HR-1999-85 - Rt-1999-1892
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1999-12-01 |
| Publisert: | HR-1999-00085 - Rt-1999-1892 (455-99) |
| Stikkord: | Strafferett, Seksuallovbrudd, Straffutmåling |
| Sammendrag: | Saken gjaldt straffutmåling for to menn som sammen hadde forgrepet seg på jente under den seksuelle lavalder. Dissens: 3-2 |
| Saksgang: | Lofoten herredsrett saknr 1998-410 M - Hålogaland lagmannsrett LH-1999-2 og LH-1999-3 M - Høyesterett HR-1999-00085, snr. 41/1999 og snr. 42/1999 |
| Parter: | 1. A (advokat Harald Stabell), 2. B (advokat Arne Meltvedt) mot Påtalemyndigheten (statsadvokat Jenny Pedersen) |
| Forfatter: | Aarbakke, Skoghøy, Bugge, Mindretall: Flock, Bruzelius |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §196, §192, §272, §52, §54, §64 |
Dommer Aarbakke: Ved Lofoten herredsretts dom 10. november 1998 ble B og A begge domfelt for overtredelser av straffeloven §192 første ledd 2. straffalternativ og §196 første ledd. Etter fullstendige anker fra de domfelte avsa Hålogaland lagmannsrett 6. mai 1999 dom med slik domsslutning:
«1. B, f. *.*.1976, dømmes for overtredelse av straffeloven §196 første ledd til en straff av fengsel i 60 - seksti - dager, med 1 - en - dags fradrag for utholdt varetekt.
2. B frifinnes for overtredelse av straffeloven §192 første ledd 2. straffalternativ.
3. A, f. *.*.1977, dømmes for overtredelse av straffeloven §196 første ledd til en straff av fengsel i 75 - syttifem - dager med 1 - en - dags fradrag for utholdt varetekt.
4. A frifinnes for overtredelse av straffeloven §192 første ledd 2. straffalternativ.
5. B og A betaler en for begge og begge for en til C kr 3.460 - kronertretusenfirehundreogseksti.
6. B betaler til C kr 15.000 - kronerfemtentusen.
7. A betaler til C kr 15.000 - kronerfemtentusen.
8. Oppfyllelsesfrist etter pkt 5- 7 er 2 - to - uker fra forkynnelsen av dommen.
9. Saksomkostninger idømmes ikke.»
Ved domsavsigelsen var B i en tidligere dom idømt en ubetinget straff av fengsel i 120 dager for overtredelse av straffeloven §272 (forsikringsbedrageri). Det fremgår av domsgrunnene at lagmannsretten har anvendt straffeloven §64, til tross for at dette ikke er kommet til uttrykk i domsslutningen.
Begge de domfelte har anket over straffutmålingen.
Jeg er kommet til at ankene bør tas til følge slik at straffene gjøres betinget.
En mandagskveld i desember 1997, kjørte de domfelte - som den gangen var henholdsvis 21 år og 2 måneder og 20 år og 8 måneder gamle - rundt i Z sentrum. Der plukket de opp C, den gangen 15 år og 6 måneder gammel. Ungdommene kjente hverandre fra utelivet og ungdomsmiljøet i X - Y - Z-området i Æ. Etter det C har opplyst under etterforskningen, hadde hun tidligere to ganger hatt samleie med A. Kjøreturen
Side:1893
denne kvelden endte ved 23-tiden hjemme hos B, i hans kjellerleilighet i foreldrehuset i Y. I leiligheten så de tre en pornofilm, som blant annet viste seksuelle handlinger mellom to menn og en kvinne. Deretter hadde de to guttene etter tur samleie med C, A to ganger. Guttene visste at C ikke var fylt 16 år. Det er opplyst at C på den aktuelle tiden brukte p-piller. Piken ble kjørt til sitt hjem før midnatt.
