Hopp til innhold

HR-2001-1242-K

Fra Rettspraksis
Sideversjon per 27. jul. 2020 kl. 12:50 av FredrikL (diskusjon | bidrag) (XML-importering)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)


Instans: Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse
Dato: 2001-10-29
Publisert: HR-2001-01242-K
Stikkord: Sivilprosess
Sammendrag:
Saksgang: Oslo byrett Nr 99-2999A/ 62 - Borgarting lagmannsrett LB-2000-2557 A/ 01 - Høyesterett HR-2001-01242, sivil sak, anke
Parter: A (advokat Pål Mitsem) mot Staten v/Samferdselsdepartementet (advokat Jan Fougner)
Forfatter: Tjomsland, Flock, Stabel
Lovhenvisninger: Tvistemålsloven (1915) §365, §360, §97, Forsinkelsesrenteloven (1976) §3


A har den 13. august 2001 erklært anke over Borgarting lagmannsretts dom av 9. juli 2001 i sak mot staten v/Samferdselsdepartementet.

Ankeerklæringen er inngitt av advokat Pål Mitsem på vegne av A. Fra anken siteres:

«Dommen påankes som følge av feil i bevisbedømmelsen og rettsanvendelsen, når det gjelder spørsmålet om det var saklig grunn til oppsigelse.

I anken gjøres gjeldende de samme anførsler og bevis som for lagmannsretten.

På grunn av ferietid for meg selv og klienten må jeg få komme tilbake til nærmere begrunnelse for anken.»

Ved prosesskrift datert 29. august 2001 har advokat Mitsem kommet med utfyllende bemerkninger til ankeerklæringen.

Ankemotparten, staten v/Samferdselsdepartementet, har påstått anken avvist under henvisning til tvistemålsloven §365 nr. 4. Det anføres at anken ikke konkret angir hvilke feil som gjøres gjeldende. Lagmannsrettens dom gjelder et omfattende faktum og en rekke rettslige anførsler. Ankeerklæringen er uegnet til å gi både ankemotparten og ankedomstolen den nødvendige underretning om hva som vil bli påberopt. Det anføres at det er uten betydning at det etter ankefristens utløp er inngitt et prosesskrift som gir en nærmere angivelse av hva som anføres, jf. Rt-1998-529.

Høyesteretts kjæremålsutvalg finner enstemmig at anken til Høyesterett bør avvises i samsvar med bestemmelsen i tvistemålsloven §373 første ledd nr. 1 jf. §365 første ledd nr. 4. Den innleverte ankeerklæring mangler slik konkretisering av ankegrunnlaget som kreves for å gi ankedomstolen og motparten underretning om hva som vil bli påberopt. Utvalget viser til Rt-2001-64 med videre henvisninger. Ankeerklæringen viser etter utvalgets syn at den ankende parts prosessfullmektig var fullt klar over at ankeerklæringen hadde mangler. Når feilen må anses forsettlig kan ikke anken tillates rettet i medhold av tvistemålsloven §97 jf. §360 annet ledd.

Ankemotparten har påstått seg tilkjent saksomkostninger med tillegg av renter. Påstanden tas til følge og beløpet settes til 3.000 kroner.

slutning:

Anken avvises.

I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler A til staten v/Samferdselsdepartementet 3.000 - tretusen - kroner innen 2 - to uker fra forkynnelsen av denne kjennelse med tillegg av den alminnelige forsinkelsesrente etter forsinkelsesrenteloven §3 første ledd 1. punktum, for tiden 12 - tolv - prosent årlig rente, fra utløpet av oppfyllelsesfristen til betaling skjer.