LB-1998-1267
| Instans: | Borgarting lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1999-03-12 |
| Publisert: | LB-1998-01267 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Moss byrett Nr. M 860/96 - Borgarting lagmannsrett LB-1998-01267 M/03. Anket til Høyesterett, se HR-1999-00048 B. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Statsadvokat Bjørn Soknes) mot 1. A (Forsvarer: Advokat Øystein Storrvik), 2. B (Forsvarer: Advokat Oscar Ihlebæk), 3. C (Forsvarer: Advokat Knut Rognlien). |
| Forfatter: | Lagdommer Wilhelm Omsted (formann), lagdommer Erik Chr Stoltz, kst lagdommer Ole-Erik Øiem, 4 lagrettemedlemmer |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §162, §162b, §317, §34, §37d, §60, §62, §63, §64, Fengselsloven (1958) §41, Straffeprosessloven (1981) §296, Legemiddelloven (1992) §24, §31 |
Tiltalte nr 1 A, - - -gate - - i Fredrikstad, p.t. i varetekt, er født xx.xx.1964. Han er samboende, men har ingen forsørgelsesbyrde. Tiltalte er uten fast arbeid, mottar sosialtrygd og har ingen formue. Han er tidligere straffedømt.
Tiltale nr 2 B, - - -veien - -, Rygge, p.t. i varetekt, er født xx.xx.1964. Han forsørger ett barn. Tiltalte er trygdet og har ingen formue. Han er ikke tidligere straffedømt.
Tiltalte nr 3 C, - - -veien - -, Oppegård, p.t. på soning, er født xx.xx.1954. Han er ugift, har ett barn, men ingen forsørgelsesbyrde. Tiltalte er trygdet. Han er tidligere straffedømt flere ganger.
Ved tiltalebeslutning av 3 oktober 1996 utferdiget av Oslo statsadvokatembeter, rettet under hovedforhandlingen i Moss byrett, ble A, B og C satt under tiltale ved Moss byrett til fellelse etter:
I
Straffeloven §162 første og tredje ledd, jf. femte ledd, for ulovlig å ha ervervet, oppbevart eller overdratt stoff som etter regler med hjemmel i lov er ansett som narkotika og overtredelsen gjelder et meget betydelig kvantum eller å ha medvirket til dette.
Grunnlag er nedenfor beskrevne forhold eller medvirkning til disse:
Nr. 1 A a)
I løpet av høsten 1994 i Rygge i Østfold fra ukjente personer ervervet han for videresalg ca 96 kg hasjisj eller en vesentlig del av dette kvantum.
Nr. 1 A b)
I tiden sommeren 1994 til februar 1996 i Oslo - Akershus - og Østfoldområdet oppbevarte han betydelige mengder narkotika, således:
1. ca. 109 kilo hasjisj.
2. ca. 2,05 kilo amfetamin.
3. ca. 150 gram heroin.
4. ca. 480 gram kokain. eller vesentlig del av dette kvantum.
Nr. 2 B c)
I tiden sommeren 1994 til februar 1996 i Oslo - Akershus - og Østfoldområdet oppbevarte han betydelige mengder narkotika, således:
1. ca. 109 kilo hasjisj.
2. ca. 1,35 kilo amfetamin.
3. ca. 150 gram heroin.
4. ca. 480 gram kokain. eller vesentlig del av dette kvantum
Nr. 1 A d)
I tiden sommeren 1994 til februar 1996 i Oslo - Akershus - og Østfoldområdet overdro han til en rekke personer,
1. ca. 109 kilo hasjisj.
2. ca. 2,05 kilo amfetamin.
3. ca. 150 gram heroin.
4. ca. 480 gram kokain. eller en vesentlig del av dette kvantum.
II
Straffeloven §317 første og tredje ledd, for å ha ytet bistand til å sikre utbytte av en narkotikaforbrytelse for en annen og heleriet anses som grovt på grunn av verdien av utbyttet, art og mengde av det stoff utbyttet knytter seg til og omstendighetene for øvrig, eller å har medvirket til dette.
