HR-2013-1261-A - Rt-2013-865
| Instans: | Norges Høyesterett |
|---|---|
| Dato: | 2013-06-13 |
| Publisert: | HR-2013-01261-A - Rt-2013-865 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | Saken gjelder krav til reklamasjon etter mislykket utbedring av mangel og foreldelse av utbedringskravet. |
| Saksgang: | HR-2013-01261-A, (sak nr. 2012/2190), sivil sak, anke over dom |
| Parter: | Star Autoco Lørenskog AS (advokat Stephan L. Jervell) Norges Bilbransjeforbund (partshjelper) (advokat Nicolay Skarning) mot Bror Terje Steiner Norges Automobil-Forbund (partshjelper) (advokat Jens Christian Riege – til prøve) |
| Forfatter: | Endresen, Noer, Webster |
| Lovhenvisninger: | forbrukerkjøpsloven § 27, foreldelsesloven § 10, kjøpsloven § 54 |
NORGES HØYESTERETT
Den 13. juni 2013 avsa Høyesterett dom i
HR-2013-01261-A, (sak nr. 2012/2190), sivil sak, anke over dom,
Star Autoco Lørenskog AS (advokat Stephan L. Jervell)
Norges Bilbransjeforbund
(partshjelper) (advokat Nicolay Skarning)
mot
Bror Terje Steiner
Norges Automobil-Forbund
(partshjelper) (advokat Jens Christian Riege – til prøve)
G I V N I N G :
(1) Dommer Endresen: Saken gjelder krav til reklamasjon etter mislykket utbedring av
mangel og foreldelse av utbedringskravet.
(2) Bror Terje Steiner (Steiner) kjøpte den 29. november 2003 en brukt Mercedes-Benz
C180T 2000-modell fra Star Autoco Lørenskog AS (Star Autoco).
(3) I 2005 oppdaget Steiner rust på bilens dører, to bakskjermer og bakluken. Steiner
reklamerte, og rustskadene ble utbedret av Star Autoco i juni 2006. I juli 2009 oppdaget
Steiner at rust var kommet tilbake på dørene. Steiner henvendte seg til Star Autoco
samme måned, og reklamerte skriftlig den 11. august 2009. 2
(4) Det er enighet mellom partene om at rustskadene som ble konstatert i 2009 var et utslag
av den mangel som ble søkt utbedret i 2006. Det nye rustutslaget var av en slik art og et
slikt omfang at utbedringsforsøket må anses utilstrekkelig slik at bilen fortsatt var
beheftet med en mangel.
(5) Partene er enige om at Star Autoco ikke har opptrådt grovt uaktsomt eller for øvrig i strid
med redelighet og god tro, og forbrukerkjøpsloven § 27 siste ledd kommer ikke til
anvendelse. Star Autoco avviste imidlertid reklamasjonen med den begrunnelse at den
absolutte reklamasjonsfrist i forbrukerkjøpsloven § 27 var utløpt.
(6) Steiner brakte saken inn for Forbrukertvistutvalget, som i vedtak 29. november 2010 ga
ham medhold i at utbedringskravet ikke var bortfalt på grunn av for sen reklamasjon.
Star Autoco brakte saken inn for Oslo tingrett, som 9. juni 2011 avsa dom med slik
domsslutning:
"1. Star Autoco Lørenskog AS plikter å utbedre rust på alle fire dører på
Mercedes C180 med reg nr LH 90754.
2. Sakskostnader tilkjennes ikke."
(7) Star Autoco anket tingrettens dom til Borgarting lagmannsrett. For lagmannsretten ble det
som ny anførsel gjort gjeldende at Steiners krav var foreldet. Borgarting lagmannsrett
avsa 1. november 2012 dom med slik domsslutning:
"1. Anken forkastes.
2. Sakskostnader tilkjennes verken for tingrett eller lagmannsrett."
(8) Star Autoco har anket lagmannsrettens dom til Høyesterett. Anken er begrenset til
lagmannsrettens rettsanvendelse, og partene har for Høyesterett fremlagt en
omforenet sammenfatning av det faktiske saksforholdet. For Høyesterett har Norsk
Bilbransjeforbund opptrådt som partshjelper for den ankende part, og Norges Automobil-
Forbund (NAF) har opptrådt som partshjelper for ankemotparten. For øvrig står saken i
samme stilling for Høyesterett som for lagmannsretten.
