HR-2001-1530 - Rt-2002-730
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 2002-06-05 |
| Publisert: | HR-2001-01530 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | A blei i heradsretten dømd til 5 månaders fengsel, av dei 60 dagar på vilkår, for å hatt to samleie med ei jente som nettopp var fylt 14 år. Han blei også dømd til å betale ho oppreising med 20 000 kroner. A var 19 år og 2 månader da den seksuelle omgangen fann stad. Lagmannsretten opprettheldt straffa, men auka oppreisinga til 35 000 kroner. I motsetning til heradsretten fann lagmannsretten at forholdet hadde noko preg av utnytting.
Etter dømdes anke fastsette Høgsterett straffa til fengsel utan vilkår i 60 dagar. Oppreisinga blei redusert til 10 000 kroner. Seksuell omgang er ikkje naudsynleg eit alvorleg seksuelt overgrep når den krenkte er i aldersgruppa 14-16 år. Aldersskilnaden var klart for stor til at §196 fjerde ledd skulle nyttas, men nærleik i alder og utvikling kan likevel vere eit moment ved utmålinga av straffa, jf. Rt.1999 side 1892. Høgsterett fann at forholdet hadde noko preg av utnytting. Den dømde var sterkt å laste for at han utsette den krenkte for risikoen for å bli gravid ved ikkje å bruke prevensjon. Det blei også lagt ei viss vekt på nærleik i alder, og at den krenkte frivillig valde å opphalde seg i husværet etter samleia. Høgsterett viste til Rt. 2001 side 1677 for så vidt galdt fråsegner om straffenivået for alvorlege seksuelle overgrep mot barn i førearbeida til lov 11. august 2000 om blant anna endring av straffeloven kapittel 19 om seksualbrotsverk. |
| Saksgang: | Trondenes herredsrett nr 01-00049 - Hålogaland lagmannsrett LH-2001-00711 og LH-2001-00712 - Høyesterett HR-2001-01530, straffesak, anke. |
| Parter: | A (advokat Erling O. Lyngtveit) mot Den offentlige påtalemyndighet (kst. statsadvokat Kim Ellertsen). |
| Forfatter: | Stang Lund, Lund, Gussgard, Utgård, Aasland |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §196, §52, §53, §54, Straffeprosessloven (1981) §434, LOV-2000-08-11-76 |
Dommer Stang Lund: Saken gjelder utmåling av straff og oppreisning for to samleier med en 14 år gammel jente.
A ble 10. januar 2001 satt under tiltale etter straffeloven §196 første ledd for å ha hatt utuktig omgang med noen som var under 16 år. Trondenes herredsrett avsa 23. juli 2001 dom som for A hadde slik domsslutning:
«II A, født *.*.1981, dømmes for overtredelse av straffeloven §196 første ledd til en straff av fengsel i 5 - fem - måneder, hvorav 60 - seksti - dager gjøres betinget i en prøvetid på 2 - to - år, jf. straffeloven §52, §53, §54 Til fradrag i straffens ubetingede del kommer 2 - to - dager for utholdt varetekt.
...
V A, født *.*.1981, dømmes til å betale oppreisningserstatning til B med kr 20.000, - tjuetusen - innen to uker fra dommens forkynnelse.
VI Saksomkostninger idømnmes ikke.»
A anket dommen til Hålogaland lagmannsrett. Anken rettet seg mot bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet og subsidiært straffutmålingen. I dom 22. november 2001 ( LH-2001-00711) opprettholdt lagmannsretten straffen på fengsel i fem måneder, hvorav seksti dager betinget. Oppreisningen ble imidlertid økt til 35.000 kroner.
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold framgår av herredsrettens og lagmannsrettens dommer.
A har anket over straffutmålingen. I medhold av straffeprosessloven §434 første ledd etter endringslov 4. mai 2001 nr. 16 har han også anket over utmålingen av oppreisningen. Høyesteretts kjæremålsutvalg besluttet 11. desember 2001 å tillate anken fremmet.
