HR-1998-8 - Rt-1998-180
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1998-02-12 |
| Publisert: | HR-1998-00008 - Rt-1998-180 (62-98) |
| Stikkord: | Strafferett, Seksuallovbrudd, Voldtekt, Straffutmåling |
| Sammendrag: | Saken gjaldt anke over lagmannsrettens straffutmåling i sak om voldtektsforsøk og legemsfornærmelse. |
| Saksgang: | Borgarting Lagmannsrett LB-1997-1743 M/03 - Høyesterett HR-1998-00008, snr 56/1997 |
| Parter: | Påtalemyndigheten (statsadvokat Erik Førde) mot A (advokat Hans Stenberg-Nilsen) |
| Forfatter: | Gjølstad, Coward, Kst dommer Lødrup, Flock, Holmøy |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §192, §228, §49, §52, §53, §54, §62, Fengselsloven (1958) §35 |
Borgarting lagmannsrett avsa 24 oktober 1997 dom med denne domsslutning:
"1. A, født xx.xx.1949, dømmes for overtredelse av straffeloven §192 første ledd 2. straffalternativ, jf §49 og straffeloven §228 første ledd sammenholdt med straffeloven §62 til fengsel i 1 - ett - år og 6 - seks - måneder. Til fradrag i straffen går 242 - tohundreogførtito - dager for utholdt varetektsarrest. 2 A frifinnes for de forhold som er omhandlet i tiltalebeslutningens punkt I og punkt II a. 3 A dømmes til å betale saksomkostninger med 5000 - femtusen - kroner."
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av dommen.
Saken er behandlet etter den tidligere prosessordning. Tiltalebeslutning ble tatt ut i mars 1990, men saken kom først for retten i 1997, hovedsakelig som følge av at domfelte oppholdt seg i Asia fra sommeren 1989 til senhøsten 1996.
Domfelte har anket over straffutmålingen. Samtidig påkjærte han lagmannsrettens saksbehandling ved saksomkostningsavgjørelsen, men dette kjæremålet er forkastet av Høyesteretts kjæremålsutvalg.
Jeg mener at det ikke er grunn til å redusere fengselsstraffens lengde, men at fire måneder av straffen kan gjøres betinget på grunn av spesielle omstendigheter.
Domfellelsen gjelder et voldtektsforsøk og en legemsfornærmelse som fant sted i en leilighet i Gøteborg i mars 1989. Fornærmede var på det tidspunkt 16 1/2 år gammel og var ansatt som barnepike hos domfelte for å passe hans 5 år gamle datter, som han hadde eneomsorgen for. Ved 4-tiden om natten vekket domfelte fornærmede ved at han la seg i sengen hennes, naken og med påsatt kondom. Han forsøkte å tiltvinge seg samleie med henne, men hun gjorde motstand og fikk revet seg løs. Hun løp ut på kjøkkenet hvor hun ble tatt igjen av domfelte, som etter hvert også muntlig ga uttrykk for at han tok sikte på å voldta henne. Han onanerte og spurte om hun ville "suge ham". Fornærmede var redd og gråt og ropte. Lagmannsretten har antatt at grunnen til at domfelte til slutt ga opp, var at den lille datteren hans våknet og kom inn i stuen, noe jeg ikke finner grunnlag for å fravike. Litt etter slo domfelte fornærmede i ansiktet. Det heter i dommen at slaget antagelig ble utført "som en slags avstraffelse", for å forklare datteren hvorfor barnepiken gråt og var oppbrakt.
Lagmannsretten har etter bevisførselen lagt til grunn at fornærmede fikk meget sterke reaksjoner etter voldtektsforsøket. Hun var i sjokktilstand, og noe etter overgrepet begikk hun et selvmordsforsøk. Hun hadde psykiske ettervirkninger i flere år og føler seg fortsatt utrygg når hun er ute alene.
Jeg er enig med lagmannsretten i at det dreier seg om et meget alvorlig voldtektsforsøk. Ved straffutmålingen må det legges vekt på at fornærmede bare var 16 1/2 år, mens domfelte var en moden mann på 40 år. Videre har det betydning at han var hennes arbeidsgiver, og den som under oppholdet i Sverige var hennes nærmeste omsorgsperson. Også situasjonen - nattetid, langt hjemmefra - og måten overgrepet skjedde på, må ha vært skremmende. Overgrepet var egnet til å påføre offeret psykiske problemer, og de betydelige ettervirkninger det har fått for fornærmede har vekt ved straffutmålingen.
Domfelte ble i 1974 dømt i Sverige for voldtekt og voldtektsforsøk. Lagmannsretten bemerker at selv om denne dommen ligger langt tilbake i tiden, er det så store likhetspunkter mellom sakene at forholdet må telle med i skjerpende retning. Jeg er enig i dette.
Tidsforløpet fra tiltalebeslutning til dom er ekstraordinært langt i denne saken. Som nevnt, oppholdt domfelte seg i Asia fra sommeren 1989 til senhøsten 1996. Lagmannsretten bemerker at det er noe uklart om han holdt seg borte fra Norge for å unndra seg strafforfølgning. I tilknytning til dette peker jeg på at saken i første omgang ble henlagt høsten 1989, men riksadvokaten omgjorde henleggelsesbeslutningen på slutten av dette året. Hva domfelte har kjent til om dette er uklart. Han hevder selv at han ble orientert om henleggelsen. Aktor har gitt uttrykk for at det er tvil på dette punkt. Tvilen må komme domfelte til gode.
Domfelte satt i varetektsfengsel også etter lagmannsrettens dom, frem til han ble løslatt 28 november 1997 etter til sammen 277 dager i varetekt. Han bor nå sammen med sin datter igjen og har fått ny fast stilling. Gjeninnsettelse til kort soning vil medføre en ekstra belastning.
Forholdets graverende karakter tilsier en streng straff. Men jeg er blitt stående ved at fire måneder av fengselsstraffen kan gjøres betinget. Jeg legger da avgjørende vekt på tidsforløpet i sammenheng med meddelelsen om henleggelsesbeslutningen i 1989 og at domfelte har sittet i varetekt i hele 277 dager. Jeg antar at det vil bli overveid å anse ham løslatt på prøve, jf fengselsloven §35 annet ledd.
Jeg stemmer for denne
I lagmannsrettens dom gjøres den endring at fullbyrdelsen av 4 - fire - måneder av fengselsstraffen utsettes etter reglene i straffeloven §52, §53, §54 med en prøvetid på 2 - to - år. I den ubetingede del av straffen fragår i alt 277 - tohundreogsyttisju - dager for varetektsfengsel.