(9) Den ankende part, Star Autoco Lørenskog AS, har i det vesentlige gjort gjeldende:
(10) Det oppstilles i forbrukerkjøpsloven § 27 en absolutt reklamasjonsfrist på 5 år. Dette er
resultatet av lovgivers bevisste avveining av selgers innrettelsesbehov og kjøpers krav på
å motta en vare uten mangler. Den valgte løsning samsvarer med tilsvarende
bestemmelser i øvrige lovbestemmelser som er gitt til vern for forbrukernes interesser;
reklamasjonsbestemmelsen i forbrukerkjøpsloven er et utslag av et uniformt system.
(11) Norsk lovgivning er på dette punkt blant de mest forbrukervennlige i Europa. Dette
illustreres konkret ved at reklamasjonsbestemmelsene i Danmark og Sverige ville ha ført
til bortfall av ankemotpartens utbedringskrav om en tilsvarende sak var blitt reist i et av
disse landene.
(12) Ordlyden er klar for så vidt som bestemmelsen ikke angir noen forlengelse av
reklamasjonsfristen for de tilfellene at en mangel er påberopt av kjøper og dernest
utbedret av selger. Problemstillingen reguleres imidlertid ikke eksplisitt i lovteksten. At 3
det ikke gjelder noen utvidet reklamasjonsfrist i disse tilfellene følger imidlertid av
forarbeidene til forbrukerkjøpsloven når disse sees i sammenheng med tidligere lovarbeid.
Særlig klar blir lovgiverviljen når det også sees hen til lovforarbeidene til kjøpsloven og
de øvrige lover som tar sikte på beskyttelse av forbrukerinteressene.
(13) Reelle hensyn trekker med styrke i samme retning. En nærmest ubegrenset
reklamasjonsadgang vil medføre så vidt betydelig usikkerhet for selgerne at resultatet kan
bli gjennomgripende endringer i bruktbilmarkedet slik vi kjenner det. Den utvikling man
kan se for seg, vil kunne få negative konsekvenser for forbrukerne både som
bruktbilkjøpere og som selgere av bruktbiler. En slik løsning vil også kunne bli
konfliktskapende ved at forhandlerne blir mindre tilbøyelige til å akseptere at det forhold
kjøper påberoper seg representerer en mangel.
(14) Rettskildebildet for øvrig gir liten veiledning. Juridisk teori er uklar og ubestemt, og i den
utstrekning det tas standpunkt, mangler det en egentlig begrunnelse. Fremmed rett har
interesse i den forstand at en gjennomgang av de løsninger som er valgt i andre
europeiske land, viser at det allerede med en absolutt reklamasjonsfrist på 5 år, er en
svært vid reklamasjonsadgang i Norge. Løsninger av enkeltspørsmål i Danmark og
Sverige må sees på bakgrunn av at den absolutte reklamasjonsfrist er vesentlig kortere i
de to landene enn i Norge.
(15) Under enhver omstendighet er ankemotpartens krav foreldet. Det er her tale om en
opprinnelig mangel, og foreldelsesfristen begynte da å løpe ved levering i 2003. Det er
sikker rett at dette gjelder for skjulte mangler, mangler som kjøperen ikke kjente eller
burde ha kjent til. Det er uttrykkelig uttalt i forarbeidene til foreldelsesloven, jf. Ot.prp.
nr. 38 (1977–78) side 53, og det er samstemmighet i teorien om dette. Lagmannsretten
bygger på at det løper en ny foreldelsesfrist når en påberopt mangel er utbedret, men dette
synspunktet savner rettslig grunnlag. Det løper ingen ny foreldelsesfrist fra utbedringen.
(16) En utbedring kan etter omstendighetene sees som en erkjennelse av kravet,
jf. foreldelsesloven §§ 14 og 20, men det var ikke tilfellet i saken her. Utbedringen var et
resultat av kulanse fra selgers side. Det er for øvrig ikke påberopt fra ankemotpartens side
at det foreligger erkjennelse, og Høyesterett er derved også prosessuelt avskåret fra å
bygge på dette.