Grunnlag er nedenfor beskrevne forhold eller medvirkning til dette:
Nr. 2 B
I tidsrommet sommeren 1994 til februar 1996 i Oslo - Akershus - og Østfoldområdet oppbevarte og/eller transporterte og/eller innkrevet han tilsammen minst 1,9 millioner kroner. Pengene var oppgjør for narkotika og ble bl.a. overlevert til A.
III
Straffeloven §162 første og annet ledd, jf. femte ledd, for ulovlig å ha ervervet eller overdratt stoff som etter regler med hjemmel i lov er ansett som narkotika og overtredelsen anses som grov idet det særlig legges vekt på hva slags stoff det gjelder og kvantum, eller å ha medvirket til dette.
Grunnlag er nedenfor beskrevne forhold eller medvirkning til disse:
Nr. 1 A a)
Ved flere anledninger i tidsrommet desember 1994 - januar 1996 i Oslo - Akershus - og Østfoldområdet kjøpte han ca 4 kilo hasjisj og ca 1 kilo amfetamin eller en vesentlig del av dette kvantum.
Nr. 2 B b)
Ved flere anledninger i tidsrommet 1995 - februar 1996 i Oslo - Akershus - og Østfoldområdet kjøpte han ca 4 kilo hasjisj og ca 12 gram heroin eller en vesentlig del av dette kvantum.
Nr. 3 C c)
I løpet av 1995 i Oppegård kommune solgte han ca 12 gram heroin til D.
Nr. 3 C d)
I tiden høsten 1994 til januar 1996 i Oslo og Akershusområdet ervervet han for videresalg:
1. ca. 800 gram amfetamin.
2. ca. 150 gram heroin. eller en vesentlig del av dette kvantum.
IV
Straffeloven §162 første ledd, jf. femte ledd, for ulovlig å ha oppbevart stoff som etter regler med hjemmel i lov er ansett som narkotika eller å ha medvirket til dette.
Grunnlag er nedenfor beskrevne forhold eller medvirkning til dette:
Nr. 3 C
Onsdag 27. mars 1996 på bopel i Oppegård kommune oppbevarte han ca 2 gram amfetamin og ca 4,5 gram hasjisj.
V
Straffeloven §162b første og annet ledd, jf. fjerde ledd, for ulovlig å ha oppbevart stoff som etter regler fastsatt av Kongen er ansett som dopingmiddel og overtredelsen anses som grov idet det særlig legges vekt på hva slags stoff det dreier seg om og kvantum, eller å ha medvirket til dette.
Grunnlag er nedenfor beskrevne forhold eller medvirkning til dette:
Nr. 1 A
I januar 1996 i Rygge kommune oppbevarte han ca 27.000 tabletter Metandrostenolon 5 mg. inneholdende metandienon som er et anabolt steroid oppført på dopinglisten.
VI
Legemiddelloven §31 annet ledd, jf. §24 første ledd, for uten lovlig atkomst å ha brukt narkotika.
Grunnlag er nedenfor beskrevne forhold:
Nr. 1 A a)
I løpet av 1995 til februar 1996 i Østfold brukte han ved flere anledninger kokain.
Nr. 2 B b)
I tidsrommet 1994 - februar 1996 i Østfold brukte han ved flere anledninger heroin.
Nr. 3 C c)
I tidsrommet 1994 - mars 1996 i Oppegård kommune brukte han ved flere anledninger amfetamin, heroin og hasjisj.
VII
Straffeloven §317 første ledd, for å ha skaffet andre del i utbytte av en straffbar handling.
Grunnlag er nedenfor beskrevne forhold eller medvirkning til dette:
Nr. 1 A
Sommeren 1995 i Rygge kommune solgte han en videospiller m/fjernkontroll til D til tross for at gjenstandene var stjålet.
Straffeloven §62 kommer til anvendelse.
Det er i tiltalen tatt forbehold om påstand om inndragning.
Tiltalens poster I og II er uttatt etter ordre fra Riksadvokaten.
Moss byrett avsa 2 mars 1998 dom med slik domsslutning:
1. A, født xx.xx.64 dømmes for overtredelse av straffeloven §162 første og tredje ledd, jfr. femte ledd, straffeloven §162 første og annet ledd, jfr. femte ledd, straffeloven §162b første og annet ledd, jfr. fjerde ledd, legemiddelloven §31 annet ledd, jfr. §24 første ledd og straffeloven §317 første ledd, alt sammenholdt med straffeloven §62 og §63 annet ledd til en straff av fengsel i 12 -tolv- år.
