HR-2000-1288-K - Rt-2000-1895
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2000-11-01 |
| Publisert: | HR-2000-01288-K - Rt-2000-1895 (458-2000) |
| Stikkord: | Sivilprosess, Familierett |
| Sammendrag: | Saken gjaldt midlertidig avgjørelse etter Barneloven (1981). |
| Saksgang: | Frostating lagmannsrett LF-2000-845 A - Høyesterett HR-2000-01288, sivilt kjæremål |
| Parter: | A (advokat Børge Jørgensen-Dahl) mot B (advokat Michael D. Smith) |
| Forfatter: | Gjølstad, Tjomsland, Skoghøy |
| Lovhenvisninger: | Barneloven (1981) |
Saken gjelder midlertidig avgjørelse etter barneloven.
X herredsrett avsa 6. juli 2000 dom med slik domsslutning:
«1. B tilkjennes den daglige omsorg for fellesbarna C, født *.*.1989, D, født *.*.1990, E, født *.*.1993 og F, født *.*.1996.
2. A skal ha samværsrett med fellesbarna annen hver helg fra fredag ettermiddag til mandag morgen, hver høstferie og hver vinterferie, 6 uker i sommerferien og annet hvert år første og annen halvdel av julen og påsken. I julen annet hvert år fra julaften til 2. juledag og fra nyttårsaften til 2. nyttårsdag. Mellom disse dagene skal barna hvert år være hos far i romjulen. I påsken skal far annet hvert år ha samvær med barna fra skoleslutt fredag før palmesøndag til påskelørdag og annet hvert år fra mandag i den stille uke og resten av påsken til skolestart.
3. Erstatning for saksomkostninger tilkjennes ikke.»
A har påanket dommen til Frostating lagmannsrett med påstand om at han skal ha den daglige omsorg for barna med samværsrett for B. I anketilsvaret ba B om midlertidig avgjørelse i samsvar med herredsrettens dom.
Lagmannsretten avsa 5. oktober 2000 kjennelse med slik slutning:
«1. B tilkjennes den daglige omsorg for fellesbarna C, D, E og F inntil spørsmålet om omsorgen er avgjort ved rettskraftig dom.
2. A skal ha samværsrett med fellesbarna slik som fastsatt i X herredsretts dom i sak 424/99 A.
3. Avgjørelsen av saksomkostningsspørsmålet utsettes til den dom som avslutter saken.»
A har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Han hevder at lagmannsretten har begått feil ved saksbehandlingen, bevisvurderingen og rettsanvendelsen.
Anførslene kan sammenfattes slik:
Det er feil saksbehandling at lagmannsretten ikke ga A en frist til å komme med bemerkninger til motpartens begjæring om midlertidig avgjørelse av spørsmålet om daglig omsorg. Feilen må anses å ha hatt betydning for resultatet.
Når det gjelder rettsanvendelsen og bevisbedømmelsen er det anført at det burde vært truffet midlertidig avgjørelse om at han skulle ha den daglige omsorgen, eller delt omsorg slik partene hadde praktisert. Det må blant annet legges vekt på at han har kjøpt bolig på Y hvor barna går på skole. Skoleveien for barna vil da ikke bli så strabasiøs. Morens situasjon er svært usikker.
Det anmodes om at kjæremålet gis oppsettende virkning.
I kjæremålserklæringen er det lagt ned slik påstand:
«1. Prinsipalt:
Frostating lagmannsretts kjennelse av 5/10 2000 oppheves og hjemvises til fornyet behandling.
2. Subsidiært:
Den daglige omsorg for fellesbarna C, D, E og F inntil spørsmålet omsorgen er avgjort ved rettskraftig dom, deles likt mellom B og A slik at barn skal være hos hver av foreldrene i to uker om gangen med to ukers mellomrom og for øvrig etter rettens skjønn.
3. Atter subsidiært:
A tilkjennes den daglige omsorg for fellesbarna C, D, E og F inntil spørsmålet om omsorgen er avgjort ved rettskraftig dom.
B skal inntil spørsmålet om omsorgen er avgjort ved rettskraftig dom, ha samværsrett med fellesbarna annen hver helg fra fredag ettermiddag til mandag morgen, hver høstferie og hver vinterferie, 6 uker i sommerferien og annet hvert år første og annen halvdel av julen og påsken. I julen annet hvert år fra julaften til 2. juledag og fra nyttårsaften til 2. nyttårsdag. Mellom disse dagene skal barna hvert år være hos far i romjulen. I påsken skal far annet hvert år ha samvær med barna fra skoleslutt fredag før palmesøndag til påskelørdag og annet hvert år fra mandag i den stille uke og resten av påsken til skolestart.