Jeg er kommet til at anken må tas til følge.
Domfelte, som er fra Algerie og har bodd i Norge noen år, er kjent skyldig i ved to anledninger i tiden torsdag 23. til lørdag 25. mars 2000 å ha ført sin penis inn i vagina til B, født *.*.1986, og gjennomført samleie med henne. De straffbare forhold fant sted da fornærmede oppholdt seg i leiligheten til domfelte og en venn av ham. Lagmannsretten uttalte om hendelsesforløpet blant annet:
«Torsdag 23 mars 2000 om ettermiddagen bestemte de seg for å dra fra X, «på rømmen». De hadde lite penger - C 30 kroner, B ca 200 -, lite klær og ingen faste planer. De fikk haik til Y, og kom dit utpå kvelden.
Utenfor en kiosk ble de tilsnakket av 3 unge menn i en bil. Den ene ba gjennom vinduet om hjelp til å åpne bildøren, som bare kunne åpnes utenfra, og ba samtidig jentene ta plass i bilen. Jentene satte seg inn, de var sultne og hadde ikke noe sted å bo. Mennene spurte om navn og alder, ifølge As forklaring i lagmannsretten. Jentene har forklart at de oppga uriktige navn og sa de var 16. A ba den ene, B, om legitimasjon fordi hun så så ung ut, uten å få dette. D og A inviterte jentene hjem til seg. ...
Fra kvelden torsdag 23. mars/natt til fredag 24. mars til utpå ettermiddagen lørdag 25. mars - etter forklaringer vedrørende mobiltelefonsamtaler mellom B og hennes mor over Ds mobiltelefon, lørdag ca kl 1700 - var jentene i leiligheten til D og A. Jentene ønsket ikke å bli funnet og brakt tilbake til X og holdt seg innendørs. B skal ha gått en liten tur og handlet i kiosken nær ved.
... I følge jentene, ble det spist, snakket, sett TV og video, mens de to hele tiden ble utsatt for «klåing» og mildt press for å gå med på seksuell omgang, også samleier. Alle oppholdt seg mest i stuen, C og D hele tiden, mens B og A også var alene på soverommet.
...
C har videre forklart at hun en gang, da B og A var alene på soverommet, hørte stønnelyder derfra og antok at de hadde samleie. B har forklart at A natt til fredag fikk av henne plagg for plagg, og uten at hun ønsket det, hadde samleie med henne. Også lørdag formiddag har hun forklart at det kom til samleie mellom dem.»
Ved straffutmålingen la lagmannsretten vekt på at fornærmede nettopp var fylt 14 år, og at også A syntes hun så ung ut. Etter å ha vist til viktigheten av at den beskyttelse lovgiver har gitt barn under 16 år blir respektert, fortsatte retten:
«I denne saken er gjennomført to samleier. Selv om fornærmede frivillig oppholdt seg hos tiltalte og det ikke er tale om vold, har hun følt seg presset og faktisk vært ledet til handlinger hun intellektuelt og følelsesmessig ikke har vært i stand til å vurdere og se konsekvensene av. Forholdet har noe preg av utnyttelse. Jentene hadde søkt opphold hos A og D, og A valgte da å øve press for å oppnå sex med en jente som han ikke hadde noe kjærlighetsforhold til. Det ble ikke brukt prevensjon.»
Jeg nevner først at straffeloven kapittel 19 om forbrytelser mot sedeligheten, og herunder §196 om straff for seksuell omgang med barn under 16 år, ble endret ved lov 11. august 2000 nr. 76. Et flertall i et underutvalg til straffelovkommisjonen hadde blant annet foreslått å senke den strafferettslige seksuelle lavalder til 15 år, jf. NOU 1997:23 side 26 flg. og sidene 100-102. Forslaget ble ikke fulgt opp. Endringene i §196 første ledd, som A er dømt etter, er bare av redaksjonell karakter, jf. Ot.prp.nr.28 (1999-2000) side 56 annen spalte og side 114 annen spalte.
