HR-2000-1502 - Rt-2001-408

Instans:	Høyesterett - Kjennelse
Dato:	2001-03-20
Publisert:	HR-2000-01502 - Rt-2001-408 (86-2001)
Stikkord:	Strafferett, Seksualforbrytelse, Straffutmåling
Sammendrag:	Saken gjaldt straffutmåling for utuktig omgang med barnebarn fra hun var fire til hun var fjorten år. A var funnet skyldig i massive overgrep mot sitt barnebarn. Lagretten svarte nei på tilleggsspørsmål om samleie, byretten hadde funnet ham skyldig også i samleie. Han ble dømt til fengsel i 4 år og 6 måneder i byretten og 5 år i lagmannsretten. Høyesterett forkastet domfeltes anke over straffutmålingen. Ved straffutmålingen la Høyesterett vesentlig vekt på de massive overgrepene som hadde foregått over en lang periode, fra barnebarnet var fire til fjorten år. Overgrepene var særdeles nedverdigende og smertefulle. Han hadde blant annet gjentatte ganger ført fingre inn i skjedeåpningen, berørt skjedeåpningen med sitt kjønnsorgan, brukt barnets hånd til å masturbere seg m.m. Det ble lagt vesentlig vekt på det særlig grove overgrepet som fant sted ved bruk av hund. Det ble også lagt betydelig vekt på at fornærmede som følge av overgrepene hadde fått alvorlige psykiske skader, og at det var tvil om selv langvarig behandling ville gi lindring av de alvorlige psykiske symptomene og bedre hennes funksjonsnivå vesentlig. Høyesterett kom til at tidsforløpet, de straffbare handlinger fant sted i tiden 1979-1989, bare kunne tillegges begrenset vekt ved straffutmålingen i denne saken hvor domfelte ved massive overgrep over en lang periode hadde påført sitt barnebarn invalidiserende psykisk skade. Hans alder, han er nesten 73 år, og det forhold at han er psykisk svekket, kunne av samme grunn heller ikke tillegges vekt av betydning ved straffutmålingen.
Saksgang:	Fredrikstad byrett saknr 2000-01062 M - Borgarting lagmannsrett LB-2000-942 M/01 - Høyesterett HR-2000-01502, straffesak, anke
Parter:	A (advokat Arne Meltvedt) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Berit Sagfossen)
Forfatter:	Frisak, Skoghøy, Gussgard, Stang Lund, Aasland
Lovhenvisninger:	Straffeloven (1902) §195, §207, §62, Straffeprosessloven (1981) §435

Dommer Frisak: Saken gjelder utmåling av straff for utuktig omgang med barnebarn fra hun var fire til hun var fjorten år.

Fredrikstad byrett avsa 28. februar 2000 dom med slik domsslutning:

«1. A, født *.*.1928 dømmes for overtredelse av straffeloven §195 første ledd annet straffalternativ og straffeloven §207 første ledd annet straffalternativ, jf straffeloven §62 første ledd til en straff av fengsel i 4 - fire - år og 6 -seks- måneder. Fra straffen går 1 -én- dag for utholdt varetekt.

2. A dømmes til å betale B 2.193.548 -tomillioneretthundreognittitretusenfemhundreogførtiåtte- kroner, hvorav 15.548 -femtentusenfemhundreogførtiåtte- kroner utgjør erstatning for utlegg, 1.878.000 - enmillionåttehundreogsyttiåttetusen- kroner utgjør tap i fremtidig arbeidsfortjeneste og 300.000 -trehundretusen- kroner utgjør oppreisning. Oppfyllelsesfristen er 2 -to- uker.»

A anket til Borgarting lagmannsrett over bevisvurderingen under skyldspørsmålet, subsidiært straffutmålingen, og det borgerlige rettskrav. Anken ble henvist til ankeforhandling.

Lagretten besvarte tilleggsspørsmålet om samleie med nei. Borgarting lagmannsrett avsa 31. oktober 2000 dom med slik domsslutning:

«1. A, f. *.*.1928, dømmes for overtredelse av straffeloven §195 første ledd første straffalternativ og straffeloven §207 første ledd første straffalternativ, sammenholdt med straffeloven §62 til en straff av fengsel i 5 - fem - år. Til fradrag kommer 1 - en - dag for utholdt varetekt.

