HR-1999-382-K - Rt-1999-1158
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1999-07-23 |
| Publisert: | HR-1999-00382-K - Rt-1999-1158 (274-99) |
| Stikkord: | Sivilprosess, Arbeidsrett |
| Sammendrag: | Saken gjaldt kjæremål over lagmannsrettens avgjørelse vedrørende rett til å stå i stilling under en oppsigelsessak. |
| Saksgang: | Stavanger byrett 22.02.1999 - Gulating lagmannsrett LG-1999-673 - Høyesterett HR-1999-00382K, jnr. 233/1999 |
| Parter: | Stiftelsen The Children's house (advokat Håkon Helle) mot A (advokat Victor Husebø) |
| Forfatter: | Gjølstad, Stang Lund, Bruzelius |
| Lovhenvisninger: | Arbeidsmiljøloven (1977) §61, §63, §66, Tvistemålsloven (1915) §179 |
Saken gjelder kjæremål over lagmannsrettens avgjørelse vedrørende rett til å stå i stilling under en oppsigelsessak.
A ble avskjediget fra sin stilling som rektor ved Stiftelsen The Children's House den 27. februar 1998. A bestred avskjedens rettmessighet og fremsatte krav om rett til å stå i stilling under behandlingen av tvisten, jf. arbeidsmiljøloven §63 femte ledd. Stavanger byrett gav i kjennelse den 7. april 1998 A medhold i kravet, og lagmannsretten stadfestet byrettens avgjørelse i kjennelse av 3. juni 1998.
I dom av 22. februar 1999 fant byretten at avskjeden var urettmessig, men at det var saklig grunnlag for oppsigelse. A har påanket byrettens dom til lagmannsretten.
Under hovedforhandlingen vedrørende tvisten om avskjedens rettmessighet, la saksøkte påny ned påstand om at A måtte fratre sin stilling, og 22. februar 1999 avsa Stavanger byrett kjennelse med slik slutning:
«A fratrer som rektor ved The Children's House under sakens gang med virkning fra og med 1.3.1999.»
A påkjærte kjennelsen til lagmannsretten som 3. juni 1999 avsa kjennelse med slik slutning:
«Byrettens kjennelse oppheves.»
Lagmannsretten opphevet byrettens avgjørelse på prosessuelt grunnlag. Retten var av den oppfatning at såvel trinnhøydeprinsippet som rettskraftsreglene var til hinder for at byretten traff en avgjørelse som avvek fra lagmannsrettens tidligere kjennelse i samme sak.
Stiftelsen The Children's House har påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Kjæremålet er angitt å gjelde lagmannsrettens lovtolking.
Det er i det vesentligste anført at en kjennelse som gir en arbeidstaker rett til å stå i stilling må anses som midlertidig slik at arbeidsgiver har adgang til å kreve at fratredelsesspørsmålet blir påkjent av retten påny. I denne forbindelse er det blant annet vist til Høyesteretts kjennelse i Rt-1989-225.
En tidligere avgjørelse på dette området, har ikke rettskraftsvirkninger som er til hinder for å avsi en ny kjennelse om fratreden. At den forutgående avgjørelsen er stadfestet av lagmannsretten, kan heller ikke hindre en ny prøving i første instans.
Det er nedlagt slik påstand:
«Prinsipalt:
Stavanger byretts kjennelse stadfestes
Subsidiært:
Gulating lagmannsretts kjennelse oppheves
I begge tilfelle:
A betaler saksomkostninger for byrett, lagmannsrett og Høyesteretts kjæremålsutvalg i anledning behandlingen av fratredelseskravet til The Children's House. Omkostningene for byretten utgjør kr 10000,-, for lagmannsretten kr 2000,-, og for Høyesteretts kjæremålsutvalg kr 3000,-.»
Kjæremotparten har tatt til motmæle og anfører at lagmannsrettens lovtolking er korrekt. Byretten er ikke kompetent til å endre den avgjørelse som lagmannsretten har truffet. Kjæremotparten har rett til å stå i stilling til inntil lagmannsretten eventuelt bestemmer noe annet.
