HR-1999-465-K - Rt-1999-1411

Sideversjon per 12. des. 2021 kl. 22:09 av FredrikL (diskusjon | bidrag)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Instans: Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse
Dato: 1999-09-14
Publisert: HR-1999-00465-K - Rt-1999-1411 (344-99)
Stikkord: Sivilprosess, Saksomkostninger, Reduksjon av salær
Sammendrag: Saken gjaldt kjæremål over lagmannsrettens salærfastsettelse.
Saksgang: Gulating lagmannsrett - Høyesterett HR-1999-00465K, jnr. 203 og jnr. 204/1999
Parter: I. Advokat Ragnar Falch Paulsen. II. Advokat Ingebjørg Maaland.
Forfatter: Dolva, Oftedal Broch, Bruzelius
Lovhenvisninger: Rettshjelpsloven (1980) §28a, §19, Tvistemålsloven (1915) §98, Barnevernloven (1992) §4-12, §4-21


Saken gjelder to separate kjæremål over lagmannsrettens salærfastsettelse i barnevernssak, jf. rettshjelploven §28a.

Fylkesnemnda for sosiale saker i X fattet 2. desember 1994 vedtak om omsorgsovertakelse av de fire barna til A og B. Vedtaket ble fattet i medhold av barnevernloven §4-12 første ledd bokstav a og d. Omsorgsovertakelsen ble gjennomført.

A og B ble separert i 1996. De inngikk avtale om felles foreldreansvar for samtlige fire barn. Det ble samtidig avtalt at moren skulle ha daglig omsorg for de tre eldste, mens faren skulle ha den daglige omsorgen for det yngste barnet.

Høsten 1996 begjærte foreldrene den daglige omsorgen tilbakeført fra barnevernet, jf. barnevernloven §4-21. Fylkesnemnda for sosiale saker i X tok stilling til begjæringen i vedtak av 3. april 1997. Omsorgsovertakelsen ble opphevet for det eldste barnet, mens den ble opprettholdt for de øvrige.

Hver av foreldrene reiste søksmål for Y byrett med krav om rettslig overprøving av fylkesnemndas vedtak av 3. april 1997. De to søksmålene ble forenet til felles behandling i byretten i medhold av tvistemålsloven §98. Ved Y byretts dom 10. juli 1998 ble fylkesnemndas vedtak opprettholdt.

Begge foreldrene påanket byrettens dom til Gulating lagmannsrett, som stadfestet byrettens avgjørelse i dom av 26. februar 1999.

De ankende parter ble innvilget fri sakførsel for lagmannsretten, jf. rettshjelploven §19 nr. 2. Advokat Ingebjørg Maaland ble oppnevnt som prosessfullmektig for A, mens advokat Ragnar Falck Paulsen ble oppnevnt som prosessfullmektig for B. De samme advokatene hadde også vært oppnevnt som prosessfullmektiger i byretten.

Advokat Maaland innga 10. februar 1999 arbeidsoppgave til lagmannsretten. I arbeidsoppgaven ble det totalt krevd 64.374,50 kroner. Foruten godtgjørelse for reisefravær, ble det krevd godtgjøring for 107,5 arbeidstimer. Av dette ble 83 timer, tilsvarende 46.065 kroner, oppgitt som forberedende arbeid.

I brev av 26. februar 1999 ba lagmannsretten om en nærmere spesifikasjon av det forberedende arbeidet. Slik spesifikasjon ble gitt av advokaten i brev av 3. mars 1999. I brev av 21. mai 1999 varslet lagmannsretten om at den vurderte å redusere salæret fordi det var benyttet lengre tid enn hva som var rimelig og nødvendig. Advokat Maaland innga deretter ytterligere merknader i brev av 28. mai 1999.

Gulating lagmannsrett fastsatte 4. juni 1999 advokat Maalands salær til 53.274,50 kroner inkludert utlegg i saken. Fastsettelsen innebar at salærkravet ble redusert med 11.100 kroner, som tilsvarer godtgjøring for 20 timer.

Advokat Falck Paulsen innga arbeidsoppgave til lagmannsretten den 8. februar 1999. Han krevde 90.012 kroner, hvorav 71.872,50 kroner utgjorde salær. I arbeidsoppgaven ble det oppitt 129,5 arbeidstimer, hvorav 107 timer knyttet seg til arbeid utenom selve rettsmøtene i lagmannsretten.

I brev av 10. februar 1999 ba lagmannsretten om en nærmere spesifikasjon av det forberedende arbeidet på 107 timer. Slik spesifikasjon ble gitt 15. februar 1999 ved at advokaten oversendte en utskrift av egen timeregistrering i saken. I brev av 3. mars 1999 varslet lagmannsretten om at den vurderte å redusere salæret fordi det var benyttet lengre tid enn hva som var rimelig og nødvendig, og at den dessuten vurderte å redusere fremsatt krav knyttet til advokatens kostnader i saken. Advokat Falck Paulsen innga deretter ytterligere merknader i brev av 9. mars 1999.

Gulating lagmannsrett fastsatte 21. mai 1999 advokat Falck Paulsens salær til 49.672, 50 kroner. Fastsettelsen innebar at salærkravet ble redusert med 22.200 kroner, som tilsvarer godtgjøring for 40 timer. Lagmannsretten fastsatt videre honoraret for advokatens utgifter i saken til 12.000 kroner. I arbeidsoppgaven var det krevd 18.140 for slike utgifter, som gjelder utarbeidelse og oversendelse av utdrag i saken.

Advokat Maaland og advokat Falck Paulsen har begge i rett tid påkjært lagmannsrettens salærfastsettelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg.

Kjærende part advokat Maaland har i hovedsak gjort gjeldende:

Ankeforhandlingen i lagmannsretten tok 3 1/2 dag. Saken var i utgangspunktet berammet til fem dager, men ble utsatt med en dag fordi ett av rettens medlemmer ikke nådde fram i tide. Dersom man trekker fra de timene som gikk med som en direkte følge av utsettelsen, er det brukt 16,5 timer på forberedelse til selve ankeforhandlingen. Det er ikke uvanlig å bruke såpass mye tid like før ankeforhandlingen.

På bakgrunn av at det hadde gått over et halvt år siden hovedforhandling i byretten, var det nødvendig å gå forholdsvis grundig igjennom sakens dokumenter på nytt. Det er ført opp 14 timer til gjennomgang av dokumenter, noe som tilsvarer i underkant av to minutter pr. side i saksutdraget.

Det ble videre brukt 6-7 timer på til sammen tre møter med prossesfullmektigen til den andre ankende part. Partene hadde i stor grad sammenfallende interesser.

Ved salærfastsettelsen har lagmannsretten ikke kommentert den begrunnelse for tidsbruken som ble gitt i brev fra advokaten 28. mai 1999.

Det er ikke lagt ned noen påstand i kjæremålet.

Kjærende part advokat Falck Paulsen har i hovedsak gjort gjeldende:

Lagmannsretten har ikke foretatt noen begrunnet vurdering av opplysningene som ble gitt i brev fra advokaten 9. mars 1999.

Beløpsfastsettelsen knyttet til utarbeidelsen av utdraget er i strid med lagmannsrettens faste praksis. Ifølge praksis honoreres utdrag med 2,50 kroner pr. kopiert side. Denne praksisen følges uavhengig av antallet utdrag.

Lagmannsretten tar feil når den ikke regner gjennomgang av byrettens dom, sammen med klienten, som en del av arbeidet for lagmannsretten.

Det er feil av lagmannsretten når den i brev av 3. mars 1999 skriver at samtaler/konferanser med advokat Maaland til sammen utgjør ca 25 timer. I dette timetallet må lagmannsretten også ha inkludert fellesmøter som advokatene hadde med klientene og sakkyndige vitner.

Advokat Falck Paulsen har lagt ned slik påstand:

«1. Lagmannsrettens nedsettelse av salærkrav og av kostnadene til utarbeidelse av utdrag, oppheves.

2. Arbeidsoppgave datert 1999-02-08, godkjennes.»


Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at utvalget har full kompetanse i saken.

Lagmannsretten har ved salærfastsettelsen redusert advokat Maalands salær med 11.100 kroner, som tilsvarer 20 timer. Advokat Falck Paulsens salær ble redusert med 22.200 kroner, tilsvarende 40 timer. Dessuten ble hans utgifter til utarbeidelse og oversendelse av utdrag i saken redusert med 6.140 kroner.

Salærreduksjonene var begrunnet med at tidsforbruk til forberedende arbeid oversteg hva som kan anses som rimelig og nødvendig. Reduksjonen i advokat Falck Paulsens utgifter refererte seg til at advokaten hadde beregnet seg kr 2,50 pr. side for 14 utdrag à 514 sider, samt særskilte oversendelsesomkostninger.

Begge advokater ble varslet om at de nevnte reduksjonene var under overveielse, og begrunnelsen for dem. Advokatene avga uttalelse, og fremførte de innvendinger som nå begrunner kjæremålene. Lagmannsretten har således vurdert disse, og funnet at de ikke rokker ved lagmannsrettens foreløpige standpunkt. Som pekt på i avgjørelser i Rt-1997-250 og Rt-1997-724 med videre referanser til tidligere avgjørelser, vil en tilsidesettelse av den dømmende retts skjønnsmessige vurderinger av hva som er rimelig og nødvendig tidsforbruk, vanskelig kunne komme på tale med mindre skjønnet fremstår som lite rimelig eller uforsvarlig. Det samme gjelder for krav på utgifter som må vurderes konkret. Kjæremålsutvalget finner ikke at lagmannsrettens vurderinger er lite rimelige eller uforsvarlige.

Kjæremålene må etter dette forkastes.

Kjennelsen er enstemmig.


S L U T N I N G :


Kjæremålene forkastes.