2. A dømmes til å betale erstatning og oppreisning til B med 2.487.000 - tomillionerfirehundreogåttisjutusen - kroner innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse.»

Domfelte har påanket lagmannsrettens dom til Høyesterett. Anken gjelder straffutmålingen, saksbehandlingen og erstatningsutmålingen. Ved Høyesteretts kjæremålsutvalgs beslutning 21. desember 2000 ble anken over straffutmålingen fremmet. Anken over saksbehandlingen ble ikke tillatt fremmet, mens det for anken over erstatningsutmålingen ble vist til straffeprosessloven §435.

Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av byrettens og lagmannsrettens avgjørelser.

Side:409

Jeg er kommet til at anken ikke kan føre frem.

I lagmannsrettens straffutmålingspremisser heter det blant annet:

«at tiltalte i hele den 10-årsperiode tiltalen gjelder, gjentatte ganger befølte barnebarnet B i skrittet, dels inn under og dels utenpå hennes truse, videre førte han i hele tidsrommet gjentatte ganger en eller flere fingre inn i og delvis gjennom skjedeåpningen, minst én gang også inn i endetarmsåpningen, og minst 10-15 ganger fra barnet var fire år og i resten av det samme tidsrom berørte han med sitt kjønnsorgan barnebarnets skjedeåpning idet han foretok samleielignende bevegelser. I tillegg til dette brukte han jevnlig barnets hånd til å masturbere ham. Dels hadde tiltalte sedavgang under disse overgrep, dels - ved masturbasjon - umiddelbart etter. Da barnet var i 10-12-årsalderen førte han en hunds erigerte kjønnsorgan inn i eller gjennom barnets skjedeåpning på en slik måte at hunden over et tidsrom på flere minutter gjorde parringsbevegelser mens han selv onanerte.

Barnet ble sterkt skadet ved disse overgrep.»

Den barne- og ungdomspsykiatrisk sakkyndige for lagmannsretten, overlege Inger Kristin Aase, beskriver i sin uttalelse Bs helsesituasjon som ytterst alvorlig. Lagmannsretten la den sakkyndiges vurdering av overgrepsfølgene til grunn. Det uttales blant annet i den sakkyndiges erklæring:

«Graden av psykiatrisk sykdom hos B er svært alvorlig og vil sannsynligvis nødvendiggjøre langvarige opphold i institusjon, eventuelt langvarig og intensiv poliklinisk psykoterapeutisk behandling. Psykopatologien til B er imidlertid så alvorlig at det må angis tvil om selv langvarig behandling vil gi lindring av de alvorlige psykiske symptomene og bedre hennes funksjonsnivå i vesentlig grad.

GRAD AV MEDISINSK INVALIDITET:

Den medisinske invaliditet settes til 80%. B hadde ingen invaliditetsgrad før overgrepene.

...

B er daglig preget av angst og depresjon, har gjort 6 alvorlige forsøk på å ta sitt eget liv. Hun plages av mareritt hvor hun gjenopplever overgrepene om natten, er i lange perioder plaget med nattlig sengevæting. Hun har vansker med å komme i gang med vanlige dagligdagse gjøremål om morgenen og må ofte bruke flere timer før hun kan komme i gang med helt enkle daglige gjøremål. Pga. dette har B en hverdag som lett blir kaotisk og hvor hun ikke klarer å holde struktur. Hun har problemer med å holde avtaler, fordi hun kan glemme innholdet i samtaler med andre og fordi hun har vanskelig for å ha et realistisk tidsbegrep. Hun har store vanskeligheter med å danne nære relasjoner med andre personer, og hvis hun gjør det blir hun svært avhengig av og knyttet til disse personene, noe som i hennes første ekteskap førte til at hun ble mishandlet fysisk, psykisk og seksuelt.

B har også fått en svært mangelfull skolegang, og har av de foran angitte grunner hatt store vanskeligheter med å få inntektsgivende arbeid og beholde arbeidsforhold over tid. Hun har til nå ikke noen gang klart dette. Undertegnede mener at hennes omfattende psykiske skader vil påvirke hennes mulighet for inntektsgivende arbeid i fremtiden i vesentlig grad.