Til fradrag i straffen tilkommer han 478 -firehundreogsyttiåtte- dager for utholdt varetekt.
A, født xx.xx.64 dømmes til å tåle inndragning til fordel for statskassen av kr 2000000,- - tomillioner-, jfr. straffeloven §34, jfr. §37d.
2. B, født xx.xx.64 dømmes for overtredelse av straffeloven §162 første og tredje ledd, jfr. femte ledd, straffeloven §317 første og tredje ledd, straffeloven §162 første og annet ledd, jfr. femte ledd, legemiddelloven §31 andre ledd, jfr. §24 første ledd, alt sammenholdt med straffeloven §62 og §63 annet ledd til en straff av fengsel i 8 -åtte- år.
Til fradrag i straffen tilkommer han 161 -etthundreogsekstien - dager for utholdt varetekt.
3. C, født xx.xx.54 dømmes for overtredelse av straffeloven §162 første og annet ledd, jfr. femte ledd, straffeloven §162 første ledd, jfr. femte ledd, legemiddelloven §31 annet ledd, jfr. §24 første ledd, alt sammenholdt med straffeloven §62 og §63, annet ledd til en straff av fengsel i 5 -fem- år som fellesstraff med Indre Follo herredsretts dom av 14. mars 1997, jfr. straffeloven §64 første ledd.
Til fradrag i straffen tilkommer han 105 -etthundreogfem- dager for utholdt varetekt.
A, B og C har i rett tid anket byrettens dom til Borgarting lagmannsrett. Ved lagmannsrettens beslutning av 27 april 1998 ble samtlige anker henvist til ankeforhandling. As anke gjaldt bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet for postene I a), I b), I d), III a), V, VI a) og VII. Bs anke gjaldt bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet for postene I c), II og III b). Cs anke gjaldt bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet for postene III c) og d.). Lagmannsretten la ved sin beslutning til grunn at ankene fra B og C ikke gjaldt de forhold som de hadde erkjent for byretten.
For lagmannsretten har statsadvokaten den 1 februar 1999 utferdiget ny tiltalebeslutning i overensstemmelse med den rettede tiltalebeslutning slik den forelå for byretten.
Ankeforhandling ble holdt i Sarpsborg tinghus 8 februar til 4 mars 1999. De tiltalte møtte med sine forsvarere og avga forklaring. Det ble avhørt 22 vitner samt 3 sakkyndige vitner. Om bevisførselen vises det for øvrig til rettsboken.
Lagretten ble for tiltalte nr 1, A, forelagt 7 hovedspørsmål og 5 tilleggsspørsmål som alle ble besvart med ja.
Lagretten ble for tiltalte nr 2, B, forelagt 4 hovedspørsmål og 3 tilleggsspørsmål som alle ble besvart med ja.
Lagretten ble for tiltalte nr 3, C, forelagt 4 hovedspørsmål og 1 tilleggsspørsmål som alle ble besvart med ja.
Retten besluttet å legge lagrettens kjennelse til grunn for alle de tre tiltalte.
Det bemerkes at lagretten ble forelagt spørsmål for tiltalebeslutningen i sin helhet, også for de spørsmål vedrørende B og C som ikke var omfattet av lagmannsrettens beslutning om henvisning av deres anker.
A blir etter dette å dømme for overtredelse av straffeloven §162 første og tredje ledd, jf femte ledd, straffeloven §162 første og annet ledd jf femte ledd, straffeloven §162b første og annet ledd jf fjerde ledd, straffeloven §317 første ledd og legemiddelloven §31 annet ledd jf §24 første ledd.
B blir å dømme for overtredelse av straffeloven §162 første og tredje ledd, jf femte ledd, straffeloven §162 første og annet ledd jf femte ledd, straffeloven §317 første og tredje ledd og legemiddelloven §31 annet ledd jf §24 første ledd.
C blir å dømme for overtredelse av straffeloven §162 første og annet ledd jf femte ledd, straffeloven §162 første ledd jf femte ledd og legemiddelloven §31 annet ledd jf §24 første ledd.
