HR-1999-48-B - Rt-1999-1331
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1999-09-10 |
| Publisert: | HR-1999-00048-B - Rt-1999-1331 (328-99) |
| Stikkord: | Strafferett, Narkotikalovbrudd, Inndragning |
| Sammendrag: | Saken gjaldt spørsmål om fastsettelse av inndragningsbeløp for omsetning av ca. 100 kg hasjisj, ca. 2,05 kg amfetamin, ca. 150 gram heroin og ca. 480 gram kokain, samt obevaring av ca. 27.000 tabletter anabole steroider. Lagmannsretten la til grunn at vinningen i alle fall utgjorde to millioner kroner og fastsatte inndragningen til samme sum. |
| Saksgang: | Moss byrett saknr 1996-860 M - Borgarting lagmannsrett LB-1998-1267 M/03 - Høyesterett HR-1999-00048B, snr. 31/1999 |
| Parter: | [A-mann] (advokat Ole Jakob Bae) mot Påtalemyndigheten (statsadvokat Bjørn K. Soknes) |
| Forfatter: | Matningsdal, Kst dommer Krüger, Bruzelius, Bugge, Aasland |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §34, §162, §162b, §317, §37d, §62, §63, Straffeprosessloven (1981) §321, §325, §38, Legemiddelloven (1992) §24, §31 |
Dommer Matningsdal: Moss byrett avsa 2. mars 1998 dom som for så vidt gjelder A, har slik domsslutning:
«1. A, født xx.xx.1964 dømmes for overtredelse av straffeloven §162, første og tredje ledd, jfr. femte ledd, straffeloven §162, første og andre ledd, jfr. femte ledd, straffeloven §162b, første og andre ledd, jfr. fjerde ledd, legemiddelloven §31, andre ledd, jfr. §24, første ledd og straffeloven §317 første ledd, alt sammenholdt med straffeloven §62 og §63 annet ledd til en straff av fengsel i 12 -tolv- år.
Til fradrag i straffen tilkommer han 478 -firehundreogsyttiåtte- dager for utholdt varetekt.
A, født xx.xx.1964 dømmes til å tåle inndragning til fordel for statskassen av kr. 2.000.000,- tomillioner-, jfr. straffeloven §34, jfr. §37d.»
De to medtiltalte ble idømt henholdsvis 8 og 5 år fengsel. Saken mot en fjerde medskyldig ble skilt ut som egen sak og ble pådømt ved Moss byretts dom av 1. oktober 1996, hvor han ble idømt 6 år fengsel.
De tre domfelte anket dommen til Borgarting lagmannsrett. As anke gjaldt bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet for samtlige tiltaleposter. Anken ble i sin helhet fremmet til ankebehandling, jf. straffeprosessloven §325 jf. §321 annet og tredje ledd.
Borgarting lagmannsrett avsa 12. mars 1999 dom som for så vidt gjelder A, har slik domsslutning:
«1. A, født xx.xx.1964 dømmes for overtredelse av straffeloven §162 første og tredje ledd, jf femte ledd, straffeloven §162 første og annet ledd, jf femte ledd, straffeloven §162b første og annet ledd, jf fjerde ledd, legemiddelloven §31 annet ledd, jf §24 første ledd og straffeloven §317 første ledd, sammenholdt med straffeloven §62 og §63 annet ledd, til en straff av fengsel i 12 - tolv - år.
I straffen fragår 565 - femhundreogsekstifem - dager for utholdt varetekt.
A dømmes til å tåle inndragning til fordel for statskassen av 2.000.000 - tomillioner - kroner, jf straffeloven §34 jf §37d.»
De to medtiltalte ble idømt henholdsvis 7 og 5 år fengsel.
A har anket dommen for så vidt gjelder lagmannsrettens saksbehandling, lovanvendelse og straffutmåling. Inndragningen er også gjort til ankegjenstand. Ved Høyesteretts kjæremålsutvalgs beslutning av 20. mai 1999 ble utelukkende anken over inndragningen tillatt fremmet.
Side:1332
Inndragningen gjelder inntekt oppnådd ved omsetning av narkotika i perioden sommeren 1994 - februar 1996. For lagmannsretten anførte A at da han for 1994 og 1995 var skjønnslignet for et betydelig beløp med grunnlag i uforklarte inntekter, måtte skattebeløpet komme til fradrag i inndragningen - enten krone for krone eller på skjønnsmessig grunnlag. Lagmannsretten viste til at det ikke var hjemmel for å beskatte inntekter som skrev seg fra straffbare forhold. Ved avgjørelsen av inndragningskravet måtte det derfor ses bort fra skattekravet.