Ved straffutmålingen har lagmannsretten lagt til grunn at det på stedet var et ungdomsmiljø med et visst aldersspenn, hvor eldre mannlige ungdommer søkte sammen med yngre jenter, og som var preget av «intens ryktevirksomhet, klikker, trusler og sex». Videre har lagmannsretten lagt til grunn at de domfelte «to mann sterk» påvirket C til å bli med på seksuelle handlinger hun senere angret på. Lagmannsretten har konkludert sine straffutmålingsbetraktninger slik: «Samlet innebærer hendelsesforløpet alvorlig utnyttelse av mindreårig». Lagmannsretten har nevnt at C etter hendelsen og gjennom rettsforhandlingene har hatt en vanskelig tid «i et polarisert ungdomsmiljø», og fremhevet følgende:
«Alminnelig rettsfølelse tilsier at det reageres strengt mot yngre voksne menns utnyttelse av jenter under den seksuelle lavalder og ganske særlig når de som i denne saken opptrer to sammen. Henvisning til at ungdomsmiljøet på stedet bærer dette i seg, gjør det desto viktigere å reagere.»
Jeg finner at lagmannsrettens hentydninger til trekk ved ungdomsmiljøet på stedet og til det tilløpet til «gruppesex» som fant sted innen en tidsramme som var kortere enn én time, vanskelig kan få utslagsgivende betydning ved straffutmålingen. Heller ikke individuelle forhold hos de domfelte eller fornærmede kan få noe å si.
Med utgangspunkt i selve handlingene legger jeg vekt på at fornærmede med sine 15 år og 6 måneder da forgåelsene mot henne skjedde, nærmet seg den grensen for straffbarhet som straffeloven §196 første ledd setter. Det er i denne sammenhengen ikke uten interesse at aldersgrensen hos fornærmede for straffbarhet, i NOU 1997:23 Seksuallovbrudd er foreslått senket til 15 år. I utredningen side 29 har et flertall i utredningsutvalget sammenfattet sitt syn slik:
«Flertallet kan ikke se at tungtveiende hensyn tilsier straffesanksjonering av seksuell omgang med ungdom over 15 år alene på grunn av alder. [...] Utvalget er ikke kjent med erfaringsmateriale som med tyngde tilsier at ungdom over 15 år har et strafferettslig beskyttelsesbehov på grunn av alder alene. Unge over 15 år vil fortsatt ha et godt strafferettslig vern mot seksuelle overgrep, men da etter bestemmelser som verner mer sammensatte interesser. [...] Flertallet kan ikke se at det foreligger omstendigheter som taler for at den seksuelle lavalder skal være høyere i Norge enn i våre naboland Danmark og Sverige.»
Videre legger jeg vekt på at de domfelte og fornærmede i alder befant seg forholdsvis nær anvendelsesområdet for straffeloven §196 fjerde ledd, som gir hjemmel for at straff etter første ledd «kan falle bort dersom de som har hatt den utuktige omgang, er omtrent jevnbyrdige i alder og utvikling». De domfelte var henholdsvis 5 år og 8 måneder og 5 år og 2 måneder eldre enn fornærmede. I Rt-1994-1000 er det gitt
Side:1894
en oversikt over rettspraksis om anvendelse av straffeloven §196 fjerde ledd frem til da. I Rt-1990-1217 hadde Høyesterett tatt «utgangspunkt i holdninger som er utbredt blant ungdom i 1990» og godtatt at en gutt på 19 år og 10 måneder var jevnbyrdig i alder med en pike på 15 år og 8 måneder, altså med en aldersforskjell på 4 år og 2 måneder. I 1994-avgjørelsen er det understreket at aldersforskjellen må være utgangspunktet, men at det må «foretas en samlet vurdering hvor partenes alderstrinn og utvikling kan spille inn». Dette er i samsvar med bestemmelsens ordlyd og lovforarbeider, jf. Innstilling fra Straffelovrådet om Revisjon av straffelovens bestemmelser om forbrytelser mot sedeligheten (1960) side 32, hvor det er uttalt: «Foruten alder vil det altså også være grunn til å legge vekt på partenes utvikling i fysisk og psykisk henseende». I 1994-avgjørelsen ble fjerde ledd anvendt i et tilfelle hvor gutten var 18 år og 2 måneder, mens piken var 14 år og 3 måneder, altså med en aldersforskjell på nær 4 år, men med fornærmede godt under 15 år. - I vår sak er det ikke opplyst noe spesielt om partenes utvikling, bortsett fra at også piken hadde seksuell erfaring.