Påtalemyndigheten har nedlagt slik påstand:
A født xx.xx.64 dømmes for overtredelse av straffelovens §162 første og tredje ledd, jfr femte ledd, straffelovens §162 første og annet ledd, jfr femte ledd, straffelovens §162b første og annet ledd, jfr fjerde ledd, legemiddellovens §31 annet ledd, jfr §24 første ledd og straffelovens §317 første ledd, sammenholdt med straffelovens §62 og §63 annet ledd til en straff av fengsel i 12 - tolv - år.
Til fradrag i straffen kommer 565 - femhundreogsekstifem - dager for utholdt varetekt.
A dømmes til å tåle inndragning til fordel for statskassen 2000000 - tomillioner - kroner, jfr straffelovens §34 jfr §37d.
B født xx.xx.64 dømmes for overtredelse av straffelovens §162 første og tredje ledd, jfr femte ledd, straffelovens §317 første og tredje ledd, straffelovens §162 første og annet ledd, jfr femte ledd og legemiddellovens §31 annet ledd, jfr §24, første ledd sammenholdt med straffelovens §62 og §63 andre ledd til en straff av fengsel i 8 - åtte - år.
Til fradrag i straffen kommer 241 - tohundredeogførtien - dager for utholdt varetekt.
C født xx.xx.54 dømmes for overtredelse av straffelovens §162 første og annet ledd, jfr femte ledd, straffelovens §162 første ledd, jfr femte ledd og legemiddellovens §31 annet ledd, jfr §24, første ledd, alt sammenholdt med straffelovens §62 og §63 annet ledd til en straff av fengsel i 5 - fem - år som fellesstraff med Indre Follo herredsretts dommer av hhv 14. mars 1997 og 4. november 1998, jfr straffelovens §64 første ledd.
Til fradrag i straffen kommer 258 - tohundreogfemtiåtte - dager for utholdt varetekt.
Forsvareren for tiltalte nr 1 har lagt ned slik påstand:
A anses på mildeste måte.
Forsvareren for tiltalte nr 2 har lagt ned slik påstand:
B anses på mildeste måte.
Forsvareren for tiltalte nr 3 har lagt ned slik påstand:
C anses på mildeste måte.
Lagmannsretten bemerker innledningsvis at saken gjelder et meget omfattende sakskompleks med mange forgreninger. I alt har over 30 personer vært siktet i saken. De fleste av disse har nå fått sine saker pådømt eller avgjort på annen måte, og en del av dem har møtt som vitner i den sak som nå er behandlet av lagmannsretten.
Etterforskningen begynte mot tiltalte A som ble pågrepet 2 februar 1996. D (1. vitne) ble første gang avhørt som vitne den 15 februar 1996, men på bakgrunn av det han da forklarte ble han siktet og varetektsfengslet. Senere ble også de to øvrige tiltalte pågrepet og fenglset; B den 23 februar og C den 27 mars.
Det er Ds forklaringer til politiet som er det sentrale bevis i saken. Bortsett fra noen små beslag som gjelder bruk av narkotika, er det ikke beslaglagt noe av de narkotiske stoffer saken gjelder. D har avgitt i alt 39 forklaringer for politiet, herunder et avsluttende samlet avhør som ble foretatt den 27 og 28 april 1996 der han gjennomgikk og i alt vesentlig bekreftet det han tidligere hadde forklart. Han har deretter avgitt to forklaringer for forhørsretten. Ved det siste av de rettslige avhør var også de tiltalte A, B og C til stede med sine forsvarere. I dette avhøret fastholdt D de politiforklaringer han hadde avgitt. D ble dømt ved Moss byretts dom av 1 oktober 1996. Han benyttet seg da av sin rett til å nekte å avgi forklaring, og hans tidligere avgitte forklaringer ble lest opp. Byretten la disse forklaringer til grunn. Dommen mot D er rettskraftig.
Under ankeforhandlingen forklarte D seg som vitne. Han erklærte i stor utstrekning at han ikke husket de forhold han hadde forklart seg om til politiet, at han ikke ville uttale seg for retten, og at det han har forklart for politiet er helt eller delvis uriktig. Hans forklaringer er etter dette i stor utstrekning blitt lest opp i medhold av straffeprosessloven §296 annet ledd.