Side:410

Bs manglende evne til struktur og forutsigbarhet i dagliglivet har sannsynligvis også ført til at hun har blitt gravid og tatt abort 11 ganger, og at hun når livet blir for vanskelig for henne tar overdoser med tabletter og alkohol som har ført til 6 innleggelser ved Sykehuset Østfold Fredrikstad frem til nå. B er i behov av langvarig psykiatrisk behandling, og det er sannsynlig at hun over tid også vil trenge medikamentell behandling. Det er imidlertid vanskelig å vurdere om en slik behandling vil kunne føre til varig bedring av de alvorlige psykiatriske symptomene, og undertegnede er i sterk tvil om det med behandling vil være mulig å gi B lindring av hennes alvorlige psykiske symptomer og bedring av hennes daglige funksjon.»

Ved straffutmålingen legger jeg vesentlig vekt på de massive overgrep som har foregått over en lang periode, fra B kun var fire år. Overgrepene har vært usedvanlig nedverdigende og smertefulle, og innebærer et massivt tillitsbrudd overfor et barnebarn. Overgrepene har til dels funnet sted under familiesammenkomster, og på overnattingsbesøk hos bestefaren. Jeg legger vesentlig vekt på det særlig grove overgrepet som fant sted ved bruk av hund, jeg viser til det jeg tidligere har gjengitt fra lagmannsrettens premisser om dette.

Jeg legger også betydelig vekt på at fornærmede som følge av overgrepene har fått alvorlige psykiske skader, og at det er tvil om selv langvarig behandling vil gi lindring av de alvorlige psykiske symptomene og bedre hennes funksjonsnivå i vesentlig grad. Jeg viser til det jeg tidligere har gjengitt fra den sakkyndiges erklæring.

Domfelte har for Høyesterett anført at tidsforløpet må tillegges vekt ved straffutmålingen. Handlingene han er funnet skyldig i, fant sted i tiden 1979 - 1989. B gikk til anmeldelse i februar 1998, tiltale ble tatt ut i oktober 1999. Strafforfølgningen etter anmeldelsen har ikke tatt uvanlig lang tid, det er heller ikke anført. Den lange tiden som gjerne går frem til anmeldelse i incestsaker, har sin bakgrunn i karakteren av de overgrep fornærmede er utsatt for. Høyesterett har i en rekke saker lagt til grunn at betydningen av tidsforløpet i incestsaker avhenger av sakens alvor, det vil blant annet si hvor grove og hvor hyppige overgrepene har vært, og hvor lenge de har pågått, se Rt-1999-745. Etter min mening kan tidsforløpet bare tillegges begrenset vekt i denne saken hvor domfelte ved massive overgrep over en lang periode har påført sitt barnebarn invalidiserende psykisk skade.

Domfelte har videre anført at høy alder, han er snart 73 år, og det forhold at han for øvrig er psykisk svekket, må tillegges vekt ved straffutmålingen. Det er ikke holdepunkter for at domfelte var psykisk svekket da de straffbare handlinger ble begått. Han er nå mentalt redusert med svekket hukommelse, han må ha hjelp av sin kone til en rekke praktiske ting, selv om han fortsatt vasker og kler seg selv. De rettspsykiatrisk sakkyndige har konkludert med at han i dag er en person med varig svekkede sjelsevner. Jeg finner imidlertid at i denne saken med slike massive overgrep over en lang periode, kan heller ikke domfeltes svekkede helse tillegges vekt av betydning.

Soningsdyktighet og tilrettelegging av soningsforholdene må vurderes av fengselsmyndighetene ved tidspunktet for soning.

Jeg mener etter dette at anken ikke kan føre frem, og stemmer for denne

Side:411

kjennelse:

Anken forkastes.

Dommer Skoghøy: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.

Dommer Gussgard: Likeså.

Dommer Stang Lund: Likeså.

Dommer Aasland: Likeså.

Etter stemmegivningen avsa Høyesterett denne

K J E N N E L S E :

Anken forkastes.