Så vidt jeg kan se, er det ingen høyesterettsavgjørelser om straffutmåling ved slike overtredelser av straffeloven §196 første ledd som vi står overfor i vår sak. Det kan være grunn til å anta at mørketallet er stort. I NOU 1997:23 Seksuallovbrudd side 28 er knappheten på rettspraksis observert og kommentert slik:
«I rettspraksis er det få rene eksempler på saker som gjelder seksuell omgang med ungdom mellom 15 og 16 år. Tiltale for seksuell omgang med unge over 15 år vil som den store hovedregel bare være ett av flere tiltalepunkter, enten knyttet til samme handling eller flere overgrep begått gjennom flere år mot samme barn.»
Vår sak, hvor tiltalen i første rekke gjaldt voldtekt, er et eksempel på det som er nevnt. De avgjørelser som foreligger, gjelder tilfeller hvor eldre menn eller iallfall aldersmessig modne menn har hatt seksuell omgang med piker under 16 år, og tilfeller hvor det har foreligget andre skjerpende omstendigheter. Jeg nevner likevel at det i Rt-1993-263, hvor gjerningsmannen var 26 år gammel, ble gitt betinget straff for utuktig omgang - som riktignok ikke var samleie - med to piker hvor den ene var 14 år gammel.
Jeg finner at de fengselsstraffer lagmannsretten har fastsatt bør bli stående, men at straffene kan gjøres betinget, med en prøvetid på 2 år, jf. straffeloven §52 - §54.
Jeg stemmer for denne
dom:
I lagmannsrettens dom gjøres disse endringer:
1. I domsslutningen punkt 1: Fullbyrdelsen av fengselsstraffen utsettes etter reglene i straffeloven §52 - §54 med en prøvetid på 2 - to - år.
2. I domsslutningen punkt 3: Fullbyrdelsen av fengselsstraffen utsettes etter reglene i straffeloven §52 - §54 med en prøvetid på 2 - to - år.
Side:1895
Dommer Flock: Jeg er enig med førstvoterende i at det normalt bør reageres med betinget fengselsstraff ved overtredelse av straffeloven §196 første ledd i tilfeller hvor fornærmede er rundt 15 år og domfelte er 5-6 år eldre, slik som i vår sak. Når jeg likevel er kommet til at ubetinget fengselsstraff i dette tilfellet bør opprettholdes, skyldes det at jeg i større grad enn førstvoterende legger vekt på det moment av utnyttelse som etter min oppfatning har vært til stede i denne saken. Etter at fornærmede ble tatt med som passasjer i As bil, endte kjøreturen hjemme i Bs kjellerleilighet hvor han avspilte en pornofilm som viste seksuell aktivitet mellom to menn og en kvinne. Bakgrunnen for de samleier som de domfelte deretter hadde med fornærmede, og hvor de tre til dels var til stede sammen, var de eldre guttenes sterke oppfordringer med utgangspunkt i det som filmen viste.
I lagmannsretten ble de domfelte frifunnet for voldtektstiltalen. Selv om det således må legges til grunn at fornærmede ikke ble tvunget til å ha seksuell omgang med de to domfelte, har de i dette tilfellet tilrettelagt og deretter utnyttet en situasjon hvor straffeloven §196 første ledd er ment å gi fornærmede et vern.
Jeg er etter dette enig med lagmannsretten i at det bør utmåles en ubetinget fengselsstraff. Den straff som lagmannsretten har fastsatt, er imidlertid etter min mening blitt for streng. Jeg stemmer for at straffen settes til fengsel i 30 dager for A og i 24 dager for B.
Dommer Bruzelius: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med annenvoterende, dommer Flock.
Dommer Skoghøy: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende, dommer Aarbakke.
Dommer Bugge: Likeså.
Etter stemmegivningen avsa Høyesterett denne
I lagmannsrettens dom gjøres disse endringer:
1. I domsslutningen punkt 1: Fullbyrdelsen av fengselsstraffen utsettes etter reglene i straffeloven §52 - §54 med en prøvetid på 2 - to - år.
2. I domsslutningen punkt 3: Fullbyrdelsen av fengselsstraffen utsettes etter reglene i straffeloven §52 - §54 med en prøvetid på 2 - to - år.