Ved straffutmålingen i nærværende sak vil det særlig være de tiltaltes roller og mengden av de stoffer de har hatt befatning med som får betydning. Ved avgjørelsen av hva som i den forbindelse skal legges til grunn vil det gjelde de samme bevisbyrderegler som for avgjørelsen av skyldspørsmålet, jf særlig Rt-1998-1945. Den rimelig og forstandig begrunnede tvil må derfor komme de tiltalte til gode på samme måte som ved spørsmålet om de har begått handlingene, som lagretten har tatt standpunkt til.
Etter den samlede bevisførsel, herunder Ds forklaringer før ankeforhandlingen slik de er opplest for lagmannsretten, legger lagmannsretten følgende saksforhold til grunn:
I 1994 - 1995 foregikk det en betydelig omsetning av narkotika i Østfolddistriktet. En av de sentrale i denne virksomheten var A. Han hadde kontakter som skaffet hasj inn i landet. Dette skjedde ved at større partier ble brakt inn i landet med bil og "droppet" på avtalte steder i nærheten av veien. Som sine medhjelpere hadde A bl a B og D. De brakte hasjpartiet til gjemmesteder og sto også for den videre distribusjon etter As anvisninger. I saken foreligger det opplysninger om to slike større partier, ett på ca 40 kilo og ett på 56 kilo. Opplysningene om disse partiene stammer fra D, og hans forklaringer om dem støttes også av de påvisninger han har foretatt av gjemmesteder.
A drev også med omsetning av andre narkotiske stoffer; heroin, amfetamin og kokain. Disse stoffene fikk han fra leverandører i Osloområdet, og D har gitt en rekke beskrivelser av overlevering, henting, oppbevaring og viderelevering av slike stoffer. D og B var medhjelpere for A også i denne forbindelse. C var en av dem som overtok slikt stoff for videreformidling. I alminnelighet var dette stoff som B og D hadde pakket om og fordelt på mindre poser, men allikevel dreide det seg om betydelige kvanta, ca 50 gram heroin og 50-100 gram amfetamin ad gangen.
Oppgjøret for narkotikasalget gikk til A. Dette fremgår klart av Ds forklaring. For As vedkommende er det foretatt en gjennomgåelse av hans økonomiske stilling for årene 1994 og 1995 som viser at han har hatt meget betydelige inntekter som ikke er oppgitt til beskatning. Han har selv forklart at dette har sammenheng med inntekter av bilsalg og enkelte andre tilfeldige inntektsposter. Lagmannsretten finner det helt klart at det ikke foreligger påviselige kilder for lovlige inntekter som er tilstrekkelige til å dekke hans utgifter som for de to år til sammen utgjør ca 1,6 millioner kroner.
Lagmannsretten er ikke i tvil om den rollefordeling og det opplegg for virksomheten som er beskrevet foran. Ds forklaringer for politiet har på flere punkter latt seg kontrollere, og for Bs og Cs vedkommende foreligger det erkjennelser på noen mindre punkter. Forklaringer fra vitner som har vært siktet i saken støtter også opp om Ds forklaringer om enkelte konkrete forhold. Lagmannsretten viser for så vidt til forklaringer fra vitnene E, F, G og H som alle er dømt i sakskomplekset. Det kan således ikke være tvilsomt at D har villet forklare seg sant for politiet. For lagmannsretten har han konsekvent holdt på at tiltalte A ikke har hatt noe med saken å gjøre, og at alt det han har forklart om denne for politiet er uriktig. Denne forklaringen anser lagmannsretten som helt utroverdig, og det følger også av lagrettens kjennelse at den ikke er lagt til grunn ved avgjørelsen av skyldspørsmålet. Hva som kan være årsaken til at D i retten har fragått sine politiforklaringer på dette punkt finner lagmannsretten det ikke nødvendig å gå nærmere inn på.
Når det gjelder de kvanta de enkelte tiltalte har hatt befatning med, har lagmannsretten foretatt en mer detaljert vurdering der den har lagt til grunn det bevisbyrdeprinsipp som er nevnt foran. Men her er man for det vesentlige henvist til Ds forklaringer om kvantum. Disse har D oppgitt dels ut fra hva de øvrige impliserte har sagt om kvantum, dels har han anslått volum og vekt. For alle disse tilfeller gjelder det at lagmannsretten har lagt det laveste alternativ til grunn. I enkelte tilfeller har D angitt de tiltaltes befatning med stoff i form av annenhånds opplysninger. Disse tilfellene er ikke tatt med i tiltalen. I ett tilfelle, det gjelder C, er Ds angivelse av Cs befatning med 50 gram heroin, funnet såvidt usikker at lagmannsretten har sett bort fra den.
De mengder narkotiske stoffer som saken gjelder, og som lagmannsretten finner det utvilsomt at har inngått i omsetningen, er ca 100 kilo hasj, ca 2,05 kilo amfetamin, ca 150 gram heroin og ca 480 gram kokain. I tillegg til dette kommer en mengde anabole steroider som D oppbevarte for A. Av dette partiet er det beslaglagt 5550 tabletter metandrostenolon. Det samlede partiet har vært betydelig større, og lagmannsretten finner at det må legges til grunn at det har dreiet seg om ca 27000 tabletter.
Ved fastsettelsen av straffen gjelder det her at det dreier seg om en meget betydelig mengde narkotiske stoffer. Heroin, amfetamin og kokain er særlig farlige stoffer. Spredningen av stoffene har vært stor idet det ikke er beslaglagt noe av dem, og etter Ds forklaringer har det vært gjennomført en betydelig omsetning. Det er selvfølgelig en mulighet for at ikke alt er videreomsatt til brukere, men spredningsrisikoen er i så fall fortsatt meget betydelig. Alle tre tiltalte har hatt en helt profesjonell befatning med stoffomsetningen. Av almenpreventive hensyn må det bare av disse grunner utmåles en meget streng straff ved så alvorlige forhold som saken gjelder. Men samtidig må de individuelle hensyn veie atskillig. Særlig gjelder dette for vurderingen av den rolle de enkelte har hatt, og graden av profittmotiv hos den enkelte.
For A gjelder det at han fremstår som organisatoren og lederen av det hele. Det er mulig at han har stått i ledtog med andre, men det er utvilsomt at det er han som har hatt ledelsen av det forhold som etterforskningen har avdekket. For hans del foreligger det et rent profittmotiv, og hans utbytte har vært betydelig. Det må i skjerpende retning tas hensyn til at A er tidligere straffedømt for narkotikaforbrytelse, til fengsel i 4 år og 6 måneder, ved dom av 9 august 1990. Han ble løslatt på prøve den 6 november 1992 med en prøvetid på to år, og de forhold han nå er dømt for er påbegynt i denne prøvetiden. Noen direkte betydning for straffutmålingen får imidlertid ikke dette, idet tiltalebeslutningen er tatt ut etter utløpet av fristen i fengselsloven §41.
A dømmes forøvrig for et heleri og for bruk av kokain, tiltalebeslutningens post VI a) og VII. Disse forhold antas hver for seg å ville ha medført en straff av bøter, og de tas derfor i betraktning som skjerpende omstendigheter ved utmålingen av fengselsstraffen, jf straffeloven §63 annet ledd.
Lagmannsretten finner at straffen for A bør settes til fengsel i tolv år som påstått av statsadvokaten. A har sittet i varetekt i anledning saken i 565 dager som han tilkommer fradrag for, jf straffeloven §60.
