HR-2000-305-K - Rt-2000-566
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2000-03-27 |
| Publisert: | HR-2000-00305-K - Rt-2000-566 (145-2000) |
| Stikkord: | Sivilprosess, Oppreisning |
| Sammendrag: | Saken gjaldt kjæremål over kjennelse som nektet oppreisning for oversittelse av kjæremålsfrist. |
| Saksgang: | Borgarting lagmannsrett - Høyesterett HR-2000-00305, sivilt kjæremål |
| Parter: | Tom Hartvig Johansen mot Sparebanken NOR, Stephen G. Kunz, Ingebjørg Eliassen (advokat Hans-Richard Steinholt) |
| Forfatter: | Aasland, Gjølstad, Coward |
| Lovhenvisninger: | Domstolloven (1915) §153, Tvistemålsloven (1915) §180 |
Saken gjelder kjæremål over kjennelse som nekter oppreisning for oversittelse av kjæremålsfrist.
Sparebanken NOR har begjært tvangssalg av fast eiendom, gnr. 160, bnr. 254 i Oslo, overfor hjemmelshavere Tone Johansen og Tom Hartvig Johansen. Ved kjennelse 13. august 1999 stadfestet Oslo namsrett et bud fra Stephen Kunz og Ingebjørg Eliassen på 3.000.000 kroner for eiendommen.
Tone Johansen, hennes konkursbo, og Tom Hartvig Johansen påanket namsrettens kjennelse til Borgarting lagmannsrett, som ved kjennelse 4. januar 2000 avviste anken.
Utskrift av lagmannsrettens kjennelse ble sendt til forkynning for de ankende parter ved deres daværende prosessfullmektig, advokat Kari Liv Foyn. Utskriften innkom advokat Foyns kontor den 7. januar 2000.
Tone Johansen og Tom Hartvig Johansen har på egen hånd inngitt et skriv datert 26. januar 2000 til Borgarting lagmannsrett. Skrivet er medunderskrevet av advokat Foyn, som erklærer at hun ikke underskriver som prosessfullmektig. Det begjæres oppreisning for at kjæremålsfristen er oversittet.
Borgarting lagmannsrett avsa kjennelse 3. februar 2000 med slik slutning:
«Oppreisningsbegjæringen tas ikke til følge.»
Tom Hartvig Johansen har i rett tid påkjært denne kjennelsen til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Han anfører at lagmannsretten uriktig har lagt til grunn at fristoversittelsen må anses som forsettlig. Avvisningskjennelsen ble forkynt for daværende prosessfullmektig, advokat Foyn, den 7. januar. Hun ringte Johansen den 13. januar, da han var på ferie i Spania sammen med sin kone, og opplyste at fristen for å bruke rettsmidler var 14 dager, men hun sa ikke noe nærmere om når fristen løp ut. Da Johansen kom hjem fra ferie 23. januar, lå dokumentene i posten. Da han ble klar over at kjæremålsfristen var utløpt, kontaktet han lagmannsretten, som opplyste at han kunne fremsette begjæring om oppreisning for fristoversittelsen. - Han anfører at fristoversittelsen ikke er forsettlig, og at den heller ikke kan legges ham eller advokat Foyn til last.
Det er nedlagt slik påstand:
«Begjæringen om oppreisning tas til følge.»
Kjæremålet er forkynt for kjæremotpartene i saken. Sparebanken NOR har inngitt tilsvar og i hovedsak anført:
Lagmannsrettens kjennelse av 3. februar 2000 er riktig. Lagmannsretten har korrekt lagt til grunn at det ikke kan gis oppreisning for en forsettlig fristoversittelse, jf. domstolloven §153 første ledd. Advokat Foyn var innforstått med adgangen til, og fristen for å påkjære kjennelsen av 4. januar 2000, og i denne sammenheng må prosessfullmektigens og partens kunnskap likestilles. På bakgrunn av den informasjon advokaten ga sin part om kjæremålsfristen, må det antas at også partens forsømmelse av fristen var forsettlig.
Det er nedlagt slik påstand:
«1. Kjæremålet over lagmannsrettens kjennelse tas ikke til følge.
2. Sparebanken NOR tilkjennes sakens omkostninger med kr 1.000,-.»
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker:
Kjæremålet gjelder lagmannsrettens avgjørelse om ikke å gi oppreisning for oversittelse av fristen for å påkjære en avvisningskjennelse fra lagmannsretten. Utvalget har full kompetanse ved prøvingen av lagmannsrettens avgjørelse.
Avvisningskjennelsen ble forkynt for Tom Hartvig Johansens daværende prosessfullmektig, advokat Foyn, 7. januar 2000, slik at kjæremålsfristen utløp 21. januar. Johansen anvendte i skriv 26. januar 2000 rettsmidler mot kjennelsen, og begjærte innledningsvis oppreisning for fristoversittelsen. I dette skrivet var det ikke angitt noen begrunnelse for oppreisningsbegjæringen. I kjæremålet til kjæremålsutvalget heter det at advokat Foyn
«... ringte ham den 13. januar 2000, da han var på ferie i Spania sammen med sin kone. Advokat Foyn opplyste at fristen for å bruke rettsmidler var 14 dager, men sa ikke noe nærmere om når fristen løp ut. Da de kom hjem fra ferie 23. januar 2000 lå dokumentene i posten. Da han ble klar over at kjæremålsfristen var utløpt, kontaktet han lagmannsretten som opplyste at han kunne fremsette begjæring om oppreisning for fristoversittelsen.»
Adgangen til å gi oppreisning for oversittelse av frister er regulert i domstolloven §153. Oppreisning kan for det første gis hvis den som har oversittet fristen, gjør det sannsynlig at forsømmelsen ikke kan legges ham eller hans prosessfullmektig til last. I vår sak er det, etter det Johansen har opplyst, mulig at fristoversittelsen skyldes kommunikasjonsproblemer mellom ham og hans daværende prosessfullmektig, men utvalget kan ikke i noe fall se at dette vil være tilstrekkelig til å si at forsømmelsen ikke kan legges Johansen eller prosessfullmektigen til last, jf. Rt-1986-575.
For det andre kan oppreisning gis hvis særlige omstendigheter ellers taler for det og forsømmelsen av å oversitte fristen ikke er forsettlig. Lagmannsretten har her lagt til grunn at forsømmelsen er forsettlig, slik at oppreisning av den grunn er utelukket. Kjæremålsutvalget viser til at et moment ved vurderingen av om særlige omstendigheter taler for oppreisning for oversittelse av en rettsmiddelsfrist, er om det er sannsynlig at rettsmiddelet vil føre frem. Slik Johansens sak ligger an, kan utvalget ikke se at særlige omstendigheter taler for å gi oppreisning, og det er da ikke nødvendig for utvalget å ta stilling til om forsømmelsen må anses forsettlig.
Lagmannsrettens kjennelse må etter dette stadfestes.
Kjæremålsmotparten har påstått seg tilkjent saksomkostninger for kjæremålsutvalget med 1.000 kroner. Kravet tas til følge, jf. tvistemålsloven §180 første ledd.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Lagmannsrettens kjennelse stadfestes.
I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Tom Hartvig Johansen til Sparebanken NOR 1.000 - ettusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av kjennelsen.