HR-2000-468-K - Rt-2000-845
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2000-05-10 |
| Publisert: | HR-2000-00468-K - Rt-2000-845 (195-2000) |
| Stikkord: | Sivilprosess, Tvangsfullbyrdelse, Opphevelse av arrest, Beviskrav |
| Sammendrag: | Saken gjaldt begjæring om opphevelse av arrest. |
| Saksgang: | Gulating lagmannsrett - Høyesterett HR-2000-00468, sivilt kjæremål |
| Parter: | Wenche Sofie Skibenes, Anne Margrethe Bjertnes, Kari Elisabeth Opdahl (advokat Berit Moldskred Mo) Christian Malvin Jacobsen (advokat Gunnar Greve) mot Olaf Inge Jacobsen (advokat Kristian Huser v/adv. flm. Tom Eivind Haug) |
| Forfatter: | Holmøy, Matningsdal, Skoghøy |
| Lovhenvisninger: | Tvangsfullbyrdelsesloven (1992) §14-14, §2-12, §7-13, Tvistemålsloven (1915) §180, §403a, §404, Tvangsfullbyrdelsesloven (1915) §259, §268, Avhendingslova (1992) §4-12 |
Saken gjelder begjæring om opphevelse av arrest.
Brødrene Christian Malvin Jacobsen og Bernhard Henrik Jacobsen anla 12. september 1996 søksmål ved Bergen byrett mot sin bror Olaf Inge Jacobsen der hovedkravet var erstatning. Ved Bergen byretts kjennelse av 29. oktober 1996 fikk saksøkerne arrest i saksøktes eiendeler for kravet, begrenset oppad til 10,5 millioner kroner. Etter muntlige forhandlinger reduserte byretten ved kjennelse av 10. april 1997 arrestbeløpet til ca 5 millioner kroner. Bernhard Henrik Jacobsen avgikk ved døden høsten 1996, og hans livsarvinger Wenche Sofie Skibenes, Anne Margrethe Bjertnes og Kari Elisabeth Opdahl trådte inn i saken etter ham.
I Bergen byretts dom av 30. januar 1999 ble Olaf Inge Jacobsen dømt til samlet å betale ca 1,65 millioner kroner med tillegg av renter og saksomkostninger. Olaf Inge Jacobsen har anket dommen, mens saksøkerne har motanket. Den 12. april 1999 begjærte Olaf Inge Jacobsen opphevelse av arresten, subsidiært reduksjon. Bergen byrett tok begjæringen delvis til følge, og avsa 26. september 1999 kjennelse med slik slutning:
«1. Arrest av 10. april 1997 er ikke bortfalt.
2. Arresten til fordel for Wenche Sofie Skibenes, Anne Margrethe Bjertnes og Kari Elisabeth Opdahl reduseres til å være sikkerhet for krav oppad begrenset til kr 150.000,- kroneretthundreogfemtitusen og begrenses til å gjelde i Olaf Jacobsens innestående på klientkonto hos advokat Stein A. Johannessen. Arresten oppheves således for motorvogn SR 55300.
3. Arresten til fordel for Christian Jacobsen reduseres til å være til sikkerhet for krav oppad begrenset til kr 1.000.000,- kronerenmillion og begrenses til å gjelde i Olaf Jacobsens innestående på klientkonto hos advokat Stein A. Johannessen. Arresten oppheves således for motorvogn SR 55300.
4. Saksomkostninger tilkjennes ikke.
5. For Christian Jacobsen settes frist til 20. oktober 1999 for å begjære utlegg for det krav han er tilkjent ved Bergen byretts dom av 30. januar 1999. Dersom utlegg ikke begjæres bortfaller arresten i punkt 3 ovenfor.»
Da kjennelsen ble avsagt hadde Wenche Sofie Skibenes, Anne Margrethe Bjertnes og Kari Elisabeth Opdahl oppnådd utlegg for det beløpet de var tilkjent ved byrettens dom. Det er tatt hensyn til dette ved fastsettelsen av arrestbeløpet.
Christian Malvin Jacobsen og Wenche Sofie Skibenes, Anne Margrethe Bjertnes og Kari Elisabeth Opdahl påkjærte 12. oktober 1999 kjennelsen til Gulating lagmannsrett. Gulating lagmannsrett avsa 26. februar 2000 kjennelse med slik slutning:
«1. Arrest til fordel for Wenche Sofie Skibenes, Anne Margrethe Bjertnes og Kari Elisabeth Opdahl reduseres til å være sikkerhet for krav oppad begrenset til kr 250.000 - kronertohundreogfemtitusen - og begrenses til å gjelde i Olaf Jacobsens innestående på konto hos advokat Stein A. Johannessen.
2. Arrest til fordel for Christian Jacobsen reduseres til å være sikkerhet for krav oppad begrenset til kr 100.000 - kroneretthundretusen - og begrenses til å gjelde i Olaf Jacobsens innestående på konto hos advokat Stein A. Johannessen.
3. Partene bærer egne omkostninger for lagmannsretten.
4. Byrettes saksomkostningsavgjørelse - slutningens pkt. 4 - stadfestes.»
På dette tidspunktet hadde også Christian Malvin Jacobsen fått utlegg for det beløpet som var tilkjent ham - noe som det er tatt hensyn til ved fastsettelsen av arrestbeløpet.
Christian Malvin Jacobsen har påkjært punkt 2, 3 og 4 i lagmannsrettens slutning. Wenche Sofie Skibenes, Anne Margrethe Bjertnes og Kari Elisabeth Opdahl har påkjært punkt 1, 3 og 4. Kjæremålene retter seg mot lagmannsrettens lovtolking.
De kjærende parter, Christian Malvin Jacobsen, Wenche Sofie Skibenes, Anne Margrethe Bjertnes og Kari Elisabeth Opdahl, anfører at lagmannsrettens lovtolking er uriktig når avgjørelsen bygger på at tvangsfullbyrdelsesloven §14-14 gir hjemmel for opphevelse av arrest dersom det foreligger alminnelig sannsynlighetsovervekt for at vilkårene for arrest ikke lenger er til stede.
Ordet «godtgjøre» i §14-14 tilsier etter de kjærende parters mening at det kreves mer enn alminnelig sannsynlighetsovervekt. Dette følger av en naturlig forståelse av ordet, hensynene bak regelen, tidligere rettstilstand og juridisk teori. Ved å bruke ordet «godtgjøre» må lovgiveren ha ment å markere at det kreves mer enn når for eksempel «sannsynliggjort» benyttes i samme lov §7-13. Også reelle hensyn tilsier at terskelen for å få opphevet en arrest bør være høyere enn for å få besluttet arrest i første omgang. Når arrest først er besluttet til sikring av et omtvistet krav, må det være en presumsjon for at den opprettholdes inntil kravet er avgjort ved rettskraftig dom.
Christian Malvin Jacobsen har lagt ned slik påstand:
«1. Gulating lagmannsretts kjennelse i kjæremålssak nr 99-02045, punkt 2, 3 og 4 oppheves og kjæremålssaken hjemvises til lagmannsretten til fornyet behandling.
2. Christian Malvin Jacobsen tilkjennes saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg med kr 4.000.»
Wenche Sofie Skibenes, Anne Margrethe Bjertnes og Kari Elisabeth Opdahl har lagt ned slik påstand:
«1. Gulating lagmannsretts kjennelse i kjæremålssak nr. 99-02045 punkt 1, 3 og 4 oppheves og kjæremålssaken hjemvises til lagmannsretten til ny behandling.
2. Saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg tilkjennes Wenche Sofie Skibenes, Anne Margrethe Bjertnes og Kari Elisabeth Opdahl med kr 5.000,- med tillegg av rettens gebyrer.»
Kjæremotparten, Olaf Inge Jacobsen, anfører at lagmannsrettens lovtolking er riktig. Det foreligger ikke indikasjoner i rettspraksis, forarbeider eller teori på at man med ordet «godtgjøre» har ment å oppstille et krav om kvalifisert sannsynlighetsovervekt for at de materielle arrestvilkår ikke lenger er oppfylt. Heller ikke den tidligere tvangsfullbyrdelseslov oppstilte et slikt krav. Det er den samme sannsynlighetsvurderingen som skal finne sted enten det er tale om å beslutte eller å oppheve en arrest. Arrest er midlertidig og særskilt begrunnet. Den som er berettiget i henhold til arresten, kan derfor ikke ha noen berettiget forventning om at arresten opprettholdes dersom grunnlaget for den endres eller faller bort. Dette er så opplagt at kjæremålene må avvises med hjemmel i tvistemålsloven §403a.
Kjæremotparten har lagt ned slik påstand:
«1. Prinsipalt: Kjæremålene avvises
Subsidiært: Gulating lagmannsretts kjennelse av 26. februar 2000 i sak nr. 99-02045 K stadfestes
2. Olaf Inge Jacobsen tilkjennes saksomkostninger med tillegg av forsinkelsesrenter fra oppfyllelsesfristens utløp til betaling skjer.»
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at kjæremålet er et videre kjæremål hvor utvalgets kompetanse er begrenset i henhold til tvangsfullbyrdelsesloven §2-12 jf. tvistemålsloven §404. Kjæremålet gjelder lagmannsrettens tolking av en «lovforskrift» som utvalget kan prøve.
Tvangsfullbyrdelsesloven §14-14 fastsetter at saksøkte kan begjære arresten «helt eller delvis opphevet når det settes fram nye bevis eller det foreligger endrede forhold som godtgjør at kravet eller sikringsgrunnen ikke er til stede». Om dette beviskravet uttaler lagmannsretten:
«I følge bestemmelsen skal nye bevis eller endrede forhold «godtgjøre» at grunnlaget for arrest ikke lenger er til stede. Etter lagmannsrettens oppfatning ligger det ikke noe annet i dette enn at retten i lys av påberopte nye bevis eller endrede forhold må foreta en fornyet vurdering av om krav og sikringsgrunn fortsatt er å anse som sannsynliggjort. Det er forøvrig en slik vurdering byretten har foretatt, og som det i kjæremålsomgangen tilligger lagmannsretten å foreta. Slik en forstår de kjærende parter, mener de at en slik tilnærming er uttrykk for en uriktig rettsforståelse, noe lagmannsretten ikke kan si seg enig i.»
Kjæremålsutvalget tolker sitatet slik at lagmannsretten har lagt til grunn at beviskravet er det samme ved begjæring om opphevelse eller reduksjon av en arrest som hva som kreves for etablering av arrest.
Forarbeidene til §14-14 behandler ikke spørsmålet om beviskravet er forskjellig i de to situasjonene. Men for det tilfellet at det foreligger en ikke rettskraftig dom hvor saksøkte har blitt frifunnet uttales det at det vil være naturlig at arresten straks blir opphevet, hvis ikke det «må anses sannsynlig» at dommen vil bli forandret.
Denne formuleringen indikerer at lovgiveren tok sikte på å videreføre den tidligere rettstilstanden. Civilprosesslovkommissionen uttaler således i sitt utkast til den forrige tvangsfullbyrdelsesloven på side 192 at «selvom dommen er paaankelig, kan retten ophæve arrestbeslutningen, hvis den ikke finder det sandsynligt, at dommen vil blive forandret». Og for spørsmålet om opphevelse av en midlertidig forføyning hvor den forrige loven §268 gav bestemmelsen i §259 om opphevelse av arrest tilsvarende anvendelse, uttaler kjæremålsutvalget i Rt-1961-1215 at forføyningen kunne oppheves «når det på grunnlag av de avholdte skjønn - og selv om det siste av disse er påanket - ikke lenger antas at byggearbeidene vil medføre noen vesentlig skade eller ulempe, og at forbudet derfor ikke er nødvendig for å avverge en sådan». Deretter henviser utvalget til sitatet foran.
Forarbeidene til §14-14 gir etter dette ikke støtte for at beviskravet er strengere for opphevelse eller reduksjon av arresten enn for etablering av arrest.
I teorien og lovgivningen brukes «godtgjør» ofte for å markere et strengere beviskrav enn sannsynlighetsovervekt, jf. Hov: Rettergang i sivile saker (1994) side 433-434 og Skoghøy: Tvistemål (1998) side 655 og 664. Et eksempel på at en lovbestemmelse er tolket slik at «godtgjør» oppstiller et strengere beviskrav enn sannsynliggjort, gir Høyesteretts dom i Rt-2000-199 hvor formuleringen «vert godtgjort» i avhendingsloven §4-12 ble tolket slik at «det ligger noe mer i dette enn vanlig sannsynlighetsovervekt». Men i denne saken ble det vist til at bestemmelsens forarbeider gav sterk støtte for resultatet.
Et strengere beviskrav for opphevelse eller reduksjon enn for etablering av arrest kunne begrunnes i behovet for å unngå stadige begjæringer om opphevelse av arrest. Kjæremålsutvalget kan ikke se at dette er avgjørende idet loven selv oppstiller en begrensning ved at det kreves nye bevis eller at det foreligger endrete forhold.
På bakgrunn av ovenstående har kjæremålsutvalget kommet til at kjæremålet over lagmannsrettens avgjørelse av arresten må forkastes.
Kjæremålet har ikke ført frem, og de kjærende parter må pålegges å erstatte kjæremotparten saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg, jf. tvistemålsloven §180 første ledd. Advokat Huser v/advokatfullmektig Haug har opplyst at det i anledning kjæremålet kreves dekket et salær på kr 4 000. Kjæremålsutvalget har ikke noe å bemerke til dette beløpet som tilkjennes.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Kjæremålet forkastes.
2. I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Christian Malvin Jacobsen, Wenche Sofie Skibenes, Anne Margrethe Bjertnes og Kari Elisabeth Opdahl en for alle og alle for en til Olaf Inge Jacobsen 4.000 - firetusen - kroner med tillegg av 12 - tolv - prosent årlig rente fra oppfyllelsesfristens utløp til betaling skjer.
3. Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.