Det er nedlagt slik påstand:
«1. Byrettens kjennelse oppheves.
2. The Children's House betaler saksomkostninger vedrørende behandlingen av fratredelseskravet for byrett, lagmannsrett og Høyesteretts kjæremålsutvalg med totalt kr 15000.-.»
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker:
Kjæremålet gjelder lagmannsrettens lovtolking da den opphevet byrettens kjennelse om plikt for arbeidstakeren til å fratre stillingen etter arbeidsmiljøloven §61 nr. 4 annet ledd 3. punktum. Kjennelsen ble truffet i forbindelse med byrettens avgjørelse av selve saken. Lagmannsrettens avgjørelse bygger på den lovforståelse at en tidligere avgjørelse av lagmannsretten under saksforberedelsen som gir arbeidstakeren rett til å stå i sin stilling, avskar byretten fra å prøve spørsmålet påny - etter krav fra arbeidsgiveren - i forbindelse med at hovedspørsmålet ble avgjort.
Utvalget bemerker at den tidligere avgjørelsen om rett for arbeidstakeren til å stå i stillingen var truffet etter arbeidsmiljøloven §66 nr. 3, mens byrettens nå påkjærte avgjørelse er truffet med hjemmel i arbeidsmiljøloven §61 nr. 4 annet ledd i tilknytning til arbeidsgiverens subsidiære påstand om at oppsigelsen var saklig. Utvalget kan ikke se at denne forskjell i hjemmelsgrunnlaget er av betydning for resultatet.
I kjennelsen i Rt-1989-225 uttalte Høyesteretts kjæremålsutvalg at de beste grunner talte for å anse rettens avgjørelser etter arbeidsmiljøloven §61 nr. 4 annet ledd som midlertidige, iallfall i den forstand at arbeidsgiveren senere etter omstendigheten må kunne kreve spørsmålet om fratreden påkjent av retten påny når oppsigelsessaken er bragt inn for ankeinstansen. Dette standpunkt er lagt til grunn i senere avgjørelser, se senest utvalgets kjennelse av 21. april 1999 lnr 227 K/1999 (HR-1999-227-K). I kjennelsen av 21. april 1999 er uttalelsen om midlertidighet mer generell: « ..selv om retten tidligere har avgjort at en arbeidstaker har rett til å stå i eller gjeninntre i stilling etter arbeidsmiljøloven §61 nr 4 annet ledd 1. punktum eller §61 nr 4 tredje ledd, kan arbeidsgiveren senere ta spørsmålet om fratreden opp på nytt i henhold til bestemmelsens annet ledd siste punktum, jf Rt-1989-225.»
Utvalget finner videre grunn til å peke på at i utvalgets kjennelse i Rt-1992-267 ble lagt til grunn at en ikke påkjært - rettskraftig - avgjørelse av byretten om fratreden truffet i forbindelse med hovedsaken medførte at en påkjært lagmannsrettsavgjørelse om fratreden under saksforberedelsen, måtte avvises som gjenstandsløs.
Utvalget legger etter dette til grunn at selv om spørsmålet om fratreden har vært avgjort av en overordnet rett i forbindelse med saksforberedelsen, må den underordnede rett i forbindelse med avgjørelse av selve saken i lys av det som er kommet frem under hovedforhandlingen, på ny kunne ta stilling til spørsmålet såfremt arbeidsgiver krever det. Reelle hensyn tilsier at om retten finner grunnlag for avskjed/oppsigelse, må fratreden kunne bestemmes selv om spørsmålet er vurdert annerledes under saksforberedelsen.
Lagmannsrettens avgjørelse må således oppheves og saken hjemvises på grunn av feil lovtolking.
Saksomkostningsavgjørelsen i anledning kjæremålet til Høyesteretts kjæremålsutvalg bør utstå i samsvar med tvistemålsloven §179 første ledd 3. punktum.
Kjennelsen er enstemmig.
S L U T N I N G :
Lagmannsrettens kjennelse oppheves, og saken hjemvises til lagmannsretten.
Saksomkostningsspørsmålet utstår til den avgjørelse som avslutter saken.