(17) Foreldelsesloven § 10 kan ikke føre til et annet resultat. Mangelen var kjent for kjøper
allerede i 2005, og kravet ble da foreldet i 2006.
(18) Star Autoco Lørenskog AS har nedlagt slik påstand:
"Star Autoco Lørenskog AS frifinnes."
(19) Partshjelperen, Norges Bilbransjeforbund, har i hovedsak henholdt seg til den ankende
parts anførsler, og har for øvrig sterkt understreket betydningen av selgers interesse i å
kunne endelig avslutte en handel, og behovet for en absolutt frist.
(20) Partshjelperen har nedlagt likelydende påstand som den ankende part. 4
(21) Ankemotparten, Bror Terje Steiner, har i det vesentlige henholdt seg til lagmannsrettens
dom, som anføres å være riktig i begrunnelse og resultat. Ankemotparten har særlig
fremhevet:
(22) Rettingsbeføyelsen i forbrukerkjøpsloven §§ 29 og 30 er knyttet til at varen ikke er i
kontraktsmessig stand. Siktemålet med rettsinstituttet er at kjøper skal sikres
kontraktsmessig vare. Når utbedringen mislykkes er målet ikke nådd, og kjøper må ha
sine beføyelser i behold.
(23) Når selger har gjort et utbedringsforsøk, oppstår en helt ny situasjon, og
reklamasjonsspørsmålet kommer i et nytt lys. Det er selger som alene har kontroll over at
utbedringen resulterer i kontraktsmessig ytelse, og dersom reklamasjonsadgang avskjæres
vil kjøpslovgivningens viktigste sanksjonsmiddel undergraves.
(24) Prosessøkonomisk ville det være høyst utjenlig om den som har fått utført en
reklamasjonsjobb av betydning ikke kan basere seg på at det gjelder en ny
reklamasjonsfrist for reparasjonsarbeidene. Det ville da bli nødvendig, før utløpet av den
opprinnelige femårsfrist, å få utbedringen vurdert av sakkyndig for å sikre seg at den er
utført på en tilfredsstillende måte.
(25) Det er noe ulike oppfatninger i teorien, men det synes å være enstemmighet om at kjøpers
krav på utbedring etter et mislykket utbedringskrav, ikke faller bort ved utløpet av den
opprinnelige reklamasjonsfrist. Selv om det ikke er nordisk rettsenhet, har det interesse at
utbedringskravet etter et mislykket utbedringsforsøk, hverken i Danmark eller Sverige
faller bort ved utløpet av den opprinnelige absolutte reklamasjonsfrist.
(26) Det må i relasjon til foreldelsesreglene være riktig å se det slik at grunnlaget for
ankemotpartens aktuelle krav på utbedring, er det mislighold av utbedringsplikten som
fant sted i 2006. Før det ble klart at utbedringen var mislykket, var det ikke noe krav å
forfølge. At det i disse tilfellene løper en selvstendig ny foreldelsesfrist, er uttrykkelig
forutsatt i Rt. 2006 side 1705 avsnitt 50. Det er imidlertid ikke nødvendig å ta stilling til
dette spørsmålet. Det følger under enhver omstendighet direkte av foreldelsesloven § 10
at kravet ikke er foreldet. Ankemotparten var frem til august 2009 uvitende om at
utbedringen var mangelfull, og at det forelå et krav mot selger. Fristen ble avbrutt ved
henvendelsen til Forbrukerrådet den 7. mars 2010. At § 10 får direkte anvendelse også når
det har vært gjort et utbedringsforsøk, har fått tilslutning i en samstemmig teori, og ingen
reelle hensyn tilsier en annen løsning.
(27) Bror Terje Steiner har nedlagt slik påstand:
"Anken forkastes."
(28) Partshjelperen, Norges Automobil-forbund (NAF), har sluttet seg til den ankende parts
anførsler, og har nedlagt sammenfallende påstand.
(29) Jeg er kommet til samme resultat som lagmannsretten, men med en annen begrunnelse.
(30) Bestemmelsen om en absolutt reklamasjonsfrist er i forbrukerkjøpsloven inntatt i § 27
andre ledd: 5
"Reklamasjon må senest skje to år etter at forbrukeren overtok tingen. Dersom tingen
eller deler av den ved vanlig bruk er ment å vare vesentlig lengre, er fristen for å
reklamere fem år. Dette gjelder ikke så langt selgeren ved garanti eller annen avtale har
påtatt seg ansvar for mangler i lengre tid. Fristene etter første og annet punktum
gjelder heller ikke dersom det foreligger en mangel etter § 15 annet ledd bokstav g."
(31) Som det vil fremgå av det jeg har gjengitt av partenes anførsler, har begge parter, som
lagmannsretten, bygget sin argumentasjon på den forutsetning at det etter reklamasjon og
et mislykket utbedringsforsøk fortsatt gjelder en absolutt reklamasjonsfrist. Den ankende
parts syn er at den opprinnelige reklamasjonsfrist gjelder uendret, mens ankemotparten
har anført at det løper en ny frist fra den mislykkede utbedringen, og at det, om den
ankende parts syn legges til grunn, i hvert fall må være tilstrekkelig at det reklameres
innen rimelig tid etter at den opprinnelige reklamasjonsfrist er utløpt.
(32) Hovedproblemstillingen i saken er etter mitt syn en noe annen. Spørsmålet er om det i
disse tilfellene fortsatt gjelder noen absolutt reklamasjonsfrist for den aktuelle mangel
overhodet, eller om den opprinnelige reklamasjonen er tilstrekkelig i denne relasjon.
(33) Rent språklig er det nærliggende å forstå § 27 slik at det ikke er nødvendig å reklamere
mer enn en gang over den samme mangel. Sammenhengen mellom kjøpers rett til å kreve
utbedring og de øvrige misligholdsbeføyelser, trekker i samme retning. Kjøper taper ikke
sin betingede rett til å fremme alternative misligholdskrav, ved at selger gjør et mislykket
forsøk på å sette tingen i kontraktsrettslig stand.
(34) Det er heller ikke noe i forarbeidene til forbrukerkjøpsloven som tilsier at den absolutte
reklamasjonsfrist fortsatt skal gjelde når det viser seg at et utbedringsforsøk ikke har
eliminert mangelen.
(35) Det er ikke påberopt noen dom vedrørende forbrukerkjøpsloven § 27. Det synes heller
ikke å foreligge noen rettsavgjørelse, hverken fra Høyesterett eller fra domstolene ellers,
som bygger på at det på andre områder der det av hensyn til forbrukerne er gitt særlover,
fortsatt gjelder en absolutt reklamasjonsfrist for den opprinnelige mangel etter et
mislykket utbedringsforsøk. I Hålogaland lagmannsretts dom av 22. mai 2012, i sak LH-
2011-170736, bygger retten på at kjøperen må reklamere "innen rimelig tid" om han er
misfornøyd med utbedringsforsøket, men det fremgår av omstendighetene i saken at det
der var tale om en relativ reklamasjonsfrist.
(36) Problemstillingen er berørt i flere teoretiske fremstillinger. Tilnærmingen er ulik, men jeg
kan ikke se at noen av fremstillingene finner grunnlag for at det gjelder en absolutt
reklamasjonsfrist etter et mislykket utbedringsforsøk med den følge at
misligholdsbeføyelsene tapes ved utløpet av denne.
(37) Erik Monsen drøfter problemstillingen i artikkelen "Om reklamasjonsregler,
passivitetsprinsipper og realitetsdrøftelser" i Jussens Venner nr. 3/2010. Han påpeker på
side 172 at ordlyden i forbrukerkjøpsloven § 27 tilsier at det er tilstrekkelig at det
reklameres over mangelen én gang. Hans drøftelse er dernest begrenset til om det er
grunnlag for å oppstille en relativ reklamasjonsfrist når kjøper har innvendinger mot
utbedringsforsøket, eller om en her er henvist til å bygge på alminnelige
passivitetsbetraktninger. Dette samsvarer godt med at han på side 184 i artikkelen
generelt uttaler: 6
"Det er antatt at domstolene ikke har kompetanse til å etablere regler om absolutt
reklamasjonsfrist på ulovfestet grunnlag, f. eks. på basis av analogisk anvendelse av
regelen i kjl. § 32 annet ledd, eller på basis av induksjon fra flere relevante lovsteder."
(38) Den dom Monsen påberoper til støtte for dette synspunktet, Rt. 1981 side 445, der
Høyesterett unnlot å anvende den absolutte reklamasjonsfristen i kjøpsloven § 54 ved et
salg av fast eiendom, er klart relevant, men om dommen kan bære en så generell tese som
den Monsen oppstiller, er det ingen foranledning til å ta stilling til her. Det sentrale
moment er under enhver omstendighet at det her er tale om en positivrettslig regulering,
som det i hvert fall normalt vil være en lovgiveroppgave å oppstille.
(39) I Tverberg, Forbrukerkjøpsloven med kommentarer, side 476, holdes spørsmålet mer
åpent:
"Det kan være tvilsomt hvilke regler som gjelder for forbrukerens plikt til å reklamere
etter at selgerens første forsøk på avhjelp har vært mislykket. Reguleres spørsmålet
direkte av § 27 (eventuelt via henvisningen i § 26 tredje ledd), eller må en eventuell plikt
utledes på ulovfestet grunnlag? Spørsmålet gjelder både den relative og absolutte
fristen. Det er ikke gitt at spørsmålet må løses på samme måten i begge relasjoner.
Verken kjøpslovens eller forbrukerkjøpslovens forarbeider drøfter spørsmålet."
(40) Rettsoppfatningen innenfor entrepriseområdet for tiden forut for den eksplisitte regulering
av reklamasjonsfristen etter mislykket utbedring i de ulike utgaver av Norsk Standard,
trekker også i retning av at det ikke etter et mislykket utbedringsforsøk kan oppstilles
noen ny absolutt reklamasjonsfrist. I Sandvik, Entreprenørrisikoen, side 430, heter det:
"Når byggherren har reklamert i tide over en mangel, kan han også etter at
garantitiden er utløpet, påberope seg at entreprenørens utbedring av vedkommende
mangel er utført på en utilfredsstillende måte."
(41) Da spørsmålet ble regulert i NS 3401, ble løsningen at det ble innført en ny absolutt
reklamasjonsfrist over utbedringsarbeidene. I kommentarutgaven til standarden skriver
Sandvik på side 243:
"For arbeid utført etter overtakelsen, f.eks. kompletterings- eller utbedringsarbeider,
skal fristen likevel regnes fra utførelsen av arbeidet. Dette leder da til at
reklamasjonsadgangen kan holdes åpen nærmest på ubestemt tid hvor entreprenøren
gjør gjentatte, mislykkete utbedringsforsøk. Det er tilstrekkelig at mangelen opprinnelig
er rettidig reklamert, og at en deretter påberoper svikten innen ett år etter hvert
reparasjonsforsøk."
(42) Ved NS 3430 ble den absolutte reklamasjonsfristen forlenget til 3 år, og i standardene
8405 og 8407 er den absolutte reklamasjonsfristen ytterligere forlenget til 5 år. Fortsatt
løper den samme fristen ved mislykket utbedring fra det tidspunkt utbedringen fant sted,
men nå med den modifiksjon at reklamasjonsfristen etter en mislykket utbedring likevel
ikke skal løpe i mer enn ett år utover den opprinnelige fristen. I kommentarutgavene til
disse standardene skriver Marthinussen mfl. (i kommentarutgaven til NS 8407, side 687):
"Dette synes strengt og vil kunne åpne for urimelige løsninger. Byggherren bør derfor
følge nøye med på at totalentreprenøren foretar en reell utbedring."
(43) Poenget i vår sammenheng er likevel at slike absolutte frister vel etter omstendighetene
kan avtales, men vanskelig kan oppstilles av domstolene på fritt grunnlag. 7
(44) Den ankende part og dennes partshjelper har i denne sammenheng sterkt betont den
eksponering forhandlerne vil ha, særlig ved salg av eldre bruktbiler, om det ikke skulle
gjelde en absolutt reklamasjonsfrist også når en mangel tidligere er søkt utbedret. Jeg
understreker imidlertid i denne sammenheng at det klart ikke er rom for en varierende
forståelse av forbrukerkjøpsloven § 27 andre ledd. Det er da heller ikke
reklamasjonsbestemmelsene som reiser særlige spørsmål i denne sammenheng, men
spørsmålet om det i det hele tatt foreligger noen mangel som selgeren svarer for. I Ot.prp.
nr. 44 (2001–2002) om forbrukerkjøp, side 181 fremheves betydningen av at det er tale
om bruktsalg slik:
"Ved salg av brukte varer må man i større grad også trekke inn den konkrete
salgsgjenstandens tilstand, og vurderingen må skje på grunnlag av varens tilstand på
det tidspunktet den selges. Ved salg av bruktbiler kan det ofte være aktuelt å si at bilen
er ment å vare vesentlig lengre enn to år. En annen sak er at kjøperen i større grad må
være forberedt på at mindre deler og lignende svikter uten at dette kjøpsrettslig sett
utgjør en mangel. Ved kjøp av bruktbiler må en i noen grad være forberedt på større
utgifter til reparasjoner, vedlikehold mv."
(45) Så langt er det ikke noe som tilsier at det i forbrukerkjøp skulle gjelde en absolutt
reklamasjonsfrist etter at selger har foretatt en mislykket utbedring av en mangel.
(46) Den ankende part har imidlertid sterkt fremhevet at det samlet sett meget klart fremgår av
forarbeidene til de lover som er gitt til vern av forbrukernes interesser, at den fastsatte
absolutte reklamasjonsfrist løper fra leveringstidspunktet også for den mangel som det er
reklamert over, og som så er søkt utbedret. Sammenhengen i regelverket kan føre til at
uttalelser i forarbeidene til andre lover gitt til vern av forbrukerinteressene, får betydning
for tolkingen av reklamasjonsbestemmelsene i forbrukerkjøpsloven § 27, men
lovgiverviljen måtte da både ha kommet klart til uttrykk, og fremstå som et utslag av mer
prinsipielle overveielser knyttet til vernet av forbrukerinteressene. Jeg kan ikke se at de
påberopte uttalelser i forarbeidene til forbrukerlovgivningen ellers er av en slik karakter.
(47) Når kjøper har reklamert over en mangel, og denne er utbedret, må det fortsatt tas stilling
til hvilke reklamasjonsfrister som skal gjelde for andre feil. Lovgiver har her
gjennomgående valgt den løsning at ved omlevering eller ved levering av en ny
hovedkomponent, gjelder den absolutte reklamasjonsfrist fra omlevering. Den nye fristen
gjelder ikke bare for den feil som førte til omlevering, men gjelder for alle feil, både
opprinnelige og nye. Ved mindre utbedringer gjelder fortsatt det opprinnelige
leveringstidspunkt som utgangspunkt for den absolutte reklamasjonsfrist.
(48) Når denne ulikheten angis, gjøres det oftest uten at det uttrykkelig tas stilling til om det
fortsatt gjelder en absolutt reklamasjonsfrist for mangler som det allerede er reklamert
over. Jeg kan imidlertid ikke se at det er grunnlag for å trekke noen slutning fra dette. I
NOU 1992: 9, side 77, fremheves det dessuten uttrykkelig at den opprinnelige
reklamasjon fortsatt gjelder om mangelen fremdeles er til stede.
(49) Den ankende parts vektlegging av uttalelsene i forarbeidene bygger på den forutsetning at
det også etter et mislykket utbedringsforsøk gjelder en absolutt reklamasjonsfrist. Når
problemstillingen i stedet finnes å være om det gjelder en slik absolutt reklamasjonsfrist,
mister de påberopte uttalelsene fra forarbeidene til dels både relevans og vekt. 8
(50) Samlet sett er det mitt syn at hverken forarbeidene til forbrukerkjøpsloven eller
forarbeidene til de andre lover til vern for forbrukerne, gir tilstrekkelig holdepunkt for at
lovgiver har forutsatt at den opprinnelige absolutte reklamasjonsfrist skal fortsette å
gjelde for mangelsinnsigelser mot selgers utbedringsarbeid knyttet til mangler som det
allerede er reklamert over.
(51) Jeg kan heller ikke se at reelle grunner tilsier at det også etter utbedring skal gjelde en
absolutt reklamasjonsfrist. Det at det ikke gjelder noen slik absolutt frist innebærer ikke at
kjøper kan unnlate å reklamere uten at dette kan få konsekvenser. I Ot.prp. nr. 80 (1986–
1987), sidene 81–82, uttrykkes dette slik:
"Dette innebærer likevel ikke at kjøperen kan vente i det uendelige med å reklamere.
Kjøperen må i alle tilfelle reklamere innen rimelig tid etter at han oppdaget eller burde
oppdaget mangelen, jf. første ledd."
(52) I Ot.prp. nr. 29 (1988–1989) side 87 sies det samme direkte i tilknytning til mangelfull
utbedring:
forbrukeren også må si i fra innen rimelig tid etter at han oppdaget eller burde haat
oppdaget at det fortsatt er mangel etter utført retting."
(53) For forbrukerkjøp synes det nærliggende at forbrukerkjøpsloven § 27 første ledd får
tilsvarende anvendelse når kjøper vil fremme krav basert på at den foretatte utbedring
ikke er kontraktsmessig.
(54) For Høyesterett er det ikke gjort gjeldende at mangelsinnsigelsen er tapt som følge av at
kjøper ikke har reklamert innen rimelig tid fra han ble kjent med eller burde ha blitt kjent
med at utbedringsforsøket hadde vært mislykket, og jeg konkluderer da at ankemotpartens
krav ikke er tapt som følge av manglende reklamasjon.
(55) Jeg kan heller ikke se at ankemotpartens krav er bortfalt som foreldet.
(56) Normalt vil spørsmålet om anvendelse av tilleggsfristen i foreldelsesloven § 10 ikke
komme på spissen når en selger har påtatt seg å utbedre en mangel. Dette vil, om det ikke
er konkrete holdepunkter for en annen forståelse av selgers handlemåte, måtte sees som
en erkjennelse av kravet, jf. foreldelsesloven §§ 14 og 20. Dette er ikke gjort gjeldende i
vår sak, og jeg ser følgelig bort fra dette i det følgende.
(57) Kjøper ble høsten 2005 oppmerksom på rustskader på bilen, og reklamerte overfor selger,
som utbedret manglene i juni måned 2006. Når utbedringen viste seg å være mangelfull –
uegnet til å stoppe videre rustangrep – kan det reises spørsmål om dette må regnes som et
eget mislighold som utløser en ny foreldelsesfrist for å gjøre gjeldende ytterligere krav på
utbedring. Jeg tar ikke stilling til det. Dersom vi tar utgangspunkt i at foreldelsesfristen
begynte å løpe ved levering, utløp foreldelsesfristen 29. november 2006. På dette
tidspunkt var ankemotparten ikke kjent med at bilen fremdeles var beheftet med en
mangel; kjøperen manglet nødvendig kunnskap om kravet. Det følger da av
foreldelsesloven § 10 nr. 1 at fordringen først foreldes 1 år etter at kjøperen fikk eller
burde skaffet seg kunnskap om grunnlaget for kravet. Det er ikke for Høyesterett gjort
gjeldende at ankemotparten hadde eller burde ha skaffet seg slik kunnskap tidligere enn 9
sommeren 2009. Det er også enighet om at foreldelse ble avbrutt ved at Steiner sendte
klage til Forbrukerrådet 7. mars 2010.
(58) Spørsmålet i saken er om tilleggsfristen i § 10 likevel ikke kommer til anvendelse fordi
Steiner i 2005 ble kjent med at bilen hadde en mangel som selger var ansvarlig for. En
slik forståelse har ingen støtte i lovens ordlyd, og det er heller ikke påberopt andre
relevante rettskilder som tilsier en slik løsning. Dersom foreldelse her skulle skje på tross
av at kjøper legger til grunn at selgers utbedring er kontraktsmessig, ville
foreldelsesreglene kunne virke som en felle for kjøper, som ikke hadde noen foranledning
til eller grunnlag for å fremme noe krav mot selger.
(59) Jeg er på denne bakgrunn kommet til at anken må forkastes.
(60) Sakskostnader er ikke påstått, og tilkjennes ikke.
(61) Jeg stemmer for denne
D O M :
Anken forkastes.
(62) Dommer Bårdsen: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med
førstvoterende.
(63) Dommer Noer: Likeså.
(64) Dommer Webster: Likeså.
(65) Justitiarius Schei: Likeså.
(66) Etter stemmegivningen avsa Høyesterett denne
D O M :
Anken forkastes.
Riktig utskrift bekreftes: