HR-1999-21-C - Rt-1999-1248
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1999-08-18 |
| Publisert: | HR-1999-21-C - Rt-1999-1248 (309-99) |
| Stikkord: | Sivilprosess, Advokatrett, Fremleggelse av bevis, Taushetsplikt |
| Sammendrag: | Saken gjaldt begjæring om fremleggelse av brev vedrørende fristberegning i sak med krav om erstatning. Spørsmålet var om kommuneadvokaten var bundet av taushetsplikt ved sin utarbeidelse av brevet som ledd i rådgivning til kommunen. |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1999-00021C, nr. 335/1998 |
| Parter: | Lars G. Ottesen (advokat Bjørn Stordrange) mot Oslo kommune (kommuneadvokaten v/advokat Peter Vagle) |
| Forfatter: | Matningsdal |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §205, §250, §392, Lov om kommunal forkjøpsrett til leiegårder (1977) §11 |
Anke fra Lars G. Ottesen over Borgarting lagmannsretts dom av 1. juli 1998 i sak mot Oslo kommune ble av Høyesteretts kjæremålsutvalg 23. november 1998 henvist til behandling i Høyesterett. I medhold av tvistemålsloven §392 tredje ledd ble det samtidig besluttet at ankeforhandlingen foreløpig skulle begrenses til spørsmålet om det foreligger ansvarsgrunnlag for Oslo kommune.
Saken gjelder krav om erstatning, reist av Lars G. Ottesen, for tap som følge av påstått rettsstridig myndighetsutøvelse i forbindelse med at Oslo kommune benyttet forkjøpsrett til en bygård som var solgt til Lars G. Ottesen på tvangsauksjon i 1993.
I prosesskriv av 30. juni 1999 har advokat Stordrange krevd at ankemotparten legger frem et brev som Oslo kommune, Etat for eiendom og utvikling, skal ha mottatt fra Kommuneadvokaten vedrørende fristberegning e.l. i henhold til leiegårdsloven. Brevet har ikke tilknytning til den aktuelle saken om utøvelse av forkjøpsrett i 1993, men det skal ha foreligget i etatens arkiver på dette tidspunktet. Brevet er omtalt av vitnet Hans Haavind i bevisopptak for Høyesterett, avholdt i Oslo byrett 23. juni 1999.
Oslo kommune har nektet å fremlegge dokumentet. I prosesskriv av 27. juli 1999 fra advokat Vagle ble det anført at dokumentet ikke var noe bevis i ankesaken, og at dokumentet under enhver omstendighet var omfattet av den advokatmessige taushetsplikt.
I prosesskriv av 10. august 1999 har advokat Stordrange fastholdt kravet. Det anføres at dokumentet utgjør et bevis fordi det har betydning for vurderingen av kommunens aktsomhet i 1993. Dokumentet er heller ikke omfattet av advokatmessig taushetsplikt fordi Kommuneadvokaten ved utarbeidelsen av brevet har opptrådt som kommunens ansatte og dermed som en del av den offentlige forvaltningen.
I prosesskriv av 11. august 1999 har Oslo kommune gitt en nærmere redegjørelse for forholdet til tvistemålsloven §250. Det anføres at brevet gjelder en konkret sak fra 1989, og at brevet inneholder en uttalelse om en problemstilling knyttet til fristberegning som nå er regulert i leiegårdsloven §11 etter en lovendring av 20. desember 1991. Brevet omtaler så å si utelukkende Kommuneadvokatens syn på det rettsspørsmål som var forelagt fra Oslo kommune i 1989. Brevet utgjør ikke noe bevis i ankesaken for Høyesterett. Det vises til Skoghøy: Tvistemål, side 606 flg. og Schei: Tvistemålsloven, side 772-773. Det vises dessuten til Rt-1960-1391 og Rt-1996-1560. Det innrømmes likevel at eksistensen av brevet kan være et poeng i relasjon til rettsvillfarelsesspørsmålet i ankesaken, men det anføres at selve innholdet av brevet uansett er uten interesse. Det vises til at rettsvillfarelsens unnskyldelighet må vurderes objektivt og ikke subjektivt, jf. Hagstrøm: Offentlig erstatningsansvar, særlig side 381.
Når det gjelder spørsmålet om advokatmessig taushetsplikt, har Oslo kommune anført at Kommuneadvokaten er underlagt disse reglene selv om man også er en del av den offentlige forvaltningen. I denne sammenhengen er det vist til Høyesteretts kjæremålsutvalgs kjennelse av 6. mai 1985 (Lnr. 169 K/1985) med videre henvisninger.
Forberedende dommer finner det ikke nødvendig å ta stilling til om dokumentet er et «bevis» i saken. Edisjonsplikten i tvistemålsloven §250 gjelder ikke når dokumentet «indeholder noget, som parten efter reglerne om vidnesbyrd vilde være utelukket fra eller fritat for at gi forklaring om». I likhet med Regjeringsadvokaten, jf. Høyesteretts kjæremålsutvalgs kjennelse av 6. mai 1985 (L.nr. 169 K/1985), har kommuneadvokaten etter tvistemålsloven §205 taushetsplikt i relasjon til skriftlige og muntlige råd han har gitt kommunen som part i en sak, jf. Skoghøy: Tvistemål side 556. Kommuneadvokaten er dermed avskåret fra å forklare seg om innholdet av det aktuelle brevet så lenge kommunen ikke fritar for forklaringsplikten. Motparten kan da heller ikke kreve at kommunen fremlegger det aktuelle dokumentet, jf. Høyesteretts kjæremålsutvalgs kjennelse av 29. juni 1999 (L.nr. 353 K/1999, HR-1999-00353 K) med videre henvisninger.
Begjæringen blir etter dette ikke tatt til følge.
S L U T N I N G :
Begjæringen om dokumentfremleggelse tas ikke til følge.