I forbindelse med lovendringen ga både departementet og justiskomiteen utrykk for at straffenivået for alvorlige seksuelle overgrep mot barn gjennomgående synes å være for lavt, jf. proposisjonen side 59 og Innst.O.nr.92 (1999-2000) sidene 19-20. Om betydningen av disse uttalelser viser jeg til Rt-2001-1674 på side 1677. Jeg forstår uttalelsene slik at de først og fremst tar sikte på alvorlige seksuelle overgrep mot barn. Seksuell omgang blant ungdom i aldersgruppen 14 til 16 år kan måtte bedømmes på en noe annen måte.
Jeg bemerker at seksuell omgang ikke nødvendigvis er et alvorlig seksuelt overgrep når den fornærmede er i aldersgruppen 14 til 16 år. Den krenkedes og gjerningsmannens alder og utvikling er vesentlig, noe som har fått uttrykk i bestemmelsens fjerde ledd om bortfall av straff ved jevnbyrdighet i alder og utvikling. Selv om vilkårene for bortfall av straff ikke foreligger, vil nærhet i alder og utvikling være et moment ved utmåling av straffen, jf. Rt-1999-1892. Når den krenkede bare er 14 år, vil seksuell omgang oftere kunne være et overgrep eller en utnyttelse.
Fornærmede var 14 år og 2 uker og domfelte 19 år og 2 måneder da den seksuelle omgang fant sted. Aldersforskjellen er klart for stor til at fjerde ledd om bortfall av straff kan få anvendelse, jf. Rt-1999-1892 med videre henvisninger. Etter min mening vil det forhold at fornærmede nettopp hadde fylt 14 år normalt tale for ubetinget fengsel når den seksuelle omgang er samleie. Fornærmede forklarte for lagmannsretten at hun i leiligheten fortalte at hun og venninnen hadde «løyet noen år på alderen.» Retten la dette til grunn og fant at domfelte ikke kunne høres med at han skulle ha vært i unnskyldelig villfarelse om hennes alder. I motsetning til herredsretten fant lagmannsretten at forholdet hadde noe preg av utnyttelse, og det er jeg enig i. Jeg legger også vekt på at domfelte er sterkt å bebreide for at han utsatte fornærmede for risikoen for å bli gravid ved ikke å bruke prevensjon.
Ved en samlet vurdering av forholdene i denne sak og tidligere rettspraksis har jeg imidlertid kommet til at den straff som lagmannsretten har utmålt, er noe for streng. Jeg legger her en viss vekt på nærhet i alder, og at fornærmede frivillig valgte å oppholde seg i leiligheten til lørdag ettermiddag. Jeg finner en straff på ubetinget fengsel i 60 dager passende.
Domfeltes anke over oppreisningen gjelder utmålingen. Han anfører at oppreisningen er for høy ut fra rettspraksis og en konkret vurdering av saken.
Jeg finner at oppreisningen er satt for høyt. Ved en samlet vurdering av gjerningsmannens og fornærmedes forhold i vår sak finner jeg at oppreisning i dette tilfellet passende kan settes til 10.000 kroner.
Jeg stemmen for denne dom:
I lagmannsrettens dom i sak nr. 2001-711 M11 gjøres disse endringer:
1. Straffen settes til ubetinget fengsel i 60 - seksti - dager.
2. Oppreisningen settes til 10.000 - titusen - kroner. Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra forkynnelsen av Høyesteretts dom.
Dommer Lund: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.
Dommer Gussgard: Likeså.
Dommar Utgård: Det same.
Dommer Aasland: Likeså.
Etter stemmegivningen avsa Høyesterett denne
dom:
I lagmannsrettens dom i sak nr. 2001-711 M11 gjøres disse endringer:
1. Straffen settes til ubetinget fengsel i 60 - seksti - dager.
2. Oppreisningen settes til 10.000 - titusen - kroner. Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra forkynnelsen av Høyesteretts dom.