4. A/det offentlige tilkjennes sakens omkostninger.»
B er enig i at det burde vært gitt frist for ytterligere merknader etter anketilsvaret, men feilen kan ikke anses å ha hatt betydning.
Det er anført at det vil bli belastende for barna med tre bosteder å forholde seg til som blir situasjonen hvis A får medhold. Det vises ellers til den sakkyndiges konklusjon samt herredsrettens egne observasjoner av foreldrene. Delt omsorg er ikke noen god løsning.
I tilsvaret er det lagt ned slik påstand:
«1. Frostating lagmannsretts kjennelse i sak nr 00-845 A av 15. oktober 2000 - stadfestes.
2. Det offentlige tilkjennes sakens omkostninger.»
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
A har angrepet lagmannsrettens saksbehandling og anført at det skulle ha vært satt en frist for ham til å komme med bemerkninger til motpartens begjæring om midlertidig ordning før lagmannsretten avsa sin kjennelse. Til dette bemerker utvalget at spørsmålet om hvilken ordning som skulle gjelde for tiden frem til rettskraftig avgjørelse av tvisten, var omhandlet både i anken og tilsvaret. A gjorde i anken gjeldende at den midlertidige ordning som hadde vært praktisert i henhold til rettsforlik for herredsretten burde opprettholdes. Hvis motparten ikke gikk med på dette, krevde han som en midlertidig ordning å bli tilkjent den daglige omsorgen for barna, med samværsrett for motparten. I anketilsvaret ba motparten om at det ble fastsatt en midlertidig ordning i tråd med herredsrettens dom. Tilsvaret ble meddelt A's prosessfullmektig ved brev av 12. september 2000 fra X herredsrett. Lagmannsretten avsa kjennelse 5. oktober 2000.
Når det fra lagmannsrettens side ikke ble satt noen frist for A for bemerkninger til motpartens begjæring om midlertidig ordning, antar utvalget at dette hadde sammenheng med at han allerede i anken hadde gitt uttrykk for sitt syn på spørsmålet om hva den midlertidige ordning burde gå ut på. Han har også hatt rikelig med tid til å komme med bemerkninger til motpartens begjæring før lagmannsretten avgjorde saken. Utvalget kan ikke se at det ble begått noen feil som kan ha hatt betydning, og finner ikke grunn til å gå nærmere inn på spørsmålet da utvalget har full kompetanse til å prøve realiteten i saken.
Som lagt til grunn av lagmannsretten, skal avgjørelsen av spørsmålet om midlertidig ordning i saken først og fremst rette seg etter hva som er best for barna.
For herredsretten inngikk partene 7. februar 2000 rettsforlik om at barna vekselsvis skulle bo hos mor og far, 14 dager hos hver. Rettsforliket gjaldt frem til herredsrettens dom. Herreds-retten fant i dommen av 6. juli 2000 - etter en omfattende bevisførsel og sakkyndig utredning - at barna burde bo fast hos mor med samværsrett for far. Lagmannsretten kjennelse går ut på at den ordning som herredsretten avsa dom for, skal legges til grunn inntil det foreligger rettskraftig avgjørelse i saken.
Utvalget er enig med lagmannsretten i at det er viktig at barna nå får den nødvendige ro etter en urolig periode med mye reising og flytting. Som lagmannsretten, mener utvalget at barna bør bo fast hos sin mor inntil tvisten er rettskraftig avgjort, og utvalget kan i det vesentlige tiltre lagmannsrettens begrunnelse. Utvalget viser - som lagmannsretten - også til at den samværsordning som er fastsatt, i vesentlig grad vil dempe problemene dersom det senere skulle bli skifte av bomiljø. Det som er anført i kjæremålet, herunder at A nylig har kjøpt en bolig i tilknytning til barnas skole, hvor han så vidt skjønnes vil bo i ukedagene hvis han har barna hos seg, kan etter utvalgets syn ikke endre vurderingen om at barna inntil rettskraftig avgjørelse i saken bør bo fast hos sin mor.
Lagmannsrettens kjennelse blir etter dette å stadfeste.
Spørsmålet om saksomkostninger bør utstå til den avgjørelse som avslutter saken.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Lagmannsrettens kjennelse stadfestes.
Avgjørelsen av saksomkostningsspørsmålet utsettes til den avgjørelse som avslutter saken.