HR-2001-5-K - Rt-2001-4
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2001-01-08 |
| Publisert: | HR-2001-00005-K - Rt-2001-4 (2-2001) |
| Stikkord: | Sivilprosess |
| Sammendrag: | Saken gjaldt spørsmål om avskjæring av skriftlig bevis som inneholdt taushetsbelagte opplysninger. |
| Saksgang: | Oslo skifterett Nr 00-00158 - Borgarting lagmannsrett LB-2000-1941 A/01 - Høyesterett HR-2001-00005, sivil sak, kjæremål |
| Parter: | A, B (advokat Tom Rune Lian) mot C (advokat Finn Leonthin) |
| Forfatter: | Aasland, Rieber-Mohn, Skoghøy |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §204, §189 |
Saken gjelder spørsmål om avskjæring av skriftlig bevis som inneholder taushetsbelagte opplysninger, jf. tvistemålsloven §204 nr. 2.
A og B har påanket Oslo skifteretts kjennelse av 29. mars 2000 i sak mot C til Borgarting lagmannsrett. De ankende parter er avdøde D' særkullsbarn. Ankemotparten er hans gjenlevende kone. Saken gjelder spørsmål om gyldigheten av to ektepakter som ble inngått høsten 1999.
Under ankeforberedelsen begjærte C et dokument tatt ut av saken. De ankende parter motsatte seg dette. Dokumentet er en rapport angående D fra 1989 fra Oslo helseråd til administrasjon av hjemmebaserte tjenester, som ble fremlagt av de ankende parter i prosesskrift datert 10. juli 2000. Dokumentet ble også tatt inn i utdraget for lagmannsretten. Begjæringen var begrunnet med at dokumentet også inneholder opplysninger om C som det ville stride mot tvistemålsloven §204 nr. 2 å fremlegge, og at dokumentet ikke inneholder opplysninger som har betydning for utfallet av saken.
Forberedende dommer i lagmannsretten besluttet 28. desember 2000 at dokumentet skulle tas ut av saken under henvisning til at dokumentet var lagt frem i strid med reglene om taushetsplikt i tvistemålsloven §204 nr. 2. Kopiene som var i saksdokumentene ble tatt ut og makulert.
A og B har i rett tid påkjært beslutningen til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Kjæremålet gjelder lagmannsrettens bevisbedømmelse og lovanvendelse.
I kjæremålet er det akseptert at opplysningene i dokumentet som berører C, tas ut av saken. Det anføres imidlertid at opplysningene som ikke er underlagt regler om taushetsplikt, må kunne fremlegges på vanlig måte. Dette gjelder de opplysninger som angår D alene, og som ikke refererer seg til C' forhold. Det anføres at D' helsetilstand på de ulike stadier av sykdommen (multippel sklerose) har avgjørende betydning for saken, og at rapporten inneholder flere opplysninger generelt om D' helsetilstand omkring mars 1989.
A og B har lagt ned slik påstand:
«1. Rapport vedrørende D fra 1989 fra Oslo helseråd til administrasjon av hjemmebaserte tjenester tillates ført som bevis så langt dette ikke krenker reglene om lovbestemt taushetsplikt i forhold til kjæremålsmotparten, jf. tvistemålsloven §204 nr. 2 1. punktum.
2. C betaler omkostningene ved kjæremålet med tillegg av 12 % rente p.a. fra forfall til betaling skjer.»
C har inngitt tilsvar hvor det hevdes at dokumentet ikke skulle ha vært utlevert sammen med den øvrige delen av sykejournalen som de etterlatte normalt har adgang til å se, og at opplysningene var så sensitive i forhold til motparten at de kjærende parters advokat burde ha forstått dette, og gått frem etter reglene i tvistemålsloven §204 nr. 2 og eventuelt søkt fylkesmannen om samtykke til fremleggelsen.
Videre anføres det at de deler av rapporten de kjærende parter ønsker å fremlegge, ikke inneholder opplysninger som kan ha betydning for utfallet av saken, og at de avsnitt som ønskes beholdt, indirekte viser til det som er kommet ut i strid med taushetsbestemmelsene, og at det vil oppstå behov for å gi forklaring om dette under ankeforhandlingen dersom teksten kommer med i utdraget. Det hevdes også at påstanden i kjæremålet er uklar da den henviser til et skjønn som må foretas av andre enn kjæremålsutvalget.
C har lagt ned slik påstand:
«Kjæremålet forkastes.
C tilkjennes kroner 2400,- i saksomkostninger.»
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at utvalget har full kompetanse til å prøve den påkjærte avgjørelse.
Det er klart og uomtvistet at rapporten fra Oslo helseråd inneholder opplysninger som er undergitt lovbestemt taushetsplikt. Opplysningene kan da bare fremlegges såfremt og i den utstrekning det er gitt adgang til det etter tvistemålsloven §204. Dette må gjelde uten hensyn til at de kjærende parter er kommet i besittelse av dokumentet, jf. Rt-1999-1066 og Rt-2000-1139. Samtykke til fremleggelse av slike opplysninger kan etter §204 nr. 2 første ledd gis av vedkommende departement, eventuelt det organ dette har bemyndiget. Avgjørelsen kan overprøves av retten, jf. bestemmelsens annet ledd. Retten kan imidlertid ikke treffe avgjørelse om fremleggelse uten at spørsmålet om samtykke først har vært prøvd av departementet eller det organ dette har bemyndiget, noe som ikke er skjedd i denne saken.
Utvalget finner grunn til å presisere at den taushetsplikt som knytter seg til rapporten, i prinsippet omfatter ikke bare de opplysninger som vedrører C, men også opplysningene om avdøde D. En annen sak er at vedkommende forvaltningsorgan - eller lagmannsretten etter §204 nr. 2 annet ledd - må kunne treffe avgjørelse om delvis fremleggelse, for eksempel dersom opplysninger om avdøde lar seg skille ut fra dokumentets øvrige innhold på en slik måte at taushetsbelagte opplysninger om ektefellen ikke blir røpet.
Utvalget er således enig med lagmannsretten i at retten ikke kunne treffe avgjørelse om fremleggelse når det ikke har skjedd en forutgående prøving av departementet eller det organ departementet måtte ha bemyndiget. Lagmannsrettens beslutning blir etter dette å stadfeste.
Kjæremålsmotpartens innvendinger mot fremleggelse synes også delvis å knytte seg til bestemmelsene i tvistemålsloven §189. For ordens skyld bemerkes at utvalget ikke har funnet grunn til å gå inn på disse innvendinger, som i tilfelle blir å prøve av lagmannsretten.
Kjæremålsmotparten har påstått seg tilkjent saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg med 2 400 kroner. Påstanden tas til følge.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Lagmannsrettens beslutning stadfestes.
I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler A og B én for begge og begge for én 2.400 - totusenfirehundre - kroner til C innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.