henvisninger til praksis.

(12)     Etter Norsk Redaktørforenings vedtekter § 2 fø rste ledd første punktum er foreningens
         ”overordnede formål å verne om ytringsfriheten og trykkefriheten som rettsstatens og
         demokratiets grunnpilarer”. I § 2 første ledd andre og tredje punktum er det sagt at

         massemediene ”er det åpne samfunns arena for fri informasjon, samfunnskritikk og debatt”, og
         at redaktøren ”bestemmer mediets innhold og garante rer for den redaksjonelle frihet og
         uavhengighet i forhold til myndigheter, eiere, annonsører og andre”. ”For å virkeliggjøre
         dette” har redaktørforeningen etter § 2 andre ledd nr. 1 ”som formål … å fremme den fulle
         informasjonsfrihet og ytringsfrihet, og verne offentlighetsprinsippet, prinsippet om frihet fra

         sensur og anonymitetsretten”.                                                         - 3 -


(13)     Da spørsmålet om redaktørers og journalisters kildevern er til hinder for utlevering av bevis,
         klart faller innenfor redaktørforeningens formål og virkefelt, må Norsk Redaktørforening etter
         flertallets syn tillates å opptre som partshjelper etter analogi fra tvisteloven § 15-7 første ledd
         bokstav b.


(14)     Utvalgets mindretall – dommer Webster – er kommet til at spørsmålet om å tillate partshjelp i
         den foreliggende saken bør avgjøres av Høyesterett i avdeling. Rt. 2008 side 158 avsnitt 47
         tyder på at flertallet i den saken – som ble behandlet i avdeling – ikke forutså analogisk
         anvendelse av reglene for partshjelp i straffesaker. Selv om det – som fremhevet av flertallet –
         foreligger en del hensyn som tilsier at partshjelp tillates også i straffesaker, innebærer det en

         nyskapning som Høyesterett i avdeling eventuelt bør ta stilling til. Av begge disse grunner
         mener mindretallet at spørsmålet om partshjelpen sk al tillates i denne saken bør overføres til
         avdeling etter domstolloven § 5 første ledd.

(15)     I samsvar med flertallets konklusjon blir resultatet at Norsk Redaktørforening tillates å opptre

         som partshjelper.

                                                  S L U T N I N G :

         Norsk Redaktørforening tillates å opptre som partsh jelper til støtte for Aller Internett AS.




         Jens Edvin A. Skoghøy                   Magnus Matningsdal             Bergljo t Webster
                (sign.)                                  (sign.)                        (sign.)



         Riktig utskrift: