Rettspraksis.no:Om
Rettspraksis.no har som formål å være en samfunnsnyttig tjeneste ved å publisere rettsavgjørelser og annen informasjon om domstolene, med særlig fokus på Høyesterett.
Vi er et uavhengig medie som arbeider etter Mediefridomslova og Vær Varsom-plakatens regler. Mener du noe som er publisert er uriktig eller på annen måte i strid med god presseskikk, bes du kontakte vår redaktør.
Rettspraksis.no ble lansert på grunnlovsdagen 17. mai 2018 med over 40.000 høyesterettsavgjørelser, men ble raskt saksøkt og du kan lese om Rettspraksis-saken her. Fredrik Ljone er initiativtager og redaktør, og i tillegg til anonyme hjelpere er Håkon Wium Lie og Arthur Cideron sentrale bidragsytere.
Slik ble vi født
Som norske statsborgere har vi alle inngått en stilltiende samfunnskontrakt med staten, der vi bl.a. overlater til myndighetene å lage regler som gir oss rettigheter og plikter. I en rettsstat er det grunnleggende at alle borgere gjøres kjent med hvilke rettigheter og plikter man har, slik at vi kan oppfylle vår del av samfunnskontrakten. Myndighetene har løst sin opplysningsplikt overfor borgerne ved å finansiere oppstarten av en allmennyttig stiftelse (Lovdata) i 1981, som skulle forvalte offentlig rettslig informasjon og være selvfinansierende, samt ved å opprette Domstoladministrasjonen i 2001.
Selv om vi har fri tilgang til de generelle reglene i norsk regeltekst (Grunnloven, Norges lover, forskrifter, provisoriske anordninger), trenger vi også tilgang til rettspraksis for å vite hvordan vi skal forstå disse reglene i mer konkrete tilfeller. Domstolene både tolker rett og skaper rett og gir oss derfor viktig innsikt i forståelsen av innhold og rekkevidde til norsk regeltekst. I Norge har vi dessuten ulovfestet rett, regler som ikke står skrevet i norsk regeltekst, men som skaper de samme plikter og rettigheter. Innsikt i ulovfestet rett får vi først og fremst gjennom rettspraksis og særlig høyesterettsavgjørelser.
- Det er et rettssikkerhetsproblem at informasjon om gjeldende rett ikke er åpent og fritt tilgjengelig for alle, men likevel har ingen gjort noe med det. Før nå.
Lovdata har utspilt sin rolle
Lovdata har gjort en god jobb med å samle sammen offentlig rettslig informasjon og lenket dem sammen, slik at det blir enklere å finne frem. Lovdata har imidlertid glemt både sitt stiftelsesgrunnlag[1] og samfunnsrolle, og oppfører seg som en hvilken som helst kommersiell virksomhet, noe som er særlig betenkelig siden de også har monopol. Dagens virkelighet er at Lovdata har lagt rettspraksis og annen viktig offentlig informasjon bak en betalingsmur. Ved å ta urimelig høye priser, og til tross for unødvendig høye driftskostnader, har de klart å legge seg opp en betydelig formue og har over 40 millioner kroner i banken/fond/verdipapirer[2]. Lovdata har dermed misbrukt tilliten og utspilt sin rolle.
Pressen hindres innsikt
Domstoladministrasjonen prøver etter beste evne å organisere driften av domstolene våre. Norsk presse har et særlig ansvar for å kontrollere domstolenes virksomhet, da maktfordelingsprinsippet gjør at domstolene drives uavhengig av myndighetenes innflytelse. Pressen har imidlertid begrenset tilgang til rettspraksis og saksdokumenter, for Domstoladministrasjonen begrenser innsikten gjennom sin pressetjeneste[3]. Det innebærer at pressen bare har tilgang til et lite og tilfeldig utvalg av rettspraksis og saksdokumenter for de siste 3 mnd. Pressen er dermed satt i en posisjon hvor de ikke kan leve opp til sitt samfunnsansvar som kontrollør av domstolenes virksomhet. Hvordan skal vi da vite om domstolene praktiserer likhet for loven?
- Dagbladet avslørte den 19. mai 2018 at domstolene forskjellsbehandler kvinner og menn og gir ulik straff for samme forhold, i sin artikkel "Ulikhet for loven"[4]. Grunnlaget var gjennomgang av rettsavgjørelser. Innsikten i de aktuelle rettsavgjørelsene burde vært mulig med noen tastetrykk, men det skulle vise seg å være en jobb som tok flere måneder[5].
- Når både myndighetene, domstolene og Lovdata svikter, må noen gjøre noe med det!
Norges loWWWer
Historien har vist at noen ganger er det nødvendig å aksjonere for å få til endring. Norges loWWWer[6] var i 1994 en aksjon mot at man måtte betale for å lese Norges Grunnlov og Norges lover på internett. En dugnadsgjeng gikk derfor sammen, kopierte lovene og la dem ut på en åpen nettside, slik at alle fikk fri tilgang. Myndighetene innså at slik kunne vi ikke ha det og ett par år senere åpnet Lovdata opp betalingsmuren. Rettspraksis.no er både inspirert av denne aksjonen og har med seg hjelpere som deltok den gangen.
Trang fødsel
Vi er noen privatpersoner, en dugnadsgjeng, som lenge har forundret oss over hvorfor ikke alle har fri tilgang til rettsavgjørelser. Enkelte av oss har gjennom flere år forsøkt å gjøre noe med det, men møtt motstand både hos Domstoladministrasjonen og myndighetene. Vi ga likevel aldri opp og har nå klart å samle sammen 41 006 høyesterettsavgjørelser fra perioden 1836 til 2018 og publisert dem fritt tilgjengelig for alle her på Rettspraksis.no.
Og sånn kom Rettspraksis.no til verden.
Nå er det opp til det norske folk, pressen, myndighetene og Norges Høyesterett om Rettspraksis.no skal stenges ned eller støtte vår aksjon for et opplyst samfunn med fri tilgang til offentlig informasjon!
Kontakt
- Mediekontakt:
- Håkon Wium Lie
- haakon@wiumlie.no
- Tlf. 901 92 217
- Redaktør:
- Rettspraksis.no v/Fredrik Ljone
- Elvebakken 26
- 5067 Bergen
Send oss e-post ved å bruke kontaktskjemaet.