Rt-1961-1215
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1961-09-06 |
| Publisert: | Rt-1961-1215 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 220 B/1961 |
| Parter: | Marton Nøkling mot Kjell Østensen (overrettssakfører Erling Ueland). |
| Forfatter: | Skau, Eckhoff, Rode |
| Lovhenvisninger: | Tvangsfullbyrdelsesloven (1915) §262, Tvangsfullbyrdelsesloven (1915), Tvistemålsloven (1915) §404, §259, §268, §359, §399 |
I 1959 avsa Ryfylke namsrett kjennelse om at Kjell Østensen etter tvangsfullbyrdelseslovens §262 nr. 2 forbys å fortsette byggearbeidene på sin eiendom i strid med Marton Nøklings veirett,
Side:1216
inntil Østensens krav om flytning av veiretten var rettskraftig avgjort. Ved kjennelse av 24. mai 1961 avgjorde namsretten at den midlertidige forføyning oppheves. Denne kjennelse ble stadfestet av Gulating lagmannsrett. Nøkling anførte for Høyesteretts kjæremålsutvalg at spørsmålet om omfanget og flytning av veiretten ikke var rettskraftig avgjort.
Kjæremålsutvalget uttalte blant annet:
«Kjæremålsutvalget finner enstemmig at kjæremålet må forkastes.
Utvalget kan ikke finne at lagmannsrettens kjennelse bygger på en uriktig lovtolkning. Forbudet i namsrettens kjennelse av 7. august 1959 ble nedlagt i medhold av tvangslovens §262 nr. 2, hvoretter en midlertidig forføyning kan foretas bl.a. når det finnes nødvendig å få en midlertidig ordning i et omtvistet rettsforhold for å avverge en vesentlig skade eller ulempe. Etter tvangslovens §268, jfr. §259 kan den midlertidige forføyning oppheves på grunn av forandrede omstendigheter. Det er ikke uriktig tolkning av loven når lagmannsretten med namsretten har funnet at forbudet kan oppheves når det på grunnlag av de avholdte skjønn - og selv om det siste av disse er påanket - ikke lenger antas at byggearbeidene vil medføre noen vesentlig skade eller ulempe, og at forbudet derfor ikke er nødvendig for å avverge en sådan. Jfr. Civilprosesskommissionens utkast side 192, hvor det i motivene til utkastets §399 - som svarer til lovens §359 - heter:
«Ophævelsen er betinget av «forandrede omstændigheder». Der forlanges ikke netop senere indtraadte kjendsgjerninger, men ogsaa bevisets forandrede stilling kan være tilstrækkelig, f. eks. naar sagsøgte nu kan godtgjøre at der ingen arrestgrund var. Afgjørelsen ligger i rettens haand. Udkastet fremhæver en rekke omstændigheder, som særlig kan bevirke arrestbeslutningens ophævelse, deriblandt at arrestkravet er sagsøgeren frakjendt ved dom. Der forlanges ikke endelig dom, selvom dommen er paaankelig, kan retten ophæve arrestbeslutningen, hvis den ikke finder det sandsynligt, at dommen vil bli forandret.»
Lagmannsrettens vurdering av muligheten for at en vesentlig skade eller ulempe kan voldes om forbudet ikke opprettholdes, kan kjæremålsutvalget ikke prøve - tvistemålslovens §404.»