Statsadvokaten har også nedlagt påstand om inndragning etter straffeloven §34. Lagmannsretten finner at vilkårene for å bestemme inndragning er oppfylt. Som det fremgår foran, må det legges til grunn at oppgjøret ved narkotikasalget har gått til A. Det er klart at A har oppebåret en vinning som følge av dette. Det er imidlertid usikkert hvor stor denne vinningen er, og den må da fastsettes etter et skjønn. Ved fastsettelsen av vinningen skal det ikke tas hensyn til de utgifter A har hatt for å anskaffe stoffet. Det er hans brutto inntekt ved salget som skal beregnes. Det er heller ikke avgjørende om vinningen helt eller delvis er i behold. Som nevnt hersker det en viss usikkerhet med hensyn til hvor meget av det stoff som er omhandlet i saken, som er blitt omsatt. Men under enhver omstendighet dreier det seg om betydelige mengder, og de uforklarte inntekter A har hatt i løpet av de to år virksomheten har vart, viser også at han har oppebåret betydelige beløp. D forklarer om et beløp i størrelsesorden 800000 eller en million kroner som B har hatt for A ved én enkelt anledning. Dersom man legger til grunn at hele partiet med hasj er solgt, dreier bare det seg etter det som er opplyst om priser pr kilo, om et beløp i størrelsesorden fire millioner kroner. Lagmannsretten finner imidlertid grunn til å utvise betydelig forsiktighet med hensyn til størrelsen av inndragningen. Blant annet vil beløpet være avhengig av hvor store enkeltpartiene er. Med den usikkerhet som foreligger, finner lagmannsretten an vinningen bør anslås til to millioner kroner, som er det beløp statsadvokaten har påstått inndratt. Lagmannsretten finner at dette beløp i alle fall ikke er for høyt. Under de foreliggende omstendigheter finnes vinningen å burde inndras i sin helhet.
Forsvareren har pekt på at A er ilagt en betydelig restskatt som er bygget på hans uforklarte inntekter i 1994 og 1995, og har hevdet at dette skattebeløpet må komme til fradrag i inndragningsbeløpet, enten krone for krone eller på skjønnsmessig grunnlag ved avgjørelsen av om vinningen skal inndras i sin helhet. Lagmannsretten ser dette slik at restskatten bygger på en forutsetning om at det A har oppebåret er i og for seg lovlige inntekter. Noe annet utgangspunkt kunne ligningsmyndighetene heller ikke velge, idet det ville innebære at man la til grunn at han var skyldig i straffbare handlinger. Noe annet alternativ forelå ikke for ligningsmyndightene på dette tidspunkt. Som det fremgår foran har lagmannsretten lagt til grunn at de uforklarte inntekter skriver seg fra straffbare forhold, og det foreligger da ikke grunnlag for å beskatte dem. Det offentliges krav avgjøres i stedet i form av inndragning.
For B gjelder saken befatning med ca 100 kilo hasj, ca 1,35 kilo amfetamin, ca 150 gram heroin og ca 480 gram kokain, som lagmannsretten finner bevist. Også han har hatt en sentral rolle idet han har bistått A både med oppbevaring og til dels også med erverv. Dessuten har han bistått med innkreving av penger for A. Hvor stort beløp dette har dreiet seg om i alt kan være usikkert, men lagmannsretten finner det i alle fall bevist at det dreier seg om beløp på til sammen noe over en million kroner.
Lagmannsrettens flertall, lagdommer Stoltz, kst lagdommer Øie og 3 lagrettemedlemmer, finner at straffen for B bør settes til fengsel i syv år. Flertallet legger vekt på at B synes å være dratt inn i saken av A, og at han har hatt vanskelig for å stå i mot dette. Det må også legges vekt på at han har ligget under for et alvorlig narkotikamisbruk slik at han har vært lett å lede. Det er ikke noe som tyder på at han har hatt noe utbytte av betydning utover at han har fått tilgang på narkotika til bruk.
Lagmannsrettens mindretall, rettens formann og 1 lagrettemedlem, er kommet til at straffen for B bør settes til åtte år i samsvar med statsadvokatens påstand. Det sees da hen til at han blir noenlunde likestilt med D som har hatt en tilsvarende rolle som ham. Videre bemerker flertallet at Bs aktivitet har vært betydelig, og at det for en slik sammenhengende virksomhet som han med åpne øyne har deltatt i, ikke bør legges for stor vekt på at det vanlige profittmotivet mangler.
Den samlede rett finner at forsåvidt B er dømt for bruk av narkotika, tilatlens post VI b), bør dette forholdet tas i betraktning som en skjerpende omstendighet, jf straffeloven §63 annet ledd.
B tilkommer fradrag for utholdt varetekt i 241 dager.