Ved vedtak av 7. september 1999 har X ligningsnemnd frafalt skjønnsligningen for begge år. Spørsmålet blir etter dette utelukkende om det kan legges til grunn at A har oppnådd en vinning på minst to millioner kroner, og i tilfelle om det beløpet som er inndratt ved lagmannsrettens dom bør reduseres.
Både for byretten og lagmannsretten nedla påtalemyndigheten påstand om inndragning av to millioner kroner. Begge instanser, som etter de dagjeldende regler var avskåret fra å inndra et større beløp, jf. straffeprosessloven §38 annet ledd 3. punktum, fant det bevist at A minst hadde oppnådd et så høyt beløp. For Høyesterett er det ikke bestridt at vinningen i alle fall utgjorde to millioner kroner, men det er anført at det ikke er grunnlag for å legge til grunn at den var nevneverdig større.
A har anført at inndragningen på skjønnsmessig grunnlag bør reduseres betydelig. Han viser til at han er ubemidlet slik at det vil være urealistisk å innfordre et beløp på to millioner kroner. Et inndragningsbeløp i denne størrelsesorden vil videre virke negativt for hans rehabilitering. I denne sammenheng er det særlig vist til Rt-1996-206 hvor Høyesterett i en sak om omsetning av hjemmebrent inndro kr 250.000 av en vinning på kr 530.000.
Jeg er kommet til at anken over lagmannsrettens skjønnsmessige utmåling av inndragningen må forkastes.
I denne sammenheng viser jeg for det første til at lagmannsrettens bevisvurdering bærer preg av forsiktighet, og av at det - hensett til påtalemyndighetens påstand - ikke var nødvendig å ta uttrykkelig standpunkt til hvor stor vinning A faktisk hadde oppnådd. Om omfanget uttaler lagmannsretten at de kvanta som «utvilsomt» hadde inngått i omsetningen utgjorde ca. 100 kg hasjisj, ca. 2,05 kg amfetamin, ca. 150 gram heroin og ca. 480 gram kokain. Videre er det lagt til grunn at en medskyldig hadde oppbevart ca. 27.000 tabletter anabole steroider for ham, og at bare 5550 av disse tablettene var beslaglagt. Selv om det var mulig at ikke alt var videreomsatt til brukere, konkluderte lagmannsretten med at en vinning på to millioner kroner «i alle fall ikke er for høyt». Denne avgjørelsen er truffet på grunnlag av en omfattende umiddelbar bevisførsel. Selv om Høyesterett har full kompetanse til å prøve bevisene, kan jeg ikke se at Høyesterett har grunnlag for å sette ovennevnte bevisbedømmelse til side.
De forhold A har trukket frem, kan etter min vurdering ikke medføre noen reduksjon av inndragningen. I tillegg til det jeg har uttalt om lagmannsrettens bevisbedømmelse, viser jeg til at A er dømt for en svært alvorlig narkotikaforbrytelse hvor han fremstår som bakmannen i hele sakskomplekset. Det er dessuten hans andre dom for narkotikaforbrytelse idet han i august 1990 ble dømt til fengsel i 4 år og 6 måneder. Lagmannsretten fastslår at forbrytelsen er begått ut fra et rent profittmotiv.
Side:1333
I den aktuelle perioden hadde han et luksusforbruk blant annet i form av kostbare utenlandsreiser. I saker av denne art er det ellers erfaringsmessig vanskelig for politiet å få klarlagt hvor den ulovlige vinningen har tatt veien. Ved et saksforhold som det foreliggende ville det etter min vurdering virke støtende om man benyttet den fakultative adgangen til å nedsette inndragningsbeløpet. Jeg kan heller ikke se at inndragningsdommen vil kunne ha nevneverdige konsekvenser for As rehabilitering.
Jeg tilføyer at saksforholdet i Rt-1996-206 er såpass forskjellig fra den foreliggende saken at det ikke kan legges avgjørende vekt på at inndragningen der ble satt til ca. 50 % av vinningen. For denne saken er Rt-1998-604, hvor Høyesterett i en narkotikasak synes å ha inndratt hele vinningen med én million kroner, mer retningsgivende.
Jeg stemmer for denne
kjennelse:
Anken forkastes.
Kst. dommer Krüger: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.
Dommer Bruzelius: Likeså.
Dommer Bugge: Likeså.
Dommer Aasland: Likeså.
Etter stemmegivningen avsa Høyesterett denne
Anken forkastes.