HR-2000-255 - Rt-2000-882
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2000-05-23 |
| Publisert: | HR-2000-00255 - Rt-2000-882 (207-2000) |
| Stikkord: | Straffeprosess, Advokatrett, Salærfastsettelse |
| Sammendrag: | Saken gjaldt kjæremål over lagmannsrettens beslutning om å nedsette salæret til offentlig forsvarer i straffesak. |
| Saksgang: | Eidsivating lagmannsrett LE-1999-316 - Høyesterett HR-2000-00255, sivilt kjæremål |
| Parter: | Nils Edv. Stenersen |
| Forfatter: | Flock, Matningsdal, Skoghøy |
| Lovhenvisninger: | Rettshjelpsloven (1980) §28a, Straffeprosessloven (1981) §107, §78 |
Saken gjelder kjæremål over lagmannsrettens beslutning om å nedsette salæret til offentlig forsvarer i straffesak, jf. straffeprosessloven §107, jf. §78 annet ledd, jf. rettshjelpsloven §28a og salærforskriften §7 og §13.
Advokat Nils Edv. Stenersen var oppnevnt som forsvarer for A i straffesak LE-1999-00316 M for Eidsivating lagmannsrett. Dom ble avsagt 14. desember 1999. Saken har også tidligere vært behandlet av lagmannsretten med hovedforhandling 26. - 29. april 1999, men lagrettens kjennelse vedrørende skyldspørsmålet ble satt til side og retten besluttet å henvise saken til ny behandling for andre dommere.
I brev til Eidsivating lagmannsrett 10. januar 2000 oversendte advokat Stenersen arbeidsoppgave for 89 timer i forbindelse med arbeid forut for hovedforhandlingen og under sakens gang.
Under henvisning til arbeidsoppgaven varslet lagmannsretten advokat Stenersen i brev av 12. januar 2000 at 89 timer oversteg det som lagmannsretten anså nødvendig for en forsvarlig forberedelse av saken. Retten ga følgende begrunnelse:
«Før ankeforhandling ble avholdt 22-26.11.99 hadde saken vært behandlet i herredsretten samt at saken hadde vært behandlet i ankeforhandling, hvor lagrettens kjennelse ble satt til side. Dette innebærer at saken har vært forberedt og hovedforhandling i det alt vesentlige gjennomført to ganger tidligere, før forberedelse til siste ankeforhandling ble påbegynt. Hensett til dette er lagmannsretten foreløpig innstilt på å godta 40 timer til arbeid forut for og under siste ankeforhandling.»
Krav om 6 timer til etterarbeid og 20 timer reisefravær ble godtatt. Advokat Stenersen ble gitt frist til 26. januar 2000 for å komme med kommentarer.
I brev 16. januar 2000 begrunner advokat Stenersen tidsforbruket, og opplyser at han ikke godtar reduksjonen. Han anfører at han har en klient som fordrer adskillig omtanke og adskillige samtaler under sakens forberedelse. Han har forsøkt via forliksforhandlinger å få redusert sakens omfang, uten å lykkes. Han viser videre til at advokaten som ivaretok de borgerlige rettskrav i saken, også hadde hatt saken i herredsretten og under lagmannsrettens forutgående behandling, og at vedkommende hadde fått godkjent et timeantall på 56 timer, uten å ha deltatt i forberedelsen av den strafferettslige siden av saken. Som forsvarer har han arbeidet så vel med de borgerlige rettskrav som straffekravet. Dette tilsier at han forsvarlig sett må kunne ha anvendt et vesentlig høyere timeantall enn bistandsadvokatens 56 timer, og ikke et vesentlig lavere tall. Lagmannsrettens begrunnelse for å nedsette timeantallet er derfor ikke holdbar. I brev av 6. februar 2000 fastholder advokat Stenersen sine anførsler i forrige brev og purrer på saken.
Lagmannsretten opplyser i brev av 14. februar 2000 at retten har godtatt 40 timer arbeid til forberedelse til og arbeid under den avholdte ankeforhandlingen, og ber om å få opplyst om advokat Stenersens brev av 6. februar 2000 skal anses som et kjæremål.
Advokat Stenersen ber i brev av 17. februar 2000 om at brevet av 6. februar 2000 blir ansett og behandlet som kjæremål til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Han påpeker også at han ikke kan se at lagmannsretten har vurdert eller kommentert hans anførsler om forskjellsbehandling i forhold til bistandsadvokaten.
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at kjæremålet gjelder lagmannsrettens fastsettelse av salær til forsvarer etter salærforskriften §7, og at utvalget har full kompetanse, jf. forskriften §13.
Advokat Stenersen har i sin arbeidsoppgave oppgitt et samlet forberedende arbeid på 49 timer i tilknytning til straffesaken. Arbeidets art er beskrevet slik: «Prosesskrifter, konferanser med tiltalte og en del vitner, gjennomgåelse dokumenter, litteratur, forberedelse til ny hovedforhandling, telefoner med part, statsadvokat, bistandsadv.» For «erstatningsdelen» er i samme oppgave krevet salær for 40 timers forarbeide i tilknytning til «Prosesskrifter - litteratur, rettspraksis».
Straffesaken gjaldt legemsbeskadigelse begått overfor fraskilt ektefelle og hennes venn samt promillekjøring. Under hovedforhandlingen for lagmannsretten ble avhørt i alt 19 vitner og 4 sakkyndige og foretatt diverse dokumentasjon. Tiltalte ble funnet skyldig og dømt til en straff av fengsel i 1 år, hvorav 120 dager betinget, samt til å betale en ubetinget bot på kr 20.000. De to fornærmede ble tilkjent erstatning for utgifter og lidt inntektstap samt oppreisning. Tiltaltes tidligere ektefelle ble i tillegg tilkjent ménerstatning og erstatning for fremtidige utgifter og tap i fremtidig erverv. Samlet beløp alle disse poster seg til ca kr 750.000.
Selv om kjæremålsutvalget som nevnt har full kompetanse, har utvalget i en rekke avgjørelser uttalt at den dømmende retts vurderinger av hva som er rimelig og nødvendig tidsforbruk, vanskelig kan settes til side hvis ikke skjønnet fremstår som lite rimelig eller/og uforsvarlig, se bl.a. Rt-1999-1411 med videre henvisninger.
Saksbehandlingen for lagmannsretten var relativt omfattende idet ankeforhandlingen strakte seg over fem hele rettsdager. På den annen side hadde advokat Stenersen også deltatt under den forutgående behandling av saken, både i herredsretten og lagmannsretten. Slik saksforholdet ligger an, kan utvalget ikke se at lagmannsrettens salærfastsettelse fremstår som lite rimelig eller uforsvarlig.
Advokat Stenersen har til støtte for sitt syn trukket frem den omstendighet at bistandsadvokaten, som også hadde deltatt under de tidligere rettsforhandlinger, fikk godkjent et klart høyere timetall for forberedende arbeide enn det han selv som forsvarer fikk godkjent. Til dette bemerker utvalget at arbeidsoppgaver fra flere advokater i samme sak vil kunne gi retten et sikrere grunnlag ved salærfastsettelsen. Utover dette har utvalget ingen opplysninger omkring fastsettelsen av bistandsadvokatens salær som kan kaste lys over lagmannsrettens salærfastsettelse i forhold til advokat Stenersen.
Etter dette blir kjæremålet å forkaste.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Kjæremålet forkastes.