C har fungert som en del av As "salgsapparat", men uten å ha hatt noen annen befatning med denne virksomheten. Lagmannsretten finner det godtgjort at han har hatt befatning med ca 700 gram amfetamin og ca 100 gram heroin. Cs befatning med stoffene har som nevnt vært videresalg. Ds forklaring med hensyn til et parti på 50 gram heroin som han har hevdet at C skulle ha, er for vag til at lagmannsretten finner at det med tilstrekkelig grad av sikkerhet kan bygges på den.
I skjerpende retning må det det tas hensyn til at C tidligere er straffet mange ganger for narkotikalovbrudd. Da forholdene i nærværende sak ble begått, var han prøveløslatt etter soning av Eidsivating lagmannsretts dom av 1 september 1989 der han ble dømt til fengsel i 7 år for grove narkotikaforbrytelser.
Forøvrig gjelder det for Cs vedkommende at han etter de forhold han nå er funnet skyldig i, har pådratt seg to nye dommer, nemlig Indre Follo herredsretts dommer av 14 mars 1997 og av 4 november 1998. Ved disse dommene ble han dømt til fengselsstraffer på henholdsvis ett år og fire måneder og åtte måneder. C sitter for tiden på soning av den førstnevnte dom. Statsadvokaten har nedlagt påstand om at det nå blir utmålt en straff felles for alle tre dommer, jf straffeloven §64. Lagmannsretten er enig i det. Straffen fastsettes til fengsel i fem år i samsvar med statsadvokatens påstand. Ved fastsettelsen av straffen er forholdet i tiltalebeslutningens post VI c) ansett som en skjerpende omstendighet, jf straffeloven §63 annet ledd.
C har sittet varetektsfengslet i anledning alle tre sakene. Han skal derfor gis fradrag for hele denne tiden, jf straffeloven §60 første ledd. Aktor og forsvarer har vært uenige om hvorledes dette fradraget skal komme til uttrykkk. Etter lagmannsrettens oppfatning må hele varetektsfradraget komme til uttrykk i den felles dom som trer istedet for de to øvrige dommer for så vidt angår straffutmålingen. Det blir da tale om for C, ved den fortsatte soning å sone den fellesstraff, som nå er utmålt. Varetektsfradraget settes etter dette til 328 dager.
Saksomkostninger er ikke påstått, og lagmannsretten har ikke funnet grunn til å idømme omkostninger av eget tiltak.
Bortsett fra dissensen vedrørende straffutmålingen for B er dommen enstemmig.
Domsslutning:
1. A født xx.xx.64 dømmes for overtredelse av straffeloven §162 første og tredje ledd, jf femte ledd, straffeloven §162 første og annet ledd, jf femte ledd, straffeloven §162b første og annet ledd, jf fjerde ledd, legemiddelloven §31 annet ledd, jf §24 første ledd og straffeloven §317 første ledd, sammenholdt med straffeloven §62 og §63 annet ledd, til en straff av fengsel i 12 - tolv - år.
I straffen fragår 565 - femhundreogsekstifem - dager for utholdt varetekt.
A dømmes til å tåle inndragning til fordel for statskassen av 2.000.000 - tomillioner - kroner, jf straffeloven §34 jf §37d.
2. B født xx.xx.64 dømmes for overtredelse av straffeloven §162 første og tredje ledd, jf femte ledd, straffeloven §317 første og tredje ledd, straffeloven §162 første og annet ledd, jf femte ledd og legemiddelloven §31 annet ledd, jf §24, første ledd sammenholdt med straffeloven §62 og §63 annet ledd, til en straff av fengsel i 7 - syv - år.
I straffen fragår 241 - tohundreogførtien - dager for utholdt varetekt.
3. C født xx.xx.54 dømmes for overtredelse av straffeloven §162 første og annet ledd, jf femte ledd, straffeloven §162 første ledd, jf femte ledd og legemiddelloven §31 annet ledd, jf §24 første ledd, alt sammenholdt med straffeloven §62 og §63 annet ledd, til en straff av fengsel i 5 - fem - år. Straffen er fellesstraff med Indre Follo herredsretts dommer av 14. mars 1997 og 4. november 1998, jfr straffeloven §64 første ledd.
I straffen fragår 328 - trehundreogtjueåtte - dager